Innlegg i forbindelse med lansering av boken ”Rett og Slett” på Høyenhall skole (10. klasse) 5. april 2006.

Statsråd Karita Bekkemellem, Barne- og likestillingsdepartementet:

Sjekkes mot framføring!

Tusen takk for at jeg fikk komme hit og treffe dere! Det er en glede for meg å få snakke med så mange flotte ungdommer! Jeg har skjønt at dere har menneskerettigheter på timeplanen. Det er et viktig tema, og det er spesielt interessant for dere unge.

Vi skal ikke gå så langt tilbake i historien for å finne at barn og unge måtte tie stille og høre på de voksne. Det var ikke plass til barn og unges synspunkter og erfaringer. Barn og unge måtte pent finne seg i at voksne bestemte for dem. I dag er det annerledes. Dagens unge er blant annet kalt forhandlingsgenerasjonen. Det betyr at ungdom får lov til å komme med sine ønsker og krav overfor foreldrene og andre voksne. Ungdom vil jo gjerne tøye grensene litt, og dere har antakelig hatt mange diskusjoner på hjemmebane. Dere har sikkert også opplevd at dere må argumentere og forhandle med foreldrene deres om løsninger. Noen krav blir innfridd, andre blir ikke innfridd. Poenget er at det er lov å komme med meninger, og dere har rett til å bli hørt på og tatt på alvor.

Barn og unges rett til å bli hørt på og tatt på alvor er ikke bare noe som er opp til den enkelte familie, eller den enkelte skoleklasse. Det er fastsatt i norsk lov, og gjelder i alle sammenhenger. FNs barnekonvensjon har en bestemmelse – artikkel 12 – der det heter at barn har rett til å si sin mening i alt som vedrører dem, og barnets mening skal tillegges vekt. Hele barnekonvensjonen ble gjort til norsk lov i 2003. Det betyr at dere kan vise til barnekonvensjonen og artikkel 12 dersom dere synes at dere ikke er blitt tilstrekkelig hørt på. Det gjelder hjemme, på skolen, i organisasjoner dere måtte tilhøre, i fritidsklubben og i nærmiljøet ellers.

Jeg er veldig spent på om dere opplever at det er sånn i virkeligheten. Det håper jeg diskusjonen her i dag vil si noe om.

Det er ikke bare retten til å bli hørt som følger av barnekonvensjonen. Konvensjonen gir barn og unge hele 42 rettigheter, fra retten til ikke-diskriminering, retten til informasjon, retten til utdanning og en forsvarlig levestandard, og retten til beskyttelse mot misbruk, bare for å nevne noen. I Barne- og likestillingsdepartementet har vi for kort tid siden laget en plakat med alle artiklene i barnekonvensjonen. Den ble blant annet sendt til alle skoler, og meningen er at den skal henges opp i alle klasserom. Jeg har med meg et klassesett til dere, slik at dere også kan ha den hjemme eller andre steder dere synes den passer.

Dere skal få presentert en bok her i dag som også tar for seg alle rettighetene i barnekonvensjonen. Mariann Youmans har beskrevet disse rettighetene og satt dem inn i en sammenheng som dere vil kjenne dere igjen i. Jeg vil benytte anledningen til å takke Mariann for den jobben du har gjort. Det er blitt en flott bok!

Til slutt vil jeg komme med en oppfordring til dere. Rettighetene i barnekonvensjonen betyr noe for hver enkelt av dere direkte. Bruk konvensjonen i hverdagen deres! Men konvensjonen betyr også noe for andre unge, både her i Norge og i verden for øvrig. Mange barn og unge har det vanskelig, de kan ha funksjonshemminger, de kan ha dårlig råd, de kan bo på institusjon i stedet for hjemme hos foreldrene sine, eller de kan bo i en del av verden der det er krig og konflikt. Uansett er det viktig at barn får lov til å utfolde seg. Vi har alle et ansvar for å si fra, og foreta oss noe når vi skjønner at noen har det vanskelig og opplever hindringer. Gjør dere godt kjent med barnekonvensjonen og menneskerettighetene, og bruk dem!