Statssekretær Krishna Chudasama, Barne- og likestillingsdepartementet

Trondheim Døveforening

Trondheim, 27. april 2006

Sjekkes mot framføring

Kjære alle sammen!

Jeg setter stor pris på å få komme hit til Trondheim Døveforenings seminar. Jeg vil aller først få presisere at hovedansvaret for Regjeringens politikk for personer med nedsatt funksjonsevne, herunder arbeidet for tilgjengelighet og regelverket mot diskriminering av funksjonshemmede ligger under Miljøverndepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Men flere departementer har delansvar. Mitt fokus vil være på Barne- og likestillingsdepartementets ansvar: Nemlig etableringen av Likestillings- og diskrimineringsombudet og nemnda, som startet sitt virke 1. januar 2006.

Dette nye ombudet håndhever arbeidsmiljølovens likebehandlingskapittel, som også omfatter personer med nedsatt arbeidsevne, og skal være en pådriver for likebehandling av funksjonshemmede i arbeidslivet. Ombudet kan få sitt ansvarsområde utvidet til alle samfunnsområder dersom Syse-utvalgets forslag til lov om rettslig vern mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne blir vedtatt.

Regjeringen har som målsetting å få vedtatt en anti-diskrimineringslov for beskyttelse av personer med nedsatt funksjonsevne.

Syse-utvalget la i mai 2005 fram forslag til en lov om forbud mot diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne – diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Formålet er å sikre likeverd og fremme like muligheter til samfunnsdeltakelse for alle uavhengig av funksjonsevne, og å hindre diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne.

Syse-utvalget var opptatt av at diskriminerings- og tilgjengelighetsloven må inneholde særlig plikt til tilrettelegging for mennesker med nedsatt funksjonsevne både på generelt og individuelt plan. Utvalget foreslår derfor at både offentlige og private virksomheter rettet mot allmennheten, har plikt til å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon. Dette innebærer at de fysiske forholdene skal tilrettelegges slik at flest mulig kan benytte seg av virksomhetens hovedfunksjoner. Dersom plikten til tilrettelegging ikke oppfylles, skal det ifølge utvalget regnes som diskriminering dersom en person med nedsatt funksjonsevne rammes av den manglende tilretteleggingen.

Utvalget mener også at personer med nedsatt funksjonsevne skal sikres rimelig individuell tilrettelegging i arbeidsliv, i skole- og utdanningsinstitusjoner, barnehager og offentlige tjenestetilbud av varig karakter for den enkelte.

Lovforslaget dekker alle samfunnsområder – på samme måte som likestillingsloven og lov om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion mv. (diskrimineringsloven). Et lovvedtak vil derfor innebære en klar utvidelse av diskrimineringsvernet sammenlignet med dagens diskrimineringsvern i arbeidsmiljøloven – som er begrenset til arbeidslivets område.

Forslaget har vært på offentlig høring og er nå under oppfølgning i Arbeids- og inkluderingsdepartementet, og kan bli en realitet i løpet av kort tid.

Syse-utvalget har foreslått at loven om rettslig vern av personer med nedsatt funksjonsevne skal håndheves av det nye Likestillings- og diskrimineringsombudet og nemnda – sammen med øvrige diskrimineringslover.

Hva er så dette felles ombudet? Hvorfor er det opprettet? Hvordan skal det arbeide?

Det er store likhetstrekk i metodikk og virkemidler i arbeidet for likestilling og mot diskriminering uavhengig av diskrimineringsgrunn. Et felles ombud gjør det enklere å dele erfaring og trekke lærdom på tvers av diskrimineringsgrunner. Kompetanse fra arbeid med diskrimineringsgrunner som har lang historikk kan anvendes i oppbygging av arbeidet med nyere diskrimineringsgrunner som er mindre utredet.

Et felles ombud bidrar også til en harmonisering av håndhevingen av diskrimineringslovverkene. Felles håndheving er også et svært godt utgangspunkt for å kunne vurdere behovet for ytterligere harmonisering av diskrimineringslovene – og for å kunne utrede behovet for et enhetlig og dekkende lovvern for alle diskriminerte grupper.

For arbeidsgivere, utdanningsinstitusjoner og andre som trenger veiledning og bistand om diskrimineringsforbud og hvordan mangfold og likestilling aktivt kan fremmes, vil det være en fordel å kunne forholde seg til ett organ. Det samme gjelder for enkeltpersoner som mener seg diskriminert.

Ikke minst vil det være en fordel for grupper som opplever diskriminering på flere grunnlag – såkalt multippel diskriminering. Kvinner fra etniske minoriteter er en utsatt gruppe, kvinner med nedsatt funksjonsevne er en annen gruppe. Jeg vet at man innenfor de funksjonshemmedes organisasjoner i stor grad har valgt å fokusere på de spørsmål som er felles for alle funksjonshemmede, med det resultat at mer kjønnsspesifikke spørsmål har blitt noe nedprioritert. Jeg tror dette er i ferd med å endre seg. Som statssekretær for departementet med hovedansvar for likestilling mellom kjønnene kan jeg ikke få understreket tilstrekkelig betydningen av å integrere kjønnsperspektivet i all planlegging, budsjettlegging, evaluering osv. Dette behovet gjelder ikke bare i offentlig virksomhet, men også i privat sektor og i frivillig sektoren.

Men tilbake til ombudet: Ombudet og nemnda opprettes med hjemmel i den nye diskrimineringsombudsloven som ble vedtatt av Stortinget i mai 2005. Ombudet og nemnda er faglig uavhengige, men er administrativt underlagt Barne- og likestillingsdepartementet. Alle diskrimineringsgrunnlag – kjønn, religion, livssyn, hudfarge, nasjonal eller etnisk opprinnelse, politisk tilhørighet, seksuell orientering, funksjonshemming og alder – skal sikres oppmerksomhet hos det nye ombudet.

Likestillings- og diskrimineringsombudet har både en lovhåndhever og en pådriverrolle:

Ombudets lovhåndheverrolle innebærer å avgi uttalelser i klager om brudd på lover og bestemmelser under ombudets virkeområde, og å gi råd og veiledning om dette regelverket.

Den som mener seg diskriminert skal kunne legge fram saken for ombudet, som vil be om opplysninger fra begge parter og foreta en objektiv vurdering av saken og avgi en uttalelse om hvorvidt diskriminering har foregått. Ombudets uttalelse kan klages inn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda.

Ombudet har dessuten plikt til å gi veiledning i diskrimineringssaker som omfattes av andre regler enn de ombudet håndhever.

Ombudet skal også påse at norsk rett og forvaltningspraksis samsvarer med de forpliktelser Norge har etter FNs kvinnekonvensjon og FNs rasediskrimineringskonvensjon.

Ombudets pådriverarbeid skal bidra til økt likestilling i samfunnet som helhet. Ombudet skal ha en rolle som premissleverandør for utformingen av politikken på området. Ombudet skal videre drive opplysningsarbeid rettet mot allmennheten, og tilby støtte og veiledning til offentlige instanser, private og frivillige som arbeider for likestilling og mot diskriminering. For eksempel kan en arbeidsgiver søke råd og veiledning om hvordan vedkommende skal unngå diskriminering og legge arbeidsplassen til rette for personer med nedsatt funksjonsevne..

Ombudet skal også overvåke art og omfang av diskriminering, og bidra til å utvikle kompetanse og formidle kunnskap om likestilling.

Likestillings- og diskrimineringsnemnda skal behandle de uttalelser av ombudet som blir klaget inn for nemnda eller som nemnda selv ber seg forelagt. Nemndas avgjørelser i saken er bindende for partene. Nemnda har myndighet til å ilegge den diskriminerende parten tvangsmulkt inntil den diskriminerende handlingen stanser.

Dette var et kort overblikk over regjeringens målsettinger for arbeidet med personer med nedsatt funksjonsevne, og litt særskilt om arbeidet med ikke-diskrimineringslovverk og Barne- og likestillingsdepartementets ansvar i denne forbindelse: Håndhevingsapparatet – ombudet og nemnda.

Apparatet trådte i virksomhet fra 1. januar 2006. Jeg håper dere vil samarbeide med dette apparatet og bidra til at dets tilbud blir kjent her i lokalmiljøet i Trondheim - både for enkeltpersoner som opplever seg diskriminert på grunn av nedsatt funksjonsevne og for instanser som trenger råd og veiledning om hvordan man unngår diskriminering på grunn av funksjonsevne.

Husk at ved å klage inn saker for ombudet kan man bidra til å avdekke og dokumentere diskriminering, og bidra til økt kunnskap om diskrimineringens art og omfang!

Takk for oppmerksomheten!