Innlegget tar utgangspunkt i Nordisk Ministerråd sin redegjørelse om ”Integrering av jämställdhet i det nordiska samarbetet”

Av barne- og likestillingsminister Karita Bekkemellem

Sjekkes mot fremførelse

Kjære nordiske kolleger, parlamentarikere, inviterte gjester, mine damer og herrer – det er en stor glede for meg – på vegne av Nordisk Ministerråd for likestilling – å legge fram for Nordisk Råd den første rapporten om integrering av likestilling i det nordiske samarbeidet.

Rapporten som dere alle har fått, viser at denne type rapportering av det nordiske samarbeidet er viktig for å vise progresjon, stillstand eller tilbakegang i likestillingsarbeidet.

Vi kan være stolte av at vi har samarbeidet om likestilling i over 30 år, og i Norden er likestilling en demokratisk hjørnestein. Likestilling skaper samhold, tilhørighet og deltakelse i samfunnet.

I 2006 står likestillingssamarbeidet foran nye utfordringer. Norden er blitt en del av en sammenvevd globalisert verden. Vi i Norden utfordres fra alle kanter i forhold til verdier, velferdsordninger og styresett. Likestilling kan ikke tas for gitt, vi må hver dag og i alle sammenhenger kjempe for at makt og innflytelse fordeles likt og rettferdig mellom kvinner og menn.

Ungdom og likestilling må stå sentralt i den nordiske likestillings- og velferdspolitikken framover. Barn og ungdom formes ikke bare av å leve opp i våre velorganiserte, oversiktige og fredlige samfunn. De påvirkes av en globalisert, kommersialisert og flerkulturell verden, med store synlige motsetninger. Likestillingspolitikken skal fange opp det mangfoldet som finnes, og gi barn og unge som vokser opp de verdier vi ønsker skal prege samfunnet og enkeltindividet.

Likestillingspolitikken i Norden må også omfatte menn – i alle aldre, fra alle samfunnslag og fra alle kulturer. Det må skapes nye allianser for å kunne møte samfunnets og framtidens utfordringer blant annet med økt omsorgsbehov. Vi må legge til rette for at foreldre – av begge kjønn – skal ha omsorgsoppgaver – og samtidig kunne delta i arbeidsliv og i det politiske liv. Alle arenaer i samfunnet må gi rom for likestilling og det mangfold vi dermed får i våre nordiske befolkninger. Vi er nemlig svært rike på allsidige menneskelige ressurser – fra Finland i Øst til Grønland i Vest, og Svalbard i Nord til Danmark i Sør.

Likestilling er ingen oppgave vi noen gang kan regne med at er løst! Vi må hele tiden endre oss i takt med endringer i det enkelte nordiske land, i Norden som et hele, og ikke minst med endringer i verden. Norden har felles nytte av å stå sammen. Det har vi gjort blant annet ved å integrere likestilling i all virksomhet. Men å integrere betyr ikke å glemme å arbeide aktivt. Å integrere betyr at mange flere må arbeide med likestilling – hver dag innen alle samfunnsområder – i alle private og offentlige virksomheter og – i alle hjem, av alle kvinner og menn!

Nordisk Ministerråd og Nordisk råd har et spesielt ansvar for at likestilling er integrert i den virksomheten som foregår i nordisk regi, hos alle oss som er representert i denne forsamlingen, i sekretariatets daglige drift i København og i alle informasjonskontorer og nordiske institusjoner.

Dessverre viser kartleggingen av integrering av likestilling i Nordisk Ministerråd og deres institusjoner, at mye gjenstår:

• Ministerrådet for Fiske, jordbruk, næringsmiddel og skogbruk (MR-FJLS) – er det eneste med en likestillingsplan
• ·
• MR-lov (lovsamarbeid) MR-U (utdanning og forskning), MR-A (arbeidsmarked og arbeidsmiljø), MR-M (miljø) har omtalt likestilling i sine samarbeidsprogram
• ·
• De seks øvrige MR kan ikke vise til noen likestillingsplaner, enkelte har ikke en gang diskutert spørsmålet om en slik plan!

Tenk dere at over 50 prosent av Ministerrådene – i det vi kaller det likestilte Norden – ikke en gang har diskutert likestillingspolitikk i forhold til sine ansvarsområder. Dette gjør meg faktisk litt nedstemt, og som likestillingsminister kan jeg på ingen måte godta at det skal fortsette slik.

Situasjonen er like ille for de nordiske institusjonene, men dem vil jeg ikke omtale mer utførlig nå.

Dette må vi som politikere gjøre noe med! Vi må kunne kreve økt bevissthet og konkret handling for å tydeliggjøre den felles nordiske likestillingspolitikken!

Vi må finne frem hva som kan være årsak til den manglende interessen for likestilling i de nordiske institusjonene. Hva skyldes dette?

Er de ulike samarbeidsområdene og institusjonenes eget arbeid så viktig at likestilling ikke kan diskuteres? Tror man at det kommer av seg selv?

Kan det være slik at man ikke forstår at aktiviteter og virksomheter har et kjønnsperspektiv? At virksomheten en selv driver er likestillingsnøytral?

Kan manglende rapportering fra de nordiske organ og institusjoner skyldes mangel på pålitelig rapportering? At det er vanskelig å få fram data om likestilling?

Ingen forklaring – absolutt ingen forklaring - er god nok for ikke å tenke likestilling. Likestilling er en av de viktigste verdiene i våre demokratier, likestilling er grunnlaget for full deltakelse på alle arenaer av begge kjønn, og bruk av alle menneskelig tilgjengelige ressurser må være fremme i alle samfunnssektorer og dermed i alle våre nordiske samarbeidsområder.

Vi må kunne pålegge hele det nordiske samarbeidet å innføre enhetlig og etterrettelig likestillingsrapportering. Vi må kunne kreve at alle aktiviteter innen alle MR og i alle nordiske institusjoner har et likestillingsperspektiv, en analyse av om virksomheten har konsekvenser for hvordan deres virksomhet bedrives og virker på kvinner og menn, gutter og jenter. Dette må for øvrig også gjelde Nordisk Råd.

Mine damer og herrer - vi burde alle vite at all menneskelig virksomhet også handler om likestilling!

Takk for oppmerksomheten.