KJØNN OG LØNN

Av Karita Bekkemellem,
barne- og likestillingsminister Sjekkes mot fremførelse!

Hvorfor har menn fortsatt de feteste lommebøkene? Vi må utvikle tiltak som kan lukke det kjønnsbaserte lønnsgapet. Regjeringens likelønnskommisjon har fått oppdraget, og den er i gang med arbeidet.

Vi som arbeider for full likestilling vil gjerne tro at urettferdige kjønnsforskjeller sakte men sikkert vil forsvinne. Hvert år tar stadig flere kvinner høyere utdanning. I dag er nesten like mange kvinner som menn i jobb. Derfor vil vi stadig komme nærmere reell likestilling mellom kvinner og menn. Tror vi.

De ferske ligningstallene, som Aftenposten presenterte søndag, viser oss en annen virkelighet: Kvinners inntekt ble hengende enda lenger etter menns inntekt i 2005. Gjennomsnittlig tjente men 288.988 kroner i fjor. Gjennomsnittskvinnen måtte ta til takke med 161.032 kroner. Hvorfor er det slik i et av verdens mest likestilte land?

Økonomisk uavhengighet

Økonomisk uavhengighet er en vesentlig forutsetning for reell likestilling mellom kjønnene. Når vi dessuten vet at kvinner investerer mye i lang universitetsutdannelse, er det helt urimelig at de ikke får større uttelling for innsatsen.

Regjeringen gjør noe med denne uheldige utviklingen. Vi vil ha en arbeidslivspolitikk der likestilling og likelønn står sentralt. Derfor nedsatte vi en likelønnskommisjon i sommer. Den skal jobbe frem gode tiltak for å redusere lønnsgapet mellom kjønnene.

Likelønnskommisjonen skal ikke undersøke kjønnsforskjeller i inntekt, men i timelønn. Tall for inntekt forteller oss ikke hvor mye den enkelte må jobbe for inntekten. Tallene skiller heller ikke mellom arbeidsinntekt og for eksempel aksjeutbytte.

Ulike valg.

Noe av inntektsforskjellen kan forklares ved at menn og kvinner velger forskjellig når det gjelder arbeidstid. I likestillingsvedlegget til årets statsbudsjett ser vi at kvinner og menn har ulik yrkesdeltagelse. Særlig i familier med små barn er kjønnsforskjellene store. Mor tar ut mesteparten av fødselspermisjonen og reduserer sin arbeidstid for å kunne kombinere familie og arbeid. Så lenge mange kvinner velger å jobbe deltid, tjener de også mindre.

Men ulikheter i valg av arbeidstid forklarer ikke alt. Også heltidsarbeidende yrkeskvinner får mindre i lønningsposen enn sine mannlige kolleger.

Likelønnsarbeidet er i gang.

For å lukke dette urettferdige lønnsgapet har Regjeringen gitt likelønnskommisjonen en krevende utfordring: Den skal ikke bare å beskrive lønnsforskjellene mellom kvinner og menn, men også levere forslag til konkrete tiltak for å redusere forskjellen. Den skal dessuten hente inn erfaringer fra våre nordiske naboland.

Kommisjonen består av eksperter fra flere fagområder og ledes av tidligere statsråd og sykepleier, nå fylkesmann Anne Enger. Medlemmene i kommisjonen trer i disse dager sammen til sitt andre møte.

Bred innsats for likestilling

At regjeringen har nedsatt en kommisjon med et slikt oppdrag, er et historisk grep som vi forventer oss mye av.

Det beste likestillingsgrepet er likevel Regjeringens historiske satsing på barnehager. Foreldre må ha trygghet for at barna får god omsorg og et godt pedagogisk tilbud mens de selv er på jobb.

For å komme videre må vi få menn på banen. Skal kvinner jobbe mer, må menn i større grad ta ansvar for egne barn. Jeg tror på en revitalisering av likestillingsarbeidet i Norge. Da må vi ha fokus på menn og likestilling, og vi må skape en allianse på tvers av kjønnene.

Derfor har Regjeringen, for første gang på mange år, foreslått å øke midlene til likestillingsarbeid med 20 millioner kroner neste år. Fokus på mannsrollen og på menn og omsorg står sentralt i denne satsingen. Vi vil også satse på regionalt likestillingsarbeid.

Verden går dessverre ikke alltid fremover av seg selv. Like ofte kreves det politisk vilje og handling for å styre samfunnsutviklingen i ønsket retning. Likestilling handler grovt sett om å omfordele makt og ansvar. Menn må gi fra seg makt og ta mer omsorg for egne barn. Kvinner må gripe makt og tørre å gi fra seg mer omsorg for egne barn.