I 1992 vedtok Stortinget Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven). En nyskaping i loven er regler om at minst 40 prosent av hvert kjønn skal være representert i politiske utvalg. Er det nødvendig å drive en aktiv politikk for likestilling mellom kvinner og menn? Går ikke utviklingen av seg selv? Det virker ikke slik.

Måling av likestilling

Tidligere Likestillingssenteret (nå Likestillings- og diskrimineringsombudet, LDO)har gitt ut årlige barometer for likestilling. Barometeret måler temperaturen på likestilling i stat og styring, kommunene, næringslivet, forskning og utdanning, arbeidsliv, likestilling i hjemmet, og kjønn og media.

Barometeret viser at utviklingen de siste årene i hovedsak har stått på stedet hvil. SSBs likestillingsindeks for kommunene viser også stillstand. Gjennomsnittlig skår er 2,5 av maks. 4. Nivået er uendret fra indeksen ble utgitt første gang i 2000.

Konklusjonen er at vi kommer ikke videre uten aktiv, målrettet innsats koblet med kontinuerlig beredskap for likestillingsdimensjonen i alt vi gjør. Ellers tar det for lang tid! Konkrete tiltak for likestilling må ikke bli motarbeidet. Dyktige kvinner må settes på førsteplass på valglistene og praktiske hindringer for kvinners deltagelse må raskt løses.

Forskningsleder ved Østlandsforskning i Lillehammer; Ingrid Guldvik har laget et doktorgrads arbeid om kjønnsrettferdighet og kvotering i lokalpolitikken. Hun har undersøkt flere forhold og viser hvor det butter når kommunene fortsatt framstår som mannsbastioner.

-Det er når likestillinga blir konkret og materiell at den blir kontroversiell, mener Ingrid Guldvik.

Kjønnskvotering er et eksempel på konkretisering av likestilling, dermed er tiltaket også omstridt.

Makt, kvotering og meninger

Guldviks avhandling tar for seg de mer skjulte og vanskelig målbare temaer. Makt for eksempel.

All politikk, likestillingspolitikken inkludert, har en maktdimensjon. Ved kvotering omfordeles maktressurser hovedsakelig til fordel for kvinnelige folkevalgte og til ulempe for mannlige. Omfordeling av posisjoner, også kjønnskvotert omfordeling, vekker motstand, noe som gir seg utslag ved iverksetting av likestillingspolitiske tiltak.

Framfor alt forstås ulikheten i lokalpolitisk aktivitet som ”naturlig kvinnelighet”, dvs at kvinner føder barn. Kvinners spesifikke ”egenskaper” brukes for å forklare bl.a. hvorfor kvinner ikke deltar i politikken. Det er ingen tilsvarende utlegning av hvordan menn ”er” eller av menns ”egenskaper”. Menn framtrer som sjølstendige og objektive individer, mens kvinner framtrer som subjektive og kjønnsrepresentative, i følge avhandlingen til Ingrid Guldvik.

Vi trenger god kunnskap for å utforme en politikk og tiltak for en bedre kjønnsrettferdighet tilpasset den lokalpolitiske virkeligheten. Mer likestilling bidrar til en bedre og lettere hverdag for folk flest. Omfordeling av makt og omsorg er viktige stikkord for de utfordringer vi står overfor.

Fedrekvoten og likestilling i yrkeslivet er viktige elementer. Likelønn og kvinners mulighet til å forsørge seg selv, og kvinner i styrerommene og lokal likestilling er viktige områder som må styrkes.

Bred deltagelse og kunnskap på kommunalt nivå

Guldvik finner at nesten hvert 3. politiske utvalg bryter med kommuneloven. Det er bekymringsfullt. Fylkesmannen har et ansvar for å påse at kommunene overholder lov og regelverk. Barne- og likestillingsdepartementet ønsker å bidra til at fylkesmannsembetene blir mer offensive aktører for å fremme likestilling. Likestillingslovens paragraf 1a pålegger offentlige myndigheter å fremme likestilling planmessig og målrettet på alle samfunnsområder. Fylkesmannsembetene har i flere år vært pålagt å redegjøre for hvordan de oppfyller aktivitetsplikten, både i rollen som arbeidsgiver internt i egen virksomhet, og i de eksternt retta aktivitetene, herunder veiledningsansvaret for kommunene. Vi har allerede mye kunnskap. Bruk den!

Kilde:

Ingrid Guldvik

Dr. polit. avhandling 2005,

Takt og utakt, sagt og usagt. Kjønnsrettferdighet og kvotering i lokalpolitikken.

Institutt for sosiologi og statsvitenskap

Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU Trondheim