Statssekretær Krishna Chudasama, Barne- og likestillingsdepartementet

Krav om kjønnsbalanse i norske styrerom

Nettverksmøte – Juristforbundets kvinnenettverk Justitias Døtre

Oslo, 18. januar 2006

Jeg vil først takke for at jeg har fått muligheten til å delta på dette nettverksmøtet. Som kvinne og Arbeiderpartipolitiker er jeg opptatt av likebehandling og rettferdighet. Fremdeles er det slik i verdens mest likestilte land, at menn er nesten enerådende på toppene i næringslivet, både når det gjelder topplederstillinger og styreverv. Det er derfor veldig spennende for meg å få vite mer om det praktiske arbeidet for å rekruttere flere kvinner inn i styrer og lederstillinger. Kvinnenettverk som dette er helt klart viktige for å synliggjøre og motivere dyktige kvinner!

Som dere vet, trådte loven om kjønnsrepresentasjon i styrene i de privateide allmennaksjeselskapene i kraft 1. januar 2006. Endelig! Det har vært en lang prosess! Allerede i 1999 ble et forslag om kjønnsrepresentasjon i styrer sendt på høring. Et nytt forslag ble sendt på høring i 2001, og våren 2003 ble det fremmet en odelstingsproposisjon for Stortinget. I desember 2003 vedtok et bredt flertall i Stortinget loven, bare FrP stemte i mot.

Gjennom alle disse årene har det vært en heftig debatt om regelen, og motstanden i næringslivet har vært stor.

For å komme næringslivet i møte, foreslo Bondevikregjeringen at loven ikke skulle tre i kraft hvis næringslivet greide å oppfylle kravet om kjønnsrepresentasjon frivillig innen 1. juli 2005. Enkelte aktører forsto alvoret og satte i gang et omfattende arbeid for å øke kvinneandelen i styrene. NHOs Female Future program er et godt eksempel på dette. Veldig mange skjønte dessverre ikke alvoret, noe tallene fra 1. juli viser med all tydelighet. Per 1. juli 2005 var bare 15,5 prosent av de faste styremedlemmene i norske allmennaksjeselskaper, kvinner. Hvis vi teller med vararepresentanter også, er kvinneandelen 17 prosent. Av alle Norges 519 allmennaksjeselskaper var det bare 13 prosent som oppfylte lovens krav til kjønnsrepresentasjon! Noe av det første vi satte i gang med da vi overtok regjeringsmakten, var derfor å få satt regelverket i kraft, og det skjedde altså 1. januar i år.

De fleste næringslivstopper og politikere er klare på at de synes det er positivt med flere kvinner i toppledelse og styrer. Uenigheten gjelder hvordan vi skal få oppfylt dette målet. Som jeg sa i stad, har motstanden mot å lovfeste krav om kjønnsrepresentasjon, vært stor.

Noen mener at det vil gå seg til, bare vi tar tiden til hjelp. Det tror ikke jeg. Den lave kvinneandelen i styrene har ligget lavt i mange, mange år, uten tegn til forbedring – før trusselen om lovkrav kom. Vi vet at veldig mange kvinner har tatt høyere utdanning i veldig mange år. Allerede i 1980 var nesten halvparten av studentene kvinner (47,5 prosent). Først i aldersgruppen over 50 år finner vi flest menn med universitets- og høyskoleutdanning (Kilde: SSB). Det har vært mange kompetente kvinner å ta av i årevis uten at det har ført til flere kvinner i styrene. Nå er vi ferdige med å vente – nå er det handling som gjelder!

Noen har også hevdet at kvinner ikke vil. Det stemmer ikke. Ulike undersøkelser, blant annet Juristforbundets egen undersøkelse, viser at mange kvinner ønsker styreposisjoner. Men hittil har situasjonen vært at mekanismer i næringslivet hindrer kvinner i å nå til topps – de stanger i glasstaket. Et demokratisk og likestilt samfunn kan ikke være bekjent av å la tradisjon og kultur stoppe dyktige mennesker som vil opp og fram. Det er derfor vi nå har tatt grep for å få slutt på dette.

For noen er kvotering mer eller mindre uspiselig. For Regjeringen er det imidlertid viktigst å se realiteten i øynene. Vi synes selvfølgelig også at det beste hadde vært om næringslivet selv rekrutterte kvinner inn i styrene. Men når kvinneandelen er uforandret i tiår etter tiår, må noe gjøres. Næringslivet ønsker kanskje at det offentlige skal bevilge midler til rekrutteringsprogrammer, mentorordninger, styrekurs også videre? Da har de misforstått. Dette er faktisk deres ansvar, og de må selv, ut fra sin helt unike kjennskap til sin egen bedrift og bransje, utvikle målrettede opplegg. Når ingenting skjer, mener vi at kvotering er et viktig og riktig middel for å nå målet om en bedre kjønnsbalanse i styrerommene. Som vi sier i Soria- Moria erklæringen: Vi vil forskjellsbehandle kjønn når det er nødvendig for å skape full likestilling.

Jeg vil nå si litt mer om selve loven – i en forsamling av jurister er jo det naturlig!

Kravet om kjønnsrepresentasjon gjelder for alle offentlig eide foretak, det vil si statsaksjeselskaper, statsallmennaksjeselskaper, statsforetak, særlovselskaper, interkommunale selskaper og aksjeselskap som er heleid datterselskap til statsaksjeselskap, statsallmennaksjeselskap eller statsforetak, og for alle privateide allmennaksjeselskap. Reglene gjelder ikke for privat eide aksjeselskaper. Grunnen til dette er at de fleste aksjeselskaper i Norge er små familiebedrifter hvor eierne er fysiske personer som selv sitter i styret. For slike bedrifter vil regler om kjønnsrepresentasjon ikke passe så godt.

For de offentlig eide selskapene trådte reglene i kraft 1. januar 2004.

I den offentlige debatten har det vært hevdet at loven om kjønnsrepresentasjon bommer på målsettingen fordi noen allmennaksjeselskaper er små og derfor ikke burde vært omfattet, mens noen aksjeselskaper er store, og derfor burde vært omfattet. Dette vil jeg si litt mer om.

Loven er altså basert på at de privateide allmennaksjeselskapene, men ikke de privateide aksjeselskapene, skal omfattes av kravet til kjønnsrepresentasjon. Bakgrunnen for denne avgrensningen er at allmennaksjeselskapsformen er utformet med sikte på selskaper som henter inn kapital fra allmennheten og dermed har en stor aksjespredning. Hensynet til inngrep i eierrådigheten og behovet for direkte eierrepresentasjon i styret gjør seg dermed ikke gjeldende for disse selskapene på samme måte som for vanlige aksjeselskaper. Med dette prinsipielle utgangspunktet er selskapets størrelse, som for eksempel kan måles i forhold til antallet ansatte eller omsetningens størrelse, av mindre interesse. Det er heller ikke avgjørende at man i denne selskapsformen unntaksvis kan finne enkelte selskaper uten stor aksjespredning. Disse selskapene har av ulike grunner selv valgt en selskapsform som ikke er tilpasset dem. De må også forholde seg til andre regler i allmennaksjeloven som ikke passer like godt for selskaper med en begrenset eierkrets. Målet har ikke vært å treffe de store selskapene, men å treffe selskap som er ment å ha en stor spredning av sine aksjer. Jeg vil derfor si at påstander om at lovgivningen har bommet på målsettingen fordi reglene er begrenset til allmennaksjeselskapene, er basert på manglende kunnskap om hva som faktisk var målsettingen.

Når det gjelder de privateide allmennaksjeselskapene, er bestemmelsen om kjønnsrepresentasjon tatt inn i paragraf 6-11 a i allmennaksjeloven, og ikke i likestillingsloven som mange tror. Denne loven har også andre bestemmelser som stiller krav til sammensetning av styret. Kravet om kjønnsrepresentasjon føyer seg naturlig inn blant disse kravene.

Det følger av allmennaksjelovens alminnelige sanksjonssystem at tingretten skal beslutte selskapet oppløst når det ikke har et styre som fyller lovens krav. Denne bestemmelsen omfatter blant annet lovens krav til antall styremedlemmer og kravet om at halvparten av styret skal være bosatt innen EØS-området. Tvangsoppløsning skal også skje når kravet om å ha daglig leder og revisor, og kravet om innsending av årsregnskap ikke er oppfylt. Systemet innebærer at et selskap som ikke har meldt til Foretaksregisteret et styre som fyller lovens krav, etter diverse varsler som gir gode muligheter for å rette opp forholdet, skal tvangsoppløses av tingretten.

I forbindelse med en etterkontroll av aksjelovene, vil Justisdepartementet foreslå at det innføres en sikkerhetsventil i loven, som gir mulighet for myndighetene til å kunne gripe inn hvis tvangsoppløsningsreglene mot formodning skulle føre til at betydelige interesser står på spill. Regelen innebærer ingen dispensasjonsadgang eller unntaksmulighet for selskapene. Denne inngrepsadgangen vil være generell, og altså ikke bare gjelde for kravet om kjønnsrepresentasjon.

Er det noe som har vært grundig og heftig debattert i året som gikk, så er det dette med sanksjoner. Det virker som om mange tror at det med tvangsoppløsning er noe politikerne har funnet på for virkelig å sette makt bak likestillingskravet. Det er helt feil. Tvangsoppløsning har faktisk vært en del av sanksjonssystemet i norsk aksjelovgivning siden 1977, altså i nesten 30 år. Noe ramaskrik har det imidlertid ikke vært – før nå. Så vidt vi vet er det faktisk ingen oppegående, aktive selskaper med evne og vilje til å drive videre som har blitt tvangsoppløst hittil.

Nå er det ikke opp til meg å mene noe om hva som er den mest hensiktsmessige sanksjonsformen i norsk selskapsrett, men jeg er opptatt av at det skal være den samme sanksjonen for brudd på kravet om kjønnsrepresentasjon i styrer som for andre brudd på lovens krav til styrer. Det ville være veldig uheldig om kravet til kjønnsrepresentasjon skulle behandles annerledes enn andre krav. Lovens krav til styrene er der fordi vi vil sikre at styrene fungerer best mulig. Vi mener at mangfold er viktig for at styrene skal fungere optimalt, og da er det ingen grunn til å ha andre sanksjoner for dette kravet.

Dessuten er det mer en nok dyktige kvinner å ta av, så ingen selskaper trenger å stille seg i en situasjon der de blir tvangsoppløst fordi de ikke oppfyller kravet om kjønnsrepresentasjon i styret. Hvis noen synes det er vanskelig å finne kvinner til sine styrer eller lederstillinger, kan jeg nevne noen databaser som bør kunne lette arbeidet. Først har vi Kvinnebasen.no, som drives av Aetat. Over 3 500 kvinner er registrert der. Så har vi to databaser som ligger på adressen nyttstyremedlem.no Dette er et samarbeid mellom Innovasjon Norge og NHO. I Innovasjon Norges base finner man over 1000 navn, både kvinner og menn. Felles for dem er at de har gjennomgått et opplæringsprogram. I NHOs Female Future-database finner man bare kvinner som har gjennomført Female Futures talentprogram. For å kunne søke i denne databasen må du ta kontakt med NHO for å få brukernavn og passord. Sist, men absolutt ikke minst, må jeg nevne Juristforbundets helt ferske database! Jeg tror denne databasen, som vil inneholde en oversikt over kvinnelige jurister som ønsker styre- eller leder oppgaver, vil bli et attraktivt verktøy når bedriftene skal lete etter kompetente kvinner. Juss er, som vi vet, en kompetanse som tradisjonelt har vært veldig etterspurt blant styremedlemmer og ledere. Det er flott at dere har utarbeidet denne databasen og dermed gjort det enda lettere for selskapene å finne den rette kvinnen!

Arbeiderpartiet og regjeringen er opptatt av likestilling. Vi er opptatt av mangfold og forskjellighet. Vi vil jobbe for et mindre ensartet arbeidsliv som tar i bruk en mye større del av de menneskelige ressursene vi har her i landet. Det er viktig å huske at mangfold også skapes ved å rekruttere mennesker i ulik alder, med forskjellige fysiske forutsetninger og med ulik geografisk og etnisk tilhørighet. Jeg er sikker på at større variasjon i de ansattes bakgrunn, på alle stillingsnivåer, vil gi mer innovasjon og nytenkning i norske bedrifter!

Til slutt vil jeg minne om at regjeringen i Soria Moria-erklæringen fremhever at vi vil arbeide for å sikre flere kvinner i lederstillinger både i staten og i næringslivet. Jeg er overbevist om at nettverket Justitias døtre vil bidra til større rekruttering av kvinner til ledelse og styrer, og ønsker hver og en av dere lykke til!