Mange medier har i det siste satset stort på å utvikle aktualitetsprogrammer og nettsider som handler utelukkende om forbrukerspørsmål. Det har de gjort fordi nordmenn i økende grad vil at de produktene de kjøper skal svare til forventningene.

Dette er bra, og det er en utvikling jeg ønsker velkommen. Det er bra fordi det utfordrer både produsentene og oss som myndigheter og gir oss en levende offentlig diskusjon om forbrukerspørsmål.

I mitt departement har vi i året som har gått kommet et godt stykke lenger på mange viktige områder. Diskusjonen om kvalitet på takst-og meglerprodukter har fått mye oppmerksomhet og regjeringen har gjort konkrete grep for å rydde opp i en bransje som nesten alle nordmenn må forholde seg til i viktige øyeblikk av livet og som vi er avhengige av å ha tillit til.

Vi setter nå ned et lovutvalg som skal utrede økt bruk av tilstandsrapporter. Det er viktig at boligkjøpere får god informasjon om boligens tekniske tilstand utarbeidet av kompetente sakkyndige. Det vil gi større trygghet for både kjøper og selger.

Både innhold og utforming av tilstandsrapporten skal vurderes. Jeg ønsker også å få vurdert om det skal etableres en egen godkjenningsordning for boligtakserere. Fordi en boligtakst kan ha stor betydning for mange privatøkonomier må vi sikre solid kompetanse hos de som skal gjøre disse vurderingene for oss.

Et annet stort og viktig arbeid som har pågått i år er revisjon av markedsføringsloven. Dette er den mest omfattende overhalingen av reglene for markedsføring i Norge siden 1972 og regjeringen ønsket å modernisere regelverket til å bli et instrument som er tilpasset dagens samfunn og markedsføringsbilde. Den nye loven skal også være en del av et felles europeisk regelverk og håndhevingssystem. Viktige temaer er adgangen til å frabe seg uønsket reklame og behovet for å stanse ulovlig markedsføring. I den nye loven har vi for første gang foreslått et helt nytt kapittel som handler om markedsføring rettet mot barn og ungdom

Barn og ungdommer vokser i dag opp i et samfunn der kommersielle innslag er en del av kulturen deres. Regjeringen har som målsetting å bidra til å verne barn og unge mot kommersielt press. Vi vil også at deres interesser skal ivaretas bedre i et marked hvor høyteknologiprodukter utformes og markedsføres mot stadig yngre forbrukere.

Derfor har jeg også arbeidet spesielt for et tryggere og mer gjennomsiktig mobilmarked for både barn og foreldre. Målet er bedre alderskontroll på brukere av mobile innholdstjenester og bedre muligheter for kontroll på pengebruken. Barne-og likestillingedepartementet og Forbrukerombudet skal legge til rette for et samarbeid med teleoperatører, myndighetsorganer og organisasjoner for å få til dette, og vi er allerede godt i gang.

Regjeringen har mange og konkrete ambisjoner for forbrukerpolitikken. Det viktigste er likevel å fortelle at vi arbeider hardt for å ta tak i de områdene som har størst betydning for vanlige forbrukere. Vil vil at tilbydere av varer og tjenester i Norge skal gjøre seg fortjent til forbrukernes tillit. Det skal være trygghet for at man ikke blir utsatt for villedene markedsføring og tilbud som er for gode til å være sanne. Barn skal ikke fralures pengene sine via sms, og du skal få vite så mye som mulig om de produktene du kjøper slik at du selv kan vurdere om det er det som passer best for deg.