Regionkonferanser om "Barnevernpolitikken"

Statsråd Karita Bekkemellem, Barne- og likestillingsdepartementet

Sjekkes mot framføring. (Holdt av alle politikerne!)

”Barnevernpolitikken – hva betyr den for kommunene” - Innlegg i forbindelse med de regionale konferansene

Innledning:

Kommunen utgjør grunnpilaren i barnevernet i Norge. Kommunen har et ansvar for å følge barnet gjennom alle faser i en barnevernssak med barnets beste som det grunnleggende prinsipp. Det kommunale barnevernet er også vår viktigste samarbeidspartner i målsetningen om å få et godt og likeverdig barnevern i hele landet.

Og la det være sagt innledningsvis, det kommunale barnevernet gjør i dag en god jobb som kjennetegnes av høy grad av profesjonalitet og integritet. Men det er områder som må bli bedre i det kommunale barnevernet. Områder som også Riksrevisjonen i sin gjennomgang av det kommunale barnevernet i 2003 påpekte at det var nødvendig å forbedre og som kommunene har etterspurt mer kunnskap om. Disse regionale konferansene er et skritt i denne retningen.

Formålet med konferansene er todelt. Vi vil ha en dialog med dere om viktige områder i det kommunale barnevernsarbeidet og få presentere rutinehåndbøker og veiledere til bruk i det kommunale barnevernet. Nytt og oppdatert materiale vil ikke gi svar på alle utfordringer dere står ovenfor. Men det er et steg i utviklingen av et bedre og mer systematisk barnevernsarbeid i alle kommuner. Departementet ser også disse konferansene som sentralt i arbeidet med å styrke kompetansen i barnevernet. Dette er en av de sentrale politiske målsetningene som er omtalt i Soria Moria erklæringen på barnevernsområdet.

Senere i dag vil dere få høre mer om publikasjonene. Jeg vil nå sette søkelyset på noen viktige utfordringer som departementet ser som viktig å gripe fatt i fremover – målsetningen om et åpnere barnvern, et kunnskapsbasert barnevern, samspill mellom statlig barnevern og kommunalt barnevern og samarbeid over sektorgrensene og mellom kommuner.

Noen hovedutfordringer

Åpenhet og legitimitet

Det er i kommunen barnevernet gjør sin viktigste jobb og dere må bli respektert for de oppgaver dere er satt til å ivareta. Respekt og tillit til barnevernet må opparbeides både i forhold til brukere, samarbeidspartnere og hos befolkningen for øvrig.

For å få en slik status, er det viktig at barnevernet tydelig og åpent kommuniserer sine verdier og sin rolle utad, ikke minst om hvilke prinsipper som ligger til grunn for avgjørelser og tiltak.

Dette er en vanskelig oppgave. Barnevernet er både hjelper og kontrollør og her ligger det en utfordring og noen grenseganger som kan være vanskelig å håndtere. Jeg tror at ved å snakke mer åpent om disse grensegangene både i egen virksomhet og utad vil vi få større forståelse for de valg og det arbeidet barnevernet gjør. Bruk anledningen til dette i møte med andre – både med samarbeidspartnere og på andre arenaer der barnevernet er til stede.

Gjennom den statlige informasjons- og kommunikasjonsstrategien har økt åpenhet og bedre mediekunnskap vært viktige tema og kommunene har fått tilbud om opplæring. Vår målsetning er at barnevernet skal være preget av større åpenhet og en mer bevisst holdning til informasjon, kommunikasjon og medieinteresse.

Har dette så gitt resultater? Som en del av dette arbeidet er folks holdninger til barnevernet målt i en periode fra 2003 – 2006. Undersøkelsen viser at det har skjedd en positiv holdningsendring til barnevernet i løpet av disse årene – folk har fått et bedre inntrykk av barnevernet i hele landet. Om dette kan forklares bare på bakgrunn av det arbeid som er gjennomført gjennom kommunikasjonsstrategien er vanskelig å slå kategorisk fast – men det viktigste er at folk har fått et bedre inntrykk av barnevernet.

Denne positive utviklingen må fortsette. Dere som er ansatte i barnevernet har et særskilt ansvar for å bidra til at vi når målet om et mer åpent barnevern og at denne positive trenden forsterkes. Og dere som er ledere av barnevernet har en viktig oppgave i å sette temaet på dagsorden og være pådrivere for dette viktige målet . Her i Nordland har dere gjennom flere tiltak bidratt til å være pådrivere til et mer åpent barnevern. Jeg vil spesielt nevne informasjonsavisen (” Barnevern er samfunnsansvar”) som barnevernet på Sør Helgeland har sent ut til alle husstander i regionen. Jeg har selv kikket i denne og brukt den som eksempel på hvordan man kan jobbe med å informere om barnevernet utad til befolkningen for å bidra til mer åpenhet.

Engasjerte og interesserte politikere og talspersoner som snakker barnevernets sak er også en ressurs i arbeidet med å utvikle et åpent barnevern med økt legitimitet. Barn og unges oppvekstmiljø er egnet til å engasjere og samle både politikere og lekfolk. Da bør det være mulig å skape et større engasjement rundt barnevernet og forebyggende arbeid for utsatte barn og unge i kommunen.

Departementet er spesielt opptatt av at politikere skal føle et større ansvar for å tale barnevernets sak. I dag synes det å være en relativt lav bevissthet hos mange lokalpolitikere om barnevernets arbeid og liten evne til å sette barnevernet på den politiske dagsorden. Kanskje skyldes dette at vi ikke har et eget kommunalt organ som er forpliktet til å gjøre dette slik vi tidligere hadde gjennom barnevernsnemndene? Dette kan ha ført til at politikerne er dårligere informert, og dermed i mindre grad føler ansvar for barnevernets virksomhet. Det overordnede ansvaret for barnevernet ligger like fullt hos de folkevalgte ute i kommunene, og vi må derfor finne nye måter å få barnevernet på den politiske dagsorden.

Vi oppfordrer stadig lokalpolitikere til aktivt å søke og etterspørre mer informasjon om barnevernet. Et eksempel på å sette barnevern på dagsorden er å ha høringer i kommunestyret om barnevernet. Mer informasjon og kunnskap vil øke forståelsen for barnevernets arbeid. For politikere vil jeg tro at dette er viktig for å gi bedre beslutningsgrunnlag når barnevernets budsjetter skal diskuteres. Også vi som jobber med barnevernet på nasjonalt nivå må være vårt ansvar bevisst når det gjelder å sette barnevernet på den politiske dagsorden.

Men også dere som er ansatte i barnevernet i kommunene har et ansvar for å informere deres politikere om forhold ved barnvernet – både positive og negative. Jeg vil oppfordre dere alle til å tenke nytt, og gjerne i samarbeid med andre kommuner, på hvordan vi systematisk kan bli bedre til å formidle kunnskap og informasjon om barnevernet til både egen administrasjon og til lokal politikere.

Jeg tror vi alle, og ikke minst brukerne, er tjent med at ansatte i barnevernet er litt mer modige til å si ifra om forhold i barnevernet så lenge det skjer på en ordentlig og ryddig måte. Dette vil bidra til mer kunnskap om barnevernet blant våre folkevalgte, som de igjen kan formidle utad og dermed bidra til å øke legitimiteten til barnevernet. Politikere kan være de gode talspersonene for barnevernet – bare de slipper til og dere bruker dem.

Vi er også opptatt av å formidle budskapet om et mer åpent barnevern gjennom det samarbeidet Barne- og likestillingsdepartementet har etablert med Kommunenes Sentralforbund. I 2005 ble det inngått en samarbeidsavtale med KS på barnevernsområdet. Avtalen er gjensidig forpliktende for partene og handler om hvordan KS og departementet i samarbeid kan være med på å utvikle det kommunale barnevernet gjennom en systematisk dialog om forståelse av faglige utfordringer, kompetansebehov, organisering av tjenester og tiltak. Hvordan vi i fellesskap kan stimulere til et mer åpent barnevern er en av de sentrale områdene vi diskuterer med KS. Vi ser for oss at også KS kan ha en rolle som talsperson for dette budskapet, gjennom sine kanaler og kontakt med kommunene.

Kunnskap og kompetanse

En viktig forutsetning for å øke legitimiteten til barnevernet er at brukere og samfunnet har tillit til at barnevernet arbeider systematisk og faglig godt, etter anerkjente metoder, og med tiltak som virker.

Et sentralt mål er derfor å utvikle et mer systematisk og kunnskapsbasert barnevern. Vi må:

• Lære av fortiden og nåtiden, slik at vi får et bedre barnevern i fremtiden.
• Arbeide systematisk med å utvikle rutiner og prosedyrer i egen virksomhet
• Ta i bruk nye og kunnskapsbaserte metoder
• Sette i gang målrettet forskning, og
• Spre kunnskaper til alle som arbeider med barn og unge

Et godt barnevernsarbeid forutsetter at barnevernet har kunnskap og forståelse for betydningen av å arbeide systematisk med oppgaver og saker de skal håndtere. Dette omfatter både kunnskap om lovmessig rammeverk og at denne kunnskapen systematisk avspeiler seg i prosedyrer, rutiner og praksis. Håndbøker og veiledere som denne konferansen fokuserer på og presenterer, er nettopp et ledd i dette - skriftelige verktøy for å nå målsetningen om et mer systematisk og godt barnevern.

Sammen med Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har vi laget en langsiktig forsknings- og utviklingsstrategi. Forskningen må ha kraft i seg til å endre praksis, og den skal bidra til et bedre barnevern! Det handler om at praksis skal bli kunnskapsbasert, og at vi skal ha en kunnskapsbasert politikkutforming. Vi vil legge til rette for at barnevernet bruker metoder og tiltak som virker og vi har behov for mer innsikt i dette.

Her er noen få eksempler på områder vi ønsker mer kunnskap om. Akkurat nå har vi blant annet fokus på hjelpetiltak. Før sommeren får vi to rapporter om dette. Den ene har fokus på hvordan kommunene bruker hjelpetiltak. Gjennom denne kan vi få mange gode eksempler. Den andre har som mål å samle forskning og dokumentasjon, både nasjonalt og internasjonalt, som finnes om hjelpetiltak.

Ny kunnskap er et viktig virkemiddel i en dreining av barnevernet mot mer forbyggende virksomhet og bruk av tiltak som virker. Dette kan igjen bidra til at flere problemer løses i barnets nærmiljø og familie. Kunnskap som også vil være til stor nytte for dere i det kommunale barnevernet og som vi har forventninger om at dere vil ta i bruk.

Både statlig og kommunalt barnevern må få et bedre kunnskapsgrunnlag i arbeidet med barn og unge med flerkulturell bakgrunn. Vi trenger et mer kultursensitivt barnevern i møte med disse barna. Vi er i gang med å utvikle et opplæringsprogram som skal møte dette behovet og tilbys alle kommuner fra 2007.

Det nytter ikke å skaffe ny kunnskap om vi ikke sørger for å etablere kanaler for å formidle kunnskapen. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har fått i oppgave å utvikle en formidlingsplan. Dette betyr også at vi må arbeide med hvordan stat og kommune skal få systematisk tilgang til ny kunnskap utover disse konferansene.

Samvirke mellom statlig barnevern og kommunene

Ny kunnskap må omsettes i virksomme metoder og tiltak som både statlig barnevern og kommunene kan ta i bruk. I arbeidet med å nå disse målene må vi sikre at det blir et godt samarbeid mellom kommunene og statlig regionalt barnevern og her særlig mellom fagteam og kommuner.

Fagteamenes oppgave er å gi hjelp til kommunene i de vanskelige barnevernsakene og bistå kommunene ved plassering utenfor hjemmet. Når kommunen vil bruke et statlig tiltak, for eksempel institusjonsplassering eller forsterket fosterhjem så skal det inngås et samarbeid mellom kommunen og statlige myndigheter og fagteamene.

Fagteamene skal ikke overta kommunens ansvar for barnet. Før det er aktuelt med omsorgsovertakelse må imidlertid kommunen søke etter tiltak og løsninger i nærmiljøet som kan bidra til at barnet fortsatt kan bo hjemme. Dette er nedfelt i loven. Vi vil oppfordre kommunene til å bruke fagteamene som en nyttig samarbeidspartner også ved vurdering av tiltak i nærmiljøet.

I dag er erfaringen at mange kommuner har etablert gode samarbeidsrelasjoner til fagteamene. Noen kommuner har ikke behov for bistand fra fagteamene eller har andre oppfatninger om valg av tiltak. Dersom kommunens barneverntjeneste mener at det lokale fagteam ikke har oppfylt sine forpliktelser kan saken tas opp med den regionale myndighet og eventuelt Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet eller departement.

En forutsetning for at dere opplever fagteamene som en ressurs, er at fagteamene sikres god kompetanse slik at de kan gi den hjelpen som etterspørres i kommunene. Det er derfor en viktig oppgave for statlig regional barnevernsmyndighet og departementet og utvikle denne kompetansen.

Som et ledd i dette starter Barne,-ungdom og familiedirektoratet i september med et toårig kompetansebyggingsprogram for alle fagteam. Gjennom dette programmet skal fagteamene få kunnskap om og kjenneskap til et vidt spekter av tiltak og metoder for ulike målgrupper av barnevernsbarn. Fagteamene skal også få kunnskap om erfaringer og forskningsbaserte resultater av ulike hjelpetiltak. Programmet vil ha fokus på fagteamrådgivernes ulike roller og funksjoner i forhold til barneverntjenestens forespørsler om bistand. Programmet har som intensjon å styrke fagteamenes rolle i forhold til å utvikle et likeverdig barneverntilbud i hele landet.

Jeg vil bare benytte anledningen til også kort trekke frem noen virksomme nærmiljøbaserte tiltak. MST er et viktig nærmiljøbasert tiltak som vi vil at kommunene skal bruke enda mer enn det gjøres i dag. Nettopp fordi denne metoden virker, er det en bedre løsning for ungdommen og kan forebygge kostbare institusjonsplasseringer. Kommunene må derfor også ha vurdert MST tiltak før de legger frem en sak frem for fylkesnemnda om institusjonsplassering. Også PMTO og Familieråd er anerkjente kunnskapsbaserte metoder som vi vet gir gode resultater og som vi vil at kommunene skal bruke mer.

En mer systematisk bruk av slike metoder kan forhindre at barn plasseres på institusjon og heller fortsetter å bo hjemme.Dette er viktige mål å jobbe mot både lokalt og nasjonalt.

Færre institusjonsplasseringer er et viktig mål fremover, men vi vet at for noen unge virker ikke nærmiljøbaserte metoder. Disse må vi finne andre løsninger for. På bakgrunn av internasjonal forskning om behandling av ungdom med atferdsproblemer har derfor departementet, i samarbeid med tilsvarende svenske myndigheter, tatt initiativ til å utvikle en helt ny modell for institusjonsbehandling av ungdom med alvorlige atferdsvansker. Modellen, som har fått betegnelsen MultifunC, skal prøves ut i seks institusjoner, en i hver av de fem regionene innenfor Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat), samt en tilsvarende institusjon i Oslo. Implementeringen, som startet i 2005 og som fortsetter nå i 2006, følges nøye, og selve modellen vil bli evaluert. Vi har forventninger om at dette tilbudet skal gi oss bedre resultater i arbeidet med ungdom med alvorlige adferdsproblemer.

Mange av dere har synspunkter på fosterhjemmene. Fosterhjem er det viktigste tiltaket som barnevernet rår over. Over 7000 barn er plassert i fosterhjem eller beredskapshjem enten under omsorg eller som hjelpetiltak. Vi er klar over at vi står overfor en del utfordringer på fosterhjemsområdet. Her har vi allerede startet et viktig oppryddingsarbeid blant annet for å sikre et godt og likeverdig fosterhjemstilbud over hele landet, og for å sørge for at forskjellige typer fosterhjem får rammevilkår som medfører at de ønsker å ta i mot nye barn.

Barnevernets samarbeid med andre etater og hjelpetjenester og mellom kommuner

En sentral premiss for å få til gode tiltak som innfrir barnets behov er at barnevernet klarer å få til et godt samarbeid med andre etater og hjelpetjenester.

Mange av sakene i barnevernet er komplekse og mange barn har sammensatte problemer som utløser et omfattende hjelpebehov. Dette gjelder særlig utfordringer knytter til barn som lever i familier med omfattende rusmisbruk, foreldre og barn med psykiske lidelser, vold i nære relasjoner og fattigdomsproblematikk. En forutsetning for å løse disse utfordringene er samarbeid mellom etater både lokalt og sentralt, og vi må sørge for at etatsgrenser ikke blir et hinder for samarbeid til beste for barnet. Jeg vil i denne sammenheng bare understreke at alle offentlige myndigheter har plikt til å gi opplysninger om barnet når det etterspørres i forbindelse med en konkret barnevernssak. Opplysningsplikten omfatter både offentlige myndigheter og en rekke yrkesprofesjoner, som for eksempel helsepersonell og ansatte ved familievernkontorene

Barne – og ungdomspsykiatrien er en viktig partner i denne sammenheng. Barne- og likestillingsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet har sammen oppfordret alle regionene til å underskrive en felles samarbeidsavtale som skal sikre en toppforankring og ansvarliggjøring av samarbeid mellom barnevern, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Men en slik avtale regionalt er ikke nok. Utfordringen fremover blir å sikre at vi får til et godt samarbeid på lokalt nivå mellom disse viktige tjenestene. Her har også dere en viktig jobb å gjøre fremover som pådrivere for dette i kommunen.

Kommunene har også stor handlefrihet når det gjelder å få til gode løsninger på tvers av tradisjonelle kommunegrenser gjennom interkommunale samarbeidsordninger. Det være seg ordninger med faglige nettverk og faglige forum på tvers av kommunegrenser eller mer forpliktende samarbeidsavtaler mellom kommuner og forsøk med myndighetsoverføring.

Gjennom evaluering av ulike forsøk på barnevernsområdet vet vi at barnevernet er et område som synes å være godt egnet for interkommunalt samarbeid. Jeg vet at i Nordland har mange av dere fått gode erfaringer med samarbeid gjennom deltakelse i småkommuneprosjektet som ble avsluttet tidligere i år. Bruk denne kunnskapen og tenk utover egne kommunegrenser i arbeidet med å finne gode løsninger som kan gi bedre tjenester til brukere og et mer stimulerende fagmiljø for ansatte i barnevernet.

Avslutning

Mange har uttrykt bekymring for at det er stort fokus på statlig barnevern og at kommunene er ”glemt”. Jeg vil understreke at størstedelen av oppgavene og aktivitetene i barnevernet både foregår og skal foregå i kommunene. Kommunen er fremdeles den sentrale tjenesteprodusent på barnevernområdet og har hovedansvaret for å følge opp alle barn som har behov for tjenester fra barnevernet.

Dette er ikke glemt av verken etat eller departement eller hos politisk ledelse og derfor har vi som målsetning at det kommunale barnevernet må gis gode rammevilkår til å yte optimale tjenester til barn og unge. Dette er målsetninger som understøtter departementets hovedmål om å utvikle et godt og likeverdig barnvern i hele landet.

Som ledd i å gi kommunene bedre rammevilkår styrket denne regjeringen kommunene med 5,7 milliarder i 2006. Jeg håper dette er midler som også kom barnevernet til gode. Fremover må vår felles målsetning være å få til et samvirke der det statlige regionale barnevernet og kommuner gjør hverandre gode. Bare med et slikt utgangspunkt vil vi få til et løft for de mest utsatte barna i vårt samfunn.

Et åpent barnevern, mer kunnskap om tiltak som virker og arbeidet med å tilrettelegge for implementering av ny kunnskap samt verktøy som bidrar til et mer systematisk barnevernsarbeid er også viktige virkemidler for å nå denne målsetningen.

Barne- og likestillingsdepartementet skal bidra til at alle barn med behov for hjelp fra barnevernet får et godt tilbud – uavhengig av om barnet tilfeldigvis bor i en liten kommune eller i en stor kommune, i Nord – Norge eller på Vestlandet. Jeg håper denne konferansen og de verktøyene vi i dag presenterer er et skritt i riktig retning av å gi dere påfyll i dette arbeidet. Jeg ser frem til innspill fra dere og et fortsatt godt samarbeid i vårt felles mål om et barnevern til beste for barnet.

Takk for meg !!