Regjeringens innsats mot tvangsekteskap

Sjekkes mot framføring!

Seminar onsdag 5. april 2006 om arbeid mot tvangsekteskap, Grand Hotell Oslo.

Det er en menneskerett å fritt kunne velge om man vil gifte seg og med hvem. Dette er uttrykkelig fastslått blant annet i vår ekteskapslov hvor det står: Kvinner og menn har samme rett til fritt å velge ektefelle. Ekteskap skal inngås av egen fri vilje og med eget samtykke. Dette blir dessverre ikke respektert av alle. Jeg har lenge vært svært opptatt av arbeidet med å bekjempe tvangsekteskap. Dette er også noe som står høyt på Regjeringens dagsorden.

Arbeidet med å bekjempe tvangsekteskap er et langsiktig arbeid, men jeg mener det er riktig å være utålmodig. Det har skjedd en god del gjennom den innsatsen som hittil er gjort, blant annet gjennom Programmet ” Fornyet innsats mot tvangsekteskap”. Men det er vanskelig å måle konkrete resultater. Vi vet imidlertid at det er flere unge som henvender seg til hjelpeapparatet. Det at flere tar kontakt trenger ikke nødvendigvis å være negativt, det kan være et tegn på at flere vet at de har et sted å henvende når de har kommet i en vanskelig situasjon. De har tillitt til storsamfunnet og det er positivt. Det er viktig at vi er denne tilliten verdig og vi må derfor sikre at myndighetene , som barnevernet og skolen , møter de unge på en god måte.

Jeg vil få takke dere som er her i dag for innsatsen – både dere som driver med krisehjelp og dere som jobber med informasjons- og holdningsskapende arbeid. Det er behov for aktivitet på begge områder og dere er alle viktige. Jeg vil også minne om at det også i år er utlyst midler til prosjekter og tiltak mot tvangsekteskap. Departementet ønsker med disse midlene å stimulere til prosjekter som vil arbeide på tvers av generasjonene. Det fremgår av utlysningsbrevet at søknaden må være tydelig med hensyn til om prosjektet har barn/ungdom, foreldre eller offentlige ansatte som viktigste målgruppe. Søkerne må beskrive hvilke utfordringer prosjektet vil sette fokus på, hvilke metoder som skal benyttes og en begrunnelse for disse valgene. Søknadsfristen er i morgen – så hjem og skriv gode søknader.

Det er viktig å videreføre det arbeidet som er i gang og få til et ennå tettere samarbeid mellom ulike instanser. Hvert departementet har ansvaret for å skolere opp underliggende etater og å være tydelige på hvor hjelpen er å få. Mitt departement koordinerer dette arbeidet, men hvert departementet har ansvar på sitt område. Som eksempel kan jeg nevne at det er viktig at skolen ser og fanger opp ungdom som står i fare for å bli tvangsgiftet. Videre er det viktig at barnevernet er skolert til å ta situasjonen alvorlig når barn eller unge henvender seg dit.

Mange er opptatt av hvor stort problemet med tvangsekteskap egentlig er. Uansett omfang er imidlertid poenget at så lenge det er gutter og jenter som blir utsatt for tvangsgifte må vi jobbe mot det.

Men for å utforme en god og forebyggende politikk på dette området, mener regjeringen det er viktig å prøve å kartlegge omfanget av tvangsekteskap i Norge. Jeg er derfor veldig glad for å kunne si at vi har satt av midler til et slikt kartleggingsarbeid. Jeg er også veldig glad for at forskeren Anja Bredal har sagt seg villig til å utføre dette arbeidet. Anja Bredal er en av de i Norge som kjenner teamet best og hun har utført flere utredninger på området. – sist doktoravhandlingen hennes med tittelen: ”Vi er jo en familie” Arrangerte ekteskap, autonomi og fellesskap blant unge norsk-asiater.” Hennes doktoravhandling viser nettopp hvor komplekst og nyansert dette bildet er. Hun arbeider nå med en prosjektskisse for hvordan dette kartleggingsarbeidet skal utføres. Når kartleggingsarbeidet starter opp er det viktig for meg at dere alle bidrar fra det ståsted dere har slik at resultatene blir så gode som mulige. Jeg ber dere derfor om å samarbeide med Anja Bredal i den grad hun har behov for det. Jeg regner med at dere kjenner Anja Bredal fra tidligere og har tillit til at hun bruker dataene på en riktig måte. (Resultatene fra dette kartleggingsarbeidet håper jeg vil foreligge ved årsskiftet.)

Det er i den senere tid også blitt gjort noen endringer i lovgivningen og jeg kort nevne noen av de viktigste.

Fra 1. september 2003 fikk vi en egen bestemmelse i straffeloven som tydeliggjør at det å tvinge noen til å inngå tvangsekteskap er straffbart. Straffen for tvangsekteskap er inntil 6 års fengsel. Medvirkning straffes også. Det samme gjør forsøk på å tvangsgifte noen. Bestemmelsen kommer også til anvendelse selv om ekteskapet er inngått i utlandet.
Norges høyeste domstol - Høyesterett har nylig (15. februar 2006) behandlet en sak om tvangsekteskap hvor de skjerpet straffen for en far og en stebror som var dømt for ved trusler om vold å ha tvunget datteren/stesøsteren til å inngå ekteskap. Far ble dømt til 2 år og 6 måneder mens stebroren fikk 2 års fengsel.

Det er også straffbart å inngå ekteskap med noen under 16 år eller medvirke til at et slikt ekteskap blir inngått. Dette gjelder også ved ekteskap som er inngått i utlandet av norsk statsborger eller andre som hører hjemme i Norge. Strafferammen er fengsel inntil 4 år. Det at medvirkning også rammes betyr at straffebestemmelsen vil komme til anvendelse hvor foreldre eller andre nærstående arrangerer ekteskap der minst en av partene er yngre enn 16 år.
Det fremgår nå uttrykkelig av barneloven at en avtale foreldre eller ev. andre (for eksempel søsken) gjør om ekteskap på vegne av barn ikke er rettslig bindende.
En annen viktig endring er at prøvingen av om ekteskapsvilkårene i forbindelse med inngåelse av ekteskap nå er flyttet til folkeregisteret. Det skal sikre både en grundigere og mer lik behandling.

Som et nytt tiltak mot tvangsekteskap, er det nå nylig vedtatt en bestemmelse i utlendingsloven som blant annet fastsetter uttrykkelig at oppholdstillatelse skal kunne nektes, dersom det er sannsynlig at ekteskapet er inngått mot en av partenes vilje.

Videre er det vedtatt en ny ordning som innebærer at den som har giftet seg i utlandet med en som er bosatt i Norge, ikke skal få innvilget oppholdstillatelse før den norske ektefellen har vært til intervju hos utlendingsmyndighetene. Det vil gjelde unntak dersom ektefellen er visumfri, eller dersom herboende har vært til intervju før utreisen. Det vil også bli fastsatt andre unntak i forskriften.

Formålet med denne ordningen er i første rekke å motvirke at noen blir ”lurt” med på ferie til utlandet og så blir presset til å gifte seg mot sin vilje. Gjennom den nye ordningen vil vi i alle fall kunne hindre at noen blir holdt tilbake i opprinnelseslandet, i påvente av at den utenlandske ektefellen skal få innvilget oppholdstillatelse.

Som en oppfølgning av bl.a. programmet ”Fornyet innsats mot tvangsekteskap” ble et høringsnotat med forslag til tiltak for bl.a. å forebygge tvangsekteskap sent ut 5. juli i fjor. Departementet har mottatt 46 høringsuttalelser og høringsinstansene er i hovedsak positive til forslagene. Jeg jobber nå med å følge opp disse forslagene.

Kort om noen av forslagene i høringsnotatet:

Etter norsk rett må partene som hovedregel ha fylt 18 år for å inngå ekteskap og begge parter må være tilstede under vigselen. I høringsnotatet foreslås bl.a. at ekteskap inngått i utlandet, der en eller begge parter er under 18 år, eller hvor ekteskapet er inngått ved stedfortreder, ikke skal anerkjennes i Norge dersom minst en av partene er norsk statsborger eller fast bosatt i Norge. Hensikten er å forhindre barneekteskap og tvangsekteskap.

Fylkesmannen har i dag adgang til å innvilge dispensasjon fra 18-årskravet i ekteskapsloven. I høringsnotatet foreslås det 16 år som absolutt nedre grense for når fylkesmannen kan innvilge dispensasjon. En lovbestemt nedre grense på 16 år for fylkesmannens dispensasjonsadgang vil være forenlig med straffelovens regler om straffbarhet for ekteskapsinngåelser med noen under 16 år og den seksuelle lavalder.

Den som er blitt utsatt for tvangsekteskap kan i dag få kjent ekteskapet ugyldig av retten. For noen kan det imidlertid være mer ønskelig å oppløse ekteskapet ved skilsmisse. Det foreslås derfor at den eller ev. de som har vært usatt for tvangsekteskap skal få mulighet til direkte skilsmisse. Parten(e) slipper da belastningen med en lang separasjonstid. I tillegg vil, som noen høringsinstanser påpeker, det være enklere for noen kvinner å få aksept i familien og nærmiljøet for en skilsmisse enn en ugyldiggjøring av ekteskapet som i noen land er et ukjent begrep.

Jeg tror at endringer i regleverket er viktig, men minst like viktig er slike seminarer som holdes her i dag hvor viktige temaer blir løftet fram og hvor vi kan lytte og lære av hverandres erfaringer.

Når det gjelder utfordringer fremover, tror jeg det er særlig viktig å få foreldrene i tale og da særlig å få til dialog mellom foreldrene og de unge. Dette må det jobbes videre med. Det er også viktig at vi sikrer at myndighetene møter de unge på en god måte.

En av utfordringene i saker som omhandler tvangsekteskap er at konfliktene ofte berører andre land. I håndteringen av slike saker er norske myndigheter svært ofte avhengige av samarbeid med og hjelp fra myndigheter i andre stater. Et mål er å bygge ut kontakter med myndigheter i land hvor tvangsekteskap kan forekomme, for å få til en rask og effektiv håndtering av konkrete saker. Jeg er derfor glad for å kunne si at en bilateral avtale mellom Pakistan og Norge ble undertegnet i fjor. Avtalen trer i kraft 1. mai i år.

Avtalen går ut på at det skal opprettes et rådgivende utvalg bestående av representanter fra myndighetene i Norge og Pakistan. Utvalget skal blant annet bidra til å sikre menns og kvinners rett til å inngå ekteskap bare når de gir sitt frie og fulle samtykke. Partene er således fast bestemt på å samarbeide for å bekjempe tvangsekteskap, som er forbudt ved lov i begge stater.

Jeg er også opptatt av hva som gjøres i de andre nordiske land da jeg mener vi har mange av de samme utfordringene. Jeg skal derfor rett over påske på studietur til Danmark for å lære mer.

Lykke til videre med seminaret og med det videre arbeid !