Karita Bekkemellem

Barne – og likestillingsminister

Det er vanligvis min statssekretær Kjell Erik Øie som bidrar til Gaysirs Skeive Refleksjoner. I anledning statsbudsjettet og det faktum at vi nå snart runder Regjeringens ett års dag, har jeg rappet denne spalten i dag.

Regjeringen Stoltenberg leverer god og mye homopolitikk. På under ett år har vi gjort langt mer enn Høyre/Krf og Venstre fikk til på fire år. Vi har så langt:

• Ryddet opp i retningslinjene for stebarnsadopsjon
• Instruert rikstrygdeverket om å behandle samkjønnspar med barn på samme måte som heterofile par i forbindelse med fødselspenger og permisjonsregler
• Åpnet opp for at Human Etisk Forbund skal kunne inngå partnerskap
• Satt full trykk på arbeidet med en felles ekteskapslov
• Startet arbeidet mot hatkriminalitet – både når det gjelder lovverk og politiarbeid
• Startet utredningen av en felles diskrimineringslov og arbeidet med unntaksbestemmelsen i arbeidsmiljøloven.
• Satt fokus på homofile og lesbiske livssituasjon i samtaler med andre land
• Gitt statsstøtte til Skeive Dager
• Doblet støtten til homopolitikk fra 3 til seks millioner

I dag legges statsbudsjettet frem. Vi dobler igjen støtten til homopolitisk arbeid. Vi er nå oppe i vel 12 millioner. I tillegg kommer det som brukes i andre departement. Dette innebærer at vi øker støtten til BLIKK og vi øker innsatsen på forskning. Vi iverksetter en tiltaksplan som blant annet systematisk skal følge opp homomeldingen jeg la frem sist jeg var statsråd og vi øker pengene til ulike prosjekter og tiltak. I tillegg har regjeringen for første gang gitt transseksuelles organisasjon driftsstøtte.

Vi vil arrangere en milepælskonferanse til neste år. For oss er det viktig å oppsummere hvor vi står i homopolitikken – og hva som er viktig å fokusere på i tiden som kommer. Men noen områder peker seg ut: Homofili i idretten er et viktig tema, det samme er homofili i etniske minoritetssamfunn. Jeg er også genuint opptatt av lesbisk og homofil ungdom utenfor de store byene og innsatsen mot hatkriminalitet er ettertrykkelig satt på dagsordenen av justisminister Knut Storberget.

Dette har vært et spennende år. Det er godt å være tilbake som homominister. For meg gir det en anledning til å gjennomføre noe jeg har vært opptatt av i mange år. Helt siden arbeidet med partnerskapsloven har jeg vært opptatt av lesbiske og homofiles livskvalitet. For det er nettopp livskvalitet det handler om. Når jeg ser meg rundt kan jeg speile meg i en kultur som viser kjærlighet og seksualitet mellom kvinne og mann. En heterofil familie møter aksept fra samfunnet. Det skaper trygghet for heteroseksuelle kvinner og menn. Den samme tryggheten er ikke en selvfølge for lesbiske og homofile. Da er det en politisk utfordring å skape rammebetingelser som positivt treffer mennesker med en annen seksuell orientering enn flertallets. Det handler om å unne andre det samme som man selv tar som en selvfølge. Da trenger vi et raust, ikke moraliserende samfunn. Jeg har fått mange enkelthenvendelser fra personer som har delt sin historie med meg. Mange av disse er homofile og lesbiske, og det triste er at deres slit kunne vært unngått. En lærer som sier til elevene at det er greit å være homo, en mor som sier til sin datter at jeg synes det er flott at du elsker en annen kvinne, en prest som sier at kjærlighet mellom to av samme kjønn er av Gud. En politiker som sier at dette er et viktig politisk område. Slike utsagn kan utgjøre hele forskjellen.

Jeg tror på en verden der det ikke skal være så viktig hvem du elsker, men at du elsker.