Historisk arkiv

Utdeling av pris til barn i alderen 8-12 år som har skrevet om sin opplevelse av julen — Drøbak torg, søndag 3.12.2006

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Barne- og likestillingsdepartementet

Utdeling av pris til barn i alderen 8-12 år som har skrevet om sin opplevelse av julen – Drøbak torg, søndag 3.12.2006

Takk for at jeg ble invitert hit til Drøbak og for at jeg fikk det hyggelige oppdraget det er å dele ut priser til barn som har skrevet om sine opplevelser i forbindelse med jula.

Drøbak er et sted med mye atmosfære, hele året rundt. Når det kommer snø på røde teglsteinstak, blir dette torget til et av de fineste julekortmotiv. Det er vakkert med gamle trefasader, julegran på torget og med Julehuset som bakvegg mot en mørk vinterhimmel. Mange har funnet inspirasjon til skapende virksomhet i Drøbak, forfattere, skuespillere, billedkunstnere, brukskunstnere, musikere og de som har utviklet den lokale byggeskikken.

Drøbak er også selve julestedet ved fjorden og stedet der julenissen bor. Det vet vi som bor i Norge, men også mange ut over Norges grenser ser mot Drøbak når jul og nissen er tema.

Drøbak har mange venner, store og små over hele verden. For en stor del skyldes dette Julenissen. Julenissen får brev fra hele verden sendt av håpefulle som sender sine ønskelister. Så mange brev får nissen at det i Stortingets spørretime er fremmet ønske om at staten må hjelpe nissen med å få besvart alle brevene. Jeg er usikker på om nissen egentlig trenger slik hjelp. Julenissen har, så langt jeg vet, mye god hjelp av fjøsnissene. Med alle gårdsbrukene en har her på Østlandet vil jeg tro at arbeidsfordelingen nissene i mellom er i orden.

Det har seg nemlig slik at Julenissen, slik vi kjenner ham fra julekvelden, er den som tar seg av utdeling av pakker, han fører ønske- og adresselister og undertegner, stempler og sender brev. Fjøsnissene som det er mange flere av ordner opp i alt det praktiske arbeidet på gårdene og i jula står de på for selveste Julenissen. Her i Drøbak kan det også hende at en kan finne en og annen båtnisse. Båtnissene hadde tjeneste på seilskipene, men hadde avtale om landlov i julestria. Mange kan ha mønstret av nettopp i Drøbak når seilskipene ble tatt ut av trafikk.

Jula, slik mange feirer den i dag, er en sammensmeltning av felles skikker og tradisjoner. Men også den enkelte familie og enkeltpersoner lager en jul slik de ønsker den, og slik det passer best i forhold til den livssituasjon en er i. Noen legger vekt på julens kristne innhold, mens andre feirer jul uten at det religiøse innholdet er sentralt. Av de som kommer fra andre land og bosetter seg i Norge er det naturlig nok mange som feirer jula på helt andre måter enn vi er vant til. Enkelte har ikke noe forhold til julefeiring i det hele tatt. Stadig flere tar julen som en ferie og reiser til varmere strøk og feirer julen under palmene. Eller de gjør tvert i mot å reiser på hytteferie på høyfjellet. Så julen har et varierende innhold.

For mange handler nok julen mest om å ha tid sammen med familie, venner og de en er glad i. Selskap, god mat og gaver hører med. For meg er også julen en tid der en skal ha omtanke ikke bare for de nærmeste, men også for mennesker som har det vanskelig. Hver og en av oss må tenke gjennom hva vi kan gjøre slik at alle har noe å glede seg over i juletida.

Sangeren og visedikteren Ole Paus sier i en av visene sine:

”Vi har alt – og det er alt vi har”

For meg betyr det at vi ikke må la tingene komme i veien for det viktigste: Å se hverandre, ta vare på hverandre, sette av tid til å være sammen og å lytte til hverandre.

Jula er beskrevet som barnas høytid. Alle barn gleder seg til jul. Men er det alltid riktig? De aller aller fleste barn gleder seg til jul, men vi vet også at for enkelte kan jula være ei tung tid. Vi ber ofte barna om å lage ønskelister for de gavene de ønsker seg. Vi burde kanskje også bruke litt tid på å finne ut hva barna ønsker seg av oss voksne og jula ellers også. Spørre hva dere som er barn mener skal til for at vi skal ha det fint sammen i jula.

Hvordan barn her i Drøbak opplever jula er beskrevet av barn mellom åtte og tolv år i en skrivekonkurranse. Det er sikkert noen av forfatterne her nå. Fem av deltakerne er plukket ut til å motta en pris for det dere har skrevet. Jeg gleder meg til å dele ut prisene og jeg gleder meg til å få høre hva dere har skrevet om og hva dere er opptatt av. For skal jula bli barnas høytid må vi som er voksne vite hva barna synes er fint med jula og hva de mener vi voksne kan gjøre for at julefortellingene beskriver de gode opplevelsene vi ønsker alle barn.

Med mange opplevelser nedtegnet fra unge forfattere skulle alt ligge godt til rette for at dere alle får en god jul i Drøbak.