Volden tar mange former

Av barne- og likestillingsminister Karita Bekkemellem

Vi har grunn til å feire den internasjonale kvinnedagen. Men fortsatt kjemper kvinner over hele verden for rettferdighet. Hvis vi hadde nådd vårt mål om likestilling, ville vi også ha løst svært mange andre utfordringer. Flere ville fått en bedre hverdag i hjemmet hvis oppgavene var likelig fordelt. Vi kunne fått økt fleksibilitet og et bedre fungerende arbeidsmarked dersom begge kjønn var likelig representert i alle yrker. Vi kunne fått mer mangfold og større kompetanse for næringslivsutvikling. Vi kunne fått bukt med ulik lønn mellom kjønnene. Vi kunne fått bedre oppvekstvilkår for barn og unge fordi kjønn også bestemmer muligheter til læring og utvikling. Og vi kunne fått mer rettferdig fordeling av kunst- og kulturmidler. Og jeg våger å påstå at vi ved å få til et mer likestilt samfunn, også vil få et mindre voldelig samfunn!

Vold berører kvinner over hele verden, og er et hinder for likestilling. Dette var et av temaene i FN's kvinnekommisjon, hvor jeg deltok i forrige uke. Det er en sammenheng mellom kjønn og brudd på grunnleggende menneskerettigheter. Når kvinner og jenter terroriseres i hjemmet, når kvinner og jenter blir fraktet over landegrensene og utsatt for kynisk sexhandel, når kvinner og jenter blir voldtatt som et ledd i krigføring, når jenter blir tvangsgiftet eller kjønnslemlestet – da blir det skjeve maktforholdet mellom kvinner og menn synlig. Man antar at mellom 500 000 og 700 000 kvinner og barn blir solgt til lokale prostitusjonsmarkeder i Europa. Fra vår egen kultur er vold i nære relasjoner et stort problem. Alt for mange kvinner og barn i Norge lever i stadig frykt for å bli utsatt for vold, mishandling og overgrep i hjemmet.

Fjorårets statistikk fra krisesenteret viste at 95 % av kvinnene som kom dit i 2004 hadde vært utsatt for vold fra en mann. En måte å tolke dette på er å si at det er mennene som står bak den alvorlige og skadelig volden. Jeg tror dette er en rimelig tolkning, selv om vi vet at også kvinner utøver vold. Dette skal ikke underslås. Men vi vet at menns vold er langt mer alvorlig, både i styrke, skade og omfang. Nær halvparten av kvinnene ved krisesentrene har minioritetsbakgrunn. Dette er foruroligende, og vi må utvikle mer kompetanse for at ofrene skal hjelpes og volden bekjempes. Derfor har vi gitt Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress i oppdrag å iverksette et kompetanseutviklingsprosjekt om arbeid med voldsutsatte kvinner med etnisk minoritetsbakgrunn.

Vold og overgrep i familien rammer også barna. Derfor er ”Vold mot barn” prosjektet i regi av Alternativ til vold og Senter for krisepsykologi, svært viktige. Både for å hjelpe den enkelte, men også for å spre kunnskap til hele hjelpeapparatet. Vi vet mange voksne voldsutøvere selv har blitt utsatt for vold tidligere i livet. Volden kan altså ”gå i arv”, og derfor må vi satse på forbygging. Både ved å gi hjelp til barna, men også til voldsutøveren. Regjeringen ønsker nå å se på muligheten for å etablere et landsdekkende hjelpe- og behandlingstilbud til voldsutøvere. Det er også foreslått flere endringer i barneloven for å beskytte barn mot overgrep, og vi har også arrangert kurs for dommere, sakkyndige og advokater om skadevirkninger av vold og overgrep, slik at de kan håndtere barnefordelingssaker til beste for barna.

Vi må undersøke hvorfor noen menn tyr til vold for å opprettholde makt og kontroll? Vi trenger også mer kunnskap om forholdet mellom kjønnsroller, kulturelle maktstrukturer og vold. Det er foruroligende at brutalitet og dominans ofte blir knyttet til maskulinitet, slik vi kjenner det fra media, film og fiksjon. Imidlertid er vold et komplekst problem, og vi må passe oss for å forenkle og tro at familievold bare blir utført av menn. For også kvinner slår sine partnere. Jeg besøkte nylig et eget antivoldsprosjekt blant lesbiske og homofile i New York. Der arbeider de systematisk for å endre holdninger og komme ut med informasjon til både den enkelte og hjelpeapparatet. ”Vi må synliggjøre volden for å bekjempe den”, sier de. Og dette er et viktig poeng. Likestilling handler også om at menn kan være ofre. Hvis vi ser nærmere på voldsstatistikken blant unge, ser vi at vold også forekommer blant jenter. Men statistikken viser at de er underrepresentert i forhold til gutter. Blant de siktede for vold, er hver fjerde 14 åring og hver femte 15 åring en jente, ifølge prosjektet ”Kriminalitet blant barn og unge”. Antisosial adferd finnes altså blant begge kjønn, og dette må vi avdekke for å kunne bekjempe.

For all utøvelse av vold er fullstendig uakseptabel. All bruk av vold strider mot norsk lov, og krenker grunnleggende menneskerettigheter. Politikere og myndigheter skal og må engasjere seg. Samtidig er dette alles ansvar. Vi må alle trekke sammen i kampen for et samfunn uten vold, der både kvinner og menn – gutter og jenter, kan føle seg trygge. Dette er et stort mål, men vi må ha troen på at det lar seg gjennomføre.