Alle skal med!

Innlegg på trykk i Dagbladet 02.08.2007 

Det blir noe tomt ved Høyres angrep på regjeringens likestillingspolitikk. Høyre har mistet drivkraften som et moderne nyskapende konservativt parti og kommer stadig i skyggen av Siv Jensen. Det er oppsiktsvekkende at Høyre som fortsatt har en egen kvinnepolitisk leder er fraværende i politikkutforming på dette feltet.

Vi tar gjerne en diskusjon om politisk uenighet, men jeg hadde forventet at Høyre som har en egen kvinnepolitisk-leder også hadde vært aktive i utforming av ny politikk når de skriver en kronikk om temaet. Hofstads eneste svar er at kvinner må bli sett på som individer. Selvsagt er kvinner individer. Selvsagt gjør kvinner ulike valg. Men i motsetning til Hofstad ser vi behovet for å styre samfunnsutviklingen – rett og slett fordi de enkeltes individuelle valg sjelden blir mer en enkeltseire for noen (ofte ressurssterke) kvinner. Alle skal med. Derfor tror vi på kollektive løsninger som f.eks lang fødselspermisjon. Derfor tror vi på lovendringer som fører til større samfunnsendringer som f.eks fedrekvoten. Fedrekvoten er et godt eksempel på det individuelle valgs begrensning. Fedre har kunnet ta ut fødselspermisjon lenge før fedrekvoten ble innført. Men det var først da den kom at fedrene begynte å bli hjemme med små barn. Men så stemte jo også Høyre mot fedrekvoten da den ble innført og de hadde heller ikke ”råd” til å være med på en utvidelse av fødselspermisjonen til ett år. Jeg tar vel ikke mye feil om jeg gjetter at de hadde råd til skattelette samme året.

Barnehagesatsingen er et annet eksempel. Denne Regjeringen leverer full barnehagedekning og ingen vil vel beskylde Høyre for å ha vært pådrivere på dette området.

Denne regjeringen har revitalisert likestillingsarbeidet på en rekke områder, økonomisk som politisk. Vi har styrket den økonomiske satsingen på likestilling med 20 millioner. Et likestilt samfunn forutsetter at vi får til en allianse mellom kvinner og menn som vil ha forandring. Derfor har jeg tatt initiativet til en Stortingsmelding om menn og likestilling

Jeg utreder nå lovfesting av krisesentertilbudet, vi utreder fjerning av unntakene i likestillingsloven, vi endrer bidragsreglene i et likestillingsperspektiv og vi har satt ned et barnelovutvalg der kontakt med begge foreldre står sentralt.

 For meg har det vært en kampsak i mange år at alle samfunnsektorer skal ha et likestillingsperspektiv på sine felt. Derfor var det viktig at Landbruksministeren i år la fram Strategi for likestilling i landbruksektoren. Derfor er det også bra at Djupedal jobber med menn i barnehagen, at Strøm-Erichsen reiser en debatt om kvinnelig verneplikt og at næringsministeren tar sin del av ansvaret for å følge opp at allmennaksjeselskapene får 40% kvinner i styrene. Ja, for første gang i historien må nå departementene redegjøre for likestilling i sine budsjettproposisjoner.

Den borgerlige regjeringa valgte bort å sette loven om kjønnsbalanse i allmennaksjeselskapenes styrer ut i livet. Vi gjorde det. Siden 2000 har andelen kvinner i styrene økt fra 6.4 % til 30 prosent i juli 2007. Det er denne regjeringens fortjeneste. 

Et annet viktig likestillingsprosjekt for oss er likelønn. Lønnsgapet mellom kvinner og menn med lik arbeidstid er på hele 15 prosent. Dette kan vi ikke leve med. Jeg oppnevnte Likelønnskommisjonen sommeren i fjor og innstilling kommer i mars 2008 med forslag til tiltak for å redusere dette lønnsgapet.

Når Høyre endelig kommer på banen med et likestillingspolitisk initiativ er deres eneste forslag å nedlegge likestillingsdepartementet. Jeg kan knapt huske noe annet likestillingspolitisk initiativ fra Høyre siden kontantstøtten. Og der kan vel likestillingsprofilen med all respekt å melde diskuteres.

Det er riktig som Hofstad og Ihle skrev at den første kvinnen som sto på Stortingets talerstol var Høyres Anna Rogstad i 1911. Det er sikkert også riktig at hun ble valgt inn uten lovregulering. Men det er også riktig at Høyre stemte mot kvinnelig stemmerett første gang spørsmålet ble reist og det er også riktig at Arbeiderpartiet har hatt en gjennomgående bedre kvinnerepresentasjon enn Høyre gjennom tidene.

Jeg tror ikke på den liberalistiske feminismen. Selvsagt er vi individer med våre valgmuligheter. Men valgmulighetene må oppleves som reelle og forutsetter at man har noe å velge mellom. Det får vi kun til om vi satser videre på det kollektive likestillingsprosjektet Høyre aldri har vært en del av.

Når den likestillingspolitiske historien skal skrives, tror jeg det er flere enn meg som vil se at Høyre som aktiv politisk aktør på dette feltet har vært totalt fraværende. Beklager Hofstad og Ihle, det holder ikke å komme trekkende med Anna Rogstad fra 1911.