På en dag som denne kan vi jammen koste på oss litt selvskryt! Enig eller? En klok filosof har sagt: ”Selvros skal man lytte til. Den kommer fra hjertet!”

Det er mange ildsjeler som virkelig har lagt sitt engasjement og sine krefter i Operaen i Kristiansund. Ja, så mange ildsjeler har det vært at Operaen er blitt en merkestein – ikke bare for byen, men den står faktisk som en kulturbauta for hele landet. Dette handler om at mange har fått et sterkt eierforhold til operaen. Og det er nettopp det som skaper god kultur – nemlig å ha noe som vi genuint føler engasjement, glede og eierforhold til.

Her i Kristiansund har dere skapt en samhørighet som mange ellers i landet ønsker seg. Dere lar voksne og barn være sammen om et kunstprodukt – dere lar profesjonelle og amatører få arbeide sammen. Og igjen og igjen skaper dere store kunstopplevelser. Dere har også vist at denne byen huser mange store talenter – både unge så vel som de litt eldre.

Min visjon er at alle barn og unge skal få ta del i en slik kulturaktivitet. Fordi dette kan glede, inspirere og vise barn og unge at livet kan bestå av gjensidig respekt for hverandre. Gjennom kulturaktiviteter kan vi lære at ingen ideer er viktigere enn andre, for en hvilken som helst liten ide som får hjelp til å blomstre kan bli til et viktig kunstverk! Det kan føre til meninger og nye tanker. Det kan fylle oss med glede, sorg eller forundring. Det kan vise oss veien til å bli hele mennesker.

Kunst og kultur gir oss en unik mulighet til å forske i menneskesinnet. Kulturen gir grunnlag for kreativitet, nyskaping, bedre kommunikasjon og forståelse. Det fantastiske ved operakunsten er jo at det er møtestedet for veldig mange ulike kunstarter. Her er både sangere, dansere, musikere, maskører, kostyme, scenografi, lys, scene og lyd sammen i en helhet. Det alle disse profesjonene skaper, gjør de i et stort samarbeid. De skaper magi.

Derfor er det med sitrende forventning og utrolig stor glede jeg står her for å åpne Operafestukene i Kristiansund 2007.

Spenningen og forventningen deler jeg med flere. Folk på scenen, foran scenen og bak scenen – de som informerer og markedsfører, de som selger billetter og alle de frivillige hendene som har jobbet i månedsvis for å få kveldens forestilling og resten av operafestukene på plass. Jeg vet at alle nå holder pusten for at alt skal gå bra.

Og jeg håper de på scenen har gode sko! For den svenske operasangeren Birgit Nilsson sa: ”Det viktigste for en operasanger er å ha gode sko!”

Nå skal jeg ikke holde dere på pinebenken lenger for nå er det snart tiden for at teppet går opp for Offenbachs ”Orfeus i underverdenen” som bygger på den kjente myten om Orfeus og Evrydike. Den unge Orfeus, som sang og spilte så vakkert på sin lyre. Som vandret i skogene og trollbandt alle med sin vakre sang, og slik vant han skognymfen Evrydikes hjerte. Denne kjærlighetshistorien er full av magi og konflikter. Og hvordan det ender? Nei, det skal ikke jeg røpe.

Jeg vil bare ønske tvi tvi til alle som nå står og tripper bak meg, og jeg vil i mine lykkeønsker til dere gi dere den bosniske dikteren Ivo Andric` ord :

"Livet gir oss tilbake, det vi gir andre."

Herved erklærer jeg Operafestukene 2007 for åpent.