Barnevern – kvalitet er viktigst!

Innlegg på trykk i Dagbladet 18.12.2007

40 000 barn og unge mottar i dag hjelp og ulik støtte fra barnevernet. Omkring 1 400 barn lever på institusjon, mens cirka 7 300 barn lever i fosterhjem. Ingenting tyder på at barnevernet vil få færre oppgaver i årene som kommer. Men regjeringen har håp om at langsiktig, forebyggende arbeid på tvers av fagområdene vil gi resultater. 

Jeg ønsker meg ikke en verden der barn betraktes som en handelsvare, heller ikke innen barnevernet. På den andre siden unngår vi ikke å diskutere kvalitet, økonomi og rammebetingelser for så vel offentlige som private barnevernsinstitusjoner.

Stortingsflertallet har sluttet seg til vårt ønske om å redusere bruken av kommersielle aktører. Begrunnelsen for dette er blant annet at vi synes de ressursene vi skal bruke på barnevern skal komme barna til gode, ikke kommersielle aktører. I stedet ønsker regjeringen å styrke det offentlige barnevernet og å ta vare på de ideelle organisasjonenes plass i barnevernet. En slik fellesskapstenking har preget velferdsstaten i mange tiår og vi ønsker å bygge videre på dette.

Loven - basert på EØS regelverket – setter noen begrensninger. Vi må sikre innsyn og etterprøving av prosessen og vi må sikre likebehandling blant de ideelle. Men innenfor det unntaket loven gir har vi et handlingsrom jeg ønsker å utnytte.

Det er reist tvil om, bl.a. i Dagbladet på lederplass søndag 9. desember i år, forholdet til EØS-regelverket når det gjelder kjøp av institusjonsplasser i barnevernet. Det vil være useriøst av meg kun å basere meg på kritikk fra mediene for å ta stilling til et så komplekst saksområde.
Jeg kan forsikre Dagbladet og andre om at regjeringen har barnets beste i fokus også når det gjelder anskaffelser av institusjonsplasser. Derfor vil jeg nå be om en grundig vurdering av spørsmålet, og har bedt om at Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) går gjennom hele sakskomplekset.

Det viktigste er og blir barna. Barneårene får vi ikke igjen, og det er absolutt nødvendig at alle barn sikres gode oppvekstvilkår og trygge, forutsigbare rammer for sine liv. Staten må derfor tilby de private kommersielle og de ideelle institusjonene økonomiske rammer og forutsigbarhet slik at de kan hjelpe barna gjennom den sårbare barndomstiden. Vi må tenke katedral, ikke børs. Barna er vår fremtid.