Da de nye bidragsreglene ble innført i 2003 fikk det store flertallet av barna økte bidrag gjennom endringene. Dette er dokumentert i meldingen. Der barna er store og koster mye har

bidragene økt, der bidragsmottaler har lav inntekt har bidragene økt, der bidragspliktige ikke bidrar med omsorg og samvær har bidragene økt. Noen har fått lavere bidrag blant annet fordi vi aksepter at og den som har samvær med barnet har utgifter. Det kommer barnet til gode. Noen har også fått lavere bidrag fordi bidragsmottager tjener mer enn bidragspliktige.

I den stortingsmeldingen vi la frem før jul, foreslår vi å øke forskuddssatsen til de eldste barna. Dessuten åpner vi for at langt flere enn i dag kan få slippe gebyr når det offentlige skal fastsette bidraget, og at flere enn i dag skal få fullt forskudd fra det offentlige. Tidligere var inntektsstaket for dette på ca. 130.000. Nå foreslår vi det økt til ca. 170.000. Dette er viktige tiltak som treffer de bidragsmottakerne som har dårligst råd og der bidragspliktig ikke betaler bidrag.

Det er viktig å minne om prinsippene for bidragsreglene. Felles verdier fordeles mellom ektefeller ved samlivsbruddet. Bidraget skal ta utgangspunkt i den faktiske forsørgelsen av barnet og ikke omfordele ressurser mellom foreldrene. Det er også et faktum at når to personer som har delt hus og hjem går fra hverandre – så kommer begge økonomisk dårligere ut.

Å fjerne adgangen til å søke om tilleggsbidrag der bidragspliktige har inntekt på over 687 500

i året, er ett forslag i meldingen. Av ca 151 000 barn i det offentlige bidragssystemet, er det bare så vidt over 1000 som får et slikt tilleggsbidrag i dag. Argumentet for et tilleggsbidrag har vært at barn skulle få del i den ”rike” forelderens levestandard gjennom bidraget. Det er ikke tilfeldig at dette tilleggsbidraget har fått tilnavnet ”hustrubidrag”. Forslaget forutsatte at pengene måtte gå fra bidragspliktig til bidragsmottaker for at det skulle komme barnet til gode. Slik er det ikke. Satt på spissen: Hvorfor tror vi at penger i større grad kommer barn til gode om de går gjennom mor? Jeg har tiltro til at begge foreldre ønsker å dele av sin gode økonomi med sine barn. Igjen; bidragsreglene er ikke et omfordelingstiltak mellom foreldrene.

I dag får bidragspliktige et fradrag i bidraget avhengig av hvor mye han eller hun har barnet. Begrunnelsen for det er at også samværsforeldre har utgifter til barnet. En logisk konsekvens av det er at vi også aksepterer at samværsforelder har boutgifter. Derfor foreslår vi å øke samværsfradraget. Gode boforhold i begge hjem er viktig for barn som rent faktisk har to hjem i dagliglivet.

Millimeterrettferdighet får vi aldri til, men vi må ha som utgangspunkt at begge foreldre ønsker sitt barn det beste. Vår store hovedutfordring er at færrest mulig foreldre bruker barna som redskap i en økonomisk kamp. Ungene fortjener foreldre som samarbeider om både tid og økonomi.