Bedre omsorg for enslige mindreårige asylsøkere

Barn og unge som kommer alene uten foreldre og søker opphold i Norge, har ulik bakgrunn og livserfaring. Mange har opplevd fattigdom, nød, krig og overgrep, og kan ha levd i uholdbare livssituasjoner. Som gruppe er enslige mindreårige asylsøkere ekstra sårbare. De har derfor stort behov for omsorg, trygghet og beskyttelse, slik at de får gode oppvekstvilkår og får brukt sine evner og ressurser.

FNs barnekomité har bla. anbefalt at Norge styrker tilbudet fra ankomst til landet og ved endelig bosetting i landet. Barnekomiteen har særlig pekt på behovet for kvalifisert personell som kan imøtekomme de spesielle behov enslige mindreårige ofte har.

Vi forbereder nå Norges 4. rapport om oppfølging av FNs barnekonvensjon. Som ledd i prosessen møter vi i dag flere organisasjoner for å samle innspill til rapporten. Jeg er glad for at vi nå kan fastslå at Norge følger opp barnekomiteens anbefalinger om å styrke omsorgstilbudet for disse barna. Men jobben er ikke ferdig!

På oppdrag fra Barne- og likestillingsdepartementet har ECON kartlagt omsorgstilbudet i kommuner som bosetter enslige mindreårige. Formålet har vært å få systematisk kunnskap om hvilke bo- og omsorgstiltak som etableres, og en vurdering av kvalitet og kostnader i tilbudene. Gjennomgangen er viktig for å kunne gi et bedre tilbud til enslige mindreårige der styrket innsats er nødvendig.

ECON konkluderer med at det kan virke tilfeldig om enslige mindreårige får god og individuell tilpasset omsorg i sin kommune. Kvaliteten på tilbudet varierer sterkt og er for dårlig i noen kommuner. ECON peker bla. på at enkelte kommuner ikke følger opp barn som bosettes hos slekt. Hybel ser ut til å være mye brukt, samtidig som kommunene mener dette er det dårligste omsorgstilbudet. Kommunene er bekymret for tilbudet til og oppfølgingen av ungdom over 18 år. Kommuner der barnevernet har overordnet ansvar vurderer omsorgen som bedre enn der flyktningtjenesten har ansvaret. Selv om hele 70 prosent får tiltak fra barnevernet, viser kartleggingen at heller ikke barnevernet alltid gir et godt nok tilbud.

ECON-rapporten viser også positive sider ved kommunens arbeid. Det utføres mye godt faglig arbeid basert på kunnskap, engasjement og omsorg. De fleste kommuner mener refusjons- og tilskuddsordningene gjør det mulig å kunne gi gode og individuelt tilpasset bo- og omsorgstilbud.

Jeg er bekymret over at kvaliteten på tilbudet er såpass varierende, og til dels dårlig. Enslige mindreårige bør ikke bo på hybel der kommunene vurderer dette som det dårligste tilbudet. Det er ikke tilfredsstillende at enslige mindreårige plassert hos slektninger ikke følges opp. Enslige mindreårige som fyller 18 år før de kommer til kommunen, og som dermed formelt sett bosettes som voksne, er også en sårbar gruppe som kan trenge mye støtte og oppfølging.

Jeg vil styrke det faglige tilbudet i kommunene, basert på de problemer og svakheter ECON påpeker. Jeg vil utarbeide nasjonale retningslinjer med anbefalinger om gode systemer og rutiner. Barnevernet må foreta en vurdering av den enkeltes behov ved bosetting. Jeg vil videreføre de økonomiske ordningene med statsrefusjon og tilskudd. Jeg vil styrke informasjonen til kommunene. Kommunene må etablere rutiner for relasjonsbygging, tett oppfølging, mer voksenkontakt og fellesskap med andre barn og ungdommer.

I desember åpner Eidsvoll omsorgssenter. Senteret skal ta i mot 30 enslige mindreårige under 15 år fram til bosetting i en kommune. Flere aktører har påpekt at omsorgen i mottakene ikke har hatt god nok kvalitet. Omsorgssenteret er et resultat av at denne regjeringen ønsker å forbedre vilkårene for enslige mindreårige asylsøkere fra ankomsten. Parallelt forbereder vi tilbudet til gruppen 15-18 år, og regjeringen tar sikte på å gi disse et tilsvarende tilbud i 2009. Vi skal videreutvikle gode og nødvendige rutiner og praksis for det statlige barnevernets arbeid med gruppen. Vi bemanner med tilstrekklige ressurser og kompetanse som bedre enn i dag kan utrede barnets situasjon og behov. Dette vil også bidra til å styrke arbeidet i kommunene gjennom bedre informasjon og gode faglige råd, som grunnlag for å etablere individuelt tilpassede bo- og omsorgstiltak når den enslige mindreårige skal bosettes.