De sa vi ikke kunne gjøre det!

Innlegg på trykk i Dagsavisen 19.12.2007

Av barne- og likestillingsminister Manuela Ramin-Osmundsen og
Nærings- og handelsminister Dag Terje Andersen.

Det er nå nesten 2 år siden regjeringen satte reglene om kjønnsbalanse i allmennaksjeselskaps (ASA) styrer ut i livet. Motforestillingene var mange og diskusjonene hete. Men nå har roen senket seg over ASA-Norge.

Bevisstheten rundt hva slags kompetanse styret trenger har økt. Der det tidligere var lett å ty til golfvenner eller turkamerater, er det nå grundige analyser av hvilke behov styret har i den situasjonen selskapet er i akkurat nå. Det letes etter gode personer på tvers av kjønn og sektorer. Vi tviler på at vi hadde blitt like bevisste og kritiske på like kort tid uten kravet til kjønnsbalanse hengende over oss. Dette er en bivirkning jeg absolutt kan leve med!

Det er selvsagt ingen menneskerett å ha styreverv –  men det er ingen mannerett heller. Det krever kompetanse, mot og vilje. Det forutsetter også et godt nettverk og forståelse for hvordan virksomhetens omdømme best kan bygges og ivaretas. Alle har ikke det som trengs. Men for dem som har det, skal ikke kjønn stå i veien for et styreverv. Og med dagens lov er vi trygge på at det ikke skjer. Du blir ikke tilbudt et styreverv bare fordi du er mann, men fordi du er dyktig.

Norge er et lite land, og fra tid til annen dukker debatten om styregrossister og Gutteklubben Grei opp. Etter at kravet om kjønnsbalanse i styrene kom, har denne debatten også blitt knyttet til kvinner og styreverv. Noen menn er det vi kaller styregrossister og det er også tilfelle for noen ganske få kvinner. Men hva handler diskusjonene om styregrossistene egentlig om? Hovedsakelig handler den om profesjonalitet og habilitet. For å gjøre en god jobb som styremedlem, må du ha tid til å bli godt kjent med den virksomheten du skal bidra til å utvikle, og til møteforberedelser. Både for kvinner og menn må det være vanskelig å ha en topplederstilling i tillegg til titalls styreverv, og fortsatt være like engasjert i alle sine verv. Derfor er det ingen grunn til å knytte styregrossistdiskusjonen til kravet om bedre kjønnsbalanse i styrer. Styregrossister representerer simpelthen enfold og ikke mangfold. Men det er faktisk ikke verre at kvinner samler på styreverv enn at menn gjør det. Utfordringen er å gi enda flere dyktige personer trening i å arbeide strategisk i styrene!

Om noen få dager er overgangsperioden for ASAenes tilpasning slutt. Utviklingen i høst viser at selskapene har tatt dette innover seg. I dag fyller nesten 80 prosent av selskapene lovens krav, og 35 prosent av styrerepresentantene er kvinner. Det er faktisk enestående i verdenssammenheng. Norge skriver historie!

Flere av selskapene som enda ikke er i mål, er såkalte investeringsselskaper. Disse selskapene var tidligere pålagt å være registrert som ASA, og kunne altså ikke velge selskapsform selv. Fra 1. november er dette endret slik at også investeringsselskaper kan velge å drive som ordinære AS, dersom det passer eierne best. Vi regner derfor med at vi vil få flere omregistreringer framover. Dette vil bidra til at det ved årsskiftet vil være færre ASAer enn i dag, med et lovstridig styre.

Hvert år blir noen selskap oppløst, som oftest fordi de ikke lenger er aktive. At selskaper med aktivitet og eiere som ønsker fortsatt drift blir tvangsoppløst, hører derimot til sjeldenhetene. Det er ingen grunn til å tro at situasjonen blir annerledes denne gangen. Alle, også eierne, forstår at hensikten med regelverket er ikke tvangsoppløsning, men mangfold. Hvis eierne ønsker fortsatt drift, stiller de seg rett og slett ikke i en slik situasjon.

Fra enkelte hold hørte vi tidligere en utbredt bekymring for at selskapene skulle flagge ut, la seg tvangsoppløse med overlegg eller bli hjemsøkt av opprivende aksjonærkonflikter. Også her har stormen har stilnet. Norske kvinner har i snitt høy utdanning og faglig tyngde. De har bred erfaring og mange år bak seg i arbeidslivet. Kort sagt – de er kvalifiserte for styreverv. Utviklingen siden loven trådte i kraft viser at næringslivet er inneforstått med kravet. De har tatt i bruk kvinners ressurser i stort monn – mens det i 2003 var 6,4 prosent av styremedlemmene som var kvinner, er kvinneandelen i ASA-styrene nå mer enn fem ganger så høy.

ASAstyrene er selvsagt ikke den eneste arena som er tjent med et større mangfold. Regjeringen arbeider også med å utarbeide en handlingsplan for økt entreprenørskap blant kvinner. Det ble etablert rekordmange nye foretak i Norge i 2006, men kvinner er underrepresentert blant entreprenørene. Vi ser likevel en positiv utvikling. Andelen kvinnelige entreprenører økte fra 24 % i 2005 til 32 % i 2006. Regjeringen mener at mangfold øker verdiskapingen og at flere kvinner bør ha muligheten til å bli entreprenører. Vi vil ha bredere rekruttering til næringslivet, og flere kvinnelige gründere.

Den nye ASA loven har vakt stor internasjonal oppsikt. Mange har trodd at vi ikke skulle klare det. Derfor er det svært gledelig å høre styreledere og bedriftseiere som nå har oppfylt lovens krav si: Vi klarte det, og det bød heller ikke på noen problemer.

Norsk næringsliv er omstillingsvillig og handlekraftig. De har på kort tid fått til en meget omfattende endring! Selskapene visste at det kan være vanskelig å finne gode styrekandidater. Men de innså raskt at det ikke er vanskeligere å finne gode kvinner enn gode menn.

Det som kjennetegner norske styrer er kompetanse, kvalitet og kvinner. Det er det grunn til å være stolt av. Det lover godt for norske selskapers omdømme!