”Det europeiske år for like muligheter for alle - 2007”

Sjekkes mot fremførelse

Nobels fredssenter, mandag 5. februar 2007

Deres kongelige høyhet, ærede gjester og arrangører

Jeg er glad for at Likestillings- og diskrimineringsombudet har påtatt seg det viktige ansvaret å stå for gjennomføringen av det ”europeiske kampanjeåret for like muligheter for alle” i Norge.

Jeg er blitt bedt om å snakke om mangfold og likestilling. Viktige og forpliktende politiske ord å bruke. Jeg har derfor tenkt å starte med utfordringene: Og utfordringene er diskriminering og usynlighet.

Norge er et flott land å leve i. Vi har et godt utdanningssystem, de fleste mennesker har en høy materiell levestandard og vi har bygd ut en velferdsstat resten av verden misunner oss.

 

Hvorfor er det da slik at mange fortsatt føler at de blir diskriminert og ikke sett? Hva er det som gjør at vi fortsatt diskriminerer folk på grunnlag av kjønn, etnisitet, funksjonshemming, seksuell orientering og alder?

For å ta et nærliggende eksempel. Hvorfor er det slik at kvinner ikke har samme tilgang til makt og innflytelse som menn? Er det fordi kvinner ikke kan? Eller er det fordi menn er redde for å slippe kvinner til, redde for å selv miste makt. Svaret gir seg selv. Samfunnet taper på at menn forfordeler andre menn når makt skal fordeles.  

Jeg tror at en forklaring på diskriminering er fordommer.  Men hvor får vi våre fordommer fra? Og hvordan kan fordommer utvikle seg til å bli rasisme eller sexisme eller homofobi?

Vi blir ikke født rasist eller homofob. Dette er tillært eller det er et resultat av angst og manglende kunnskap. Vi frykter det ukjente. Men vi må huske på at det ukjente bare er ukjent inntil vi får kunnskap. Vi må oppdra barna våre til å se ulikheter.
 
Fordommer kombinert med makt skaper undertrykkelse.  Og undertrykkelse kan i sin ytterste konsekvens skape vold.

Fordommer kan og må bekjempes!

Vi klarer ikke alltid å leve oss inn i andre menneskers situasjon.  Vi holder f.eks mennesker med nedsatt funksjonsevne utenfor fordi vi lager et samfunn som er fullt av hindringer for dem som
• ikke hører høyttalerbeskjedene på T-banen,
• ikke kan komme seg opp et trappetrinn uten hjelp,
• ikke når opp til minibanken,

Det betyr at vi må tilrettelegge for de som er annerledes enn flertallet
• vise beskjeder også på skjermer,
• lage minibanker og billettautomater som kan brukes av blinde og de som sitter i en rullestol,

Inkludering er også et spørsmål om holdninger. For eksempel er det mange eldre som diskrimineres i forbindelse med jobbsøking. De føler seg usynlig og lite verdsatt på arbeidsplassen. Seniorene utgjør en verdifull, kompetent og erfaren arbeidskraft, og befolkningsutviklingen gjør at vi er avhengig av de ressursene seniorene representerer. Om vi skal få eldre til å stå lenger i arbeidslivet, må holdningene til alder og livsløpets ulike utfordringer endres, og ikke minst; vi må våge å satse på seniorene!

 

Personer med innvandrerbakgrunn utgjør en økende andel av befolkningen, Det er viktig å ta vare på de ressursene innvandere representerer og bidra til inkludering. Og det ligger store holdningsmessige utfordringer i å sørge for like muligheter for innvandrerbefolkningen– ikke minst innenfor skole og utdanning og  arbeids- og boligmarkedet.

Vi må bestemme oss for at vi skal ha nulltoleranse mot diskriminering.

Vi må bli bevisst om hvilke ressurser som faktisk ligger i et mangfoldig og likestilt samfunn.

Ikke bare handler det om grunnleggende demokratiske spilleregler, respekten for individets iboende rettigheter og stabilitet i samfunnet forøvrig. Det handler om å utnytte alle menneskelige ressurser!

Regjeringen har kommet med en rekke initiativ som skal styrke innsatsen mot diskriminering. Dette er i tråd med Det Europeiske år for like muligheter. Vi har en aktiv politikk som legger vekt på økt rettferdighet. Regjeringen har et overordnet ønske om å gjøre Norge til et mer inkluderende og mangfoldig samfunn, slik at alle kan delta på alle arenaer i samfunnet på like vilkår og ut fra egne forutsetninger.

 

Jeg vil nevne noen eksempler:

* Vi skal legge fram lovforslag mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne og med krav om universell utforming og vi har satt i gang arbeidet med en felles diskrimineringslov for alle.

* Vi har igangsatt en Likelønnskommisjon fordi kvinner i gjennomsnitt bare tjener 85 prosent av menns lønn, målt i timelønn.

* Vi ønsker mangfold i styrer og ledelse, og et mindre kjønnsdelt arbeidsmarked, derfor har vi innført kjønnskvotering i allmenn aksjeselskapene

* Vi arbeider for et samfunn der mamma og pappa er like viktige for barnet. Derfor foreslår vi i Soria Moria å øke fedrekvoten til 10 uker og gi far mer selvstendige foreldrepenger. Vi vil også gjennomgå Barneloven.

* Vi gjennomgår handlingsplanen for familier med barn med nedsatt funksjonsevne. Nødvendig avlastning og bistand må sikres.

* Vi vil kreve heis i alle boligblokker på tre etasjer og mer.

* Vi har styrket Homofile og lesbiskes rettigheter og økt den økonomiske innsatsen for at homofile og lesbiske skal kunne leve åpent i et samfunn der diskriminering ikke aksepteres.  Og vi arbeider med en felles ekteskapslov.

* Vi har en handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen, med en lang rekke tiltak.

* Vi skal hindre vold i nære relasjoner;
Tvangsekteskap og såkalt æresvold er straffbart og brudd på grunnleggende menneskerettigheter.  Å bekjempe tvangsekteskap og kjønnslemlestelse av jenter står høyt på den norske regjeringens dagsorden. Jeg vil derfor legge fram nye og skjerpede handlingsplaner mot tvangsgifte og kjønnslemlestelse. Vi har ingen tid å miste, vi har ikke råd til å svikte et eneste barn eller en eneste ung voksen.

Vold i nære relasjoner er et alvorlig og til dels skjult samfunnsproblem. Volden kan være ødeleggende for helse, selvfølelse, trygghet og livskvalitet. Særlig vil jeg oppfordre oss alle til ikke å lukke øynene for den volden som barn utsettes for.

Norsk politikk på disse områdene er etterspurt i Europa. Vi har diskutert vår politikk og utvekslet erfaringer med representanter fra svært mange land i Europa, men også Japan og land i Afrika, og selvfølgelig de nordiske landene.

Regjeringen har et overordnet ønske om å gjøre Norge til et mer inkluderende og mangfoldig samfunn, slik at alle kan delta på alle arenaer i samfunnet på like vilkår og ut fra egne forutsetninger.

Integrering og inkludering er en utfordring til også arbeidsliv, organisasjoner og enkeltmennesker. Regjeringen ønsker samarbeid.

Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv/IA er ett eksempel på det. Eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne skal ikke diskrimineres. Det samarbeidet vi legger opp til for innvandrere i arbeidslivet er et annet eksempel. Jeg er glad for at NHO deltar i finansieringen av året. Senter for seniorpolitikk gjør et viktig holdningsarbeid og er et godt eksempel på samarbeid.

”Det europeiske år for like muligheter for alle” skal styrke vår bevissthet.

Og hvorfor er dette et så viktig tema?

• Mangfold og likestilling skaper reelle og like valgmuligheter for alle.

• Det er viktig for at vi skal få kvalitet i vårt dagligliv, og sikre verdiskaping og velferd.

• Like muligheter for alle og arbeid for antidiskriminering sikrer demokratiet.

• Men det viktigste for meg: Alle er like viktige og skal få muligheter til å leve et fullverdig liv.

Så la 2007 bli et spennende år med fokus på respekt, lydhørhet og anerkjennelse.

Jeg ønsker Likestillings og diskrimineringsombudet – og oss alle lykke til med kampanjeåret!