Historisk arkiv

Det gjør så vondt

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Barne- og likestillingsdepartementet

Når seksualiteten brutaliseres ødelegges det gode og positive ved seksualitet og kjærlighet. Det gjør så vondt, forteller de som har vært ofre for overgrep, mishandling og utnytting. De er frarøvet retten til å bestemme over sin egen kropp og sine egne følelser. Den nye undersøkelsen som legges frem i dag, viser at overgriperen ofte er en annen ungdom, noen år eldre enn offeret.

Kronikk på trykk i Aftenposten 27.09.2007

Når seksualiteten brutaliseres ødelegges det gode og positive ved seksualitet og kjærlighet. Det gjør så vondt, forteller de som har vært ofre for overgrep, mishandling og utnytting. De er frarøvet retten til å bestemme over sin egen kropp og sine egne følelser. Den nye undersøkelsen som legges frem i dag, viser at overgriperen ofte er en annen ungdom, noen år eldre enn offeret.

Vi må spørre oss om hvorfor seksualiteten ofte brutaliseres? Svarene vi får fra ungdommene selv er urovekkende.  Norge har gjennom samarbeidet i Østersjørådet, vært med på å initiere, finansiere og delta i en større regional studie av ungdoms holdninger til og erfaringer med seksuelle overgrep. I perioden 2003-2006 har mer enn 20 000 ungdommer i alderen 17-19 år i Estland, Litauen, Polen, Nordvest - Russland, Sverige og Norge, besvart de samme spørsmålene. I tillegg har studien omfattet forholdet til foreldre, helseproblemer og kriminalitet for å nevne noe. NOVA har stått for den norske delen av undersøkelsen og har koordinert forskningsprosjektet.

Undersøkelsen blant ungdom i Norge viser mange svært alvorlige funn. Vi får blant annet bekreftet at det i noen tilfeller er en sammenheng mellom å ha blitt utsatt for overgrep og deretter utsette andre for det samme. Sjansen for at en ungdom utsetter andre for overgrep er ni ganger større dersom denne ungdommen selv har vært utsatt for minst fire forskjellige former for overgrep. Sammenhengen er enda tydeligere i det internasjonale materialet.  Det er likevel svært viktig å påpeke at de fleste overgrepsutsatte ikke blir overgripere.

Flere gutter ofre for overgrep

Ett element fra undersøkelsen viser blant annet at flere gutter forteller om at de har vært utsatt for overgrep. Dette er oppsiktsvekkende i forhold til det tidligere undersøkelser har vist. Mellom 17 og 22 prosent av gutter på ulike alderstrinn  rapporterer om minst ett tilfelle av det som betegnes som uønsket seksuell berøring og nær 10 % rapporterer om mer alvorlige tilfeller av seksuelle overgrep. Blant jenter i aldersgruppen 19 år rapporterer en såpass høy andel som 19% om at de er blitt involvert samleie mot sin vilje. Nesten 45 % av jentene som rapporterer om at de har vært utsatt for overgrep, var mellom 10 og 14 år første gang det skjedde. Overgriperen var i disse tilfellene en gutt mellom 15 og 19 år. Dette er en meget bekymringsfull utvikling. Tidligere undersøkelser har vist at jentene var betydelig eldre da første gangs overgrep skjedde.

Bekjemp overgrep

Vi har satt i gang tiltak i samarbeid med flere departementer for å bekjempe overgrep mot barn og unge. Overgrep tilhører ikke privatsfæren, men er en alvorlig samfunnsmessig utfordring som krever et kraftig engasjement på alle samfunnsområder. Innsatsen for å forebygge og bekjempe ondet i enhver form må derfor favne vidt. Den må rette seg mot ungdommen selv, foreldre, skole og behandlingsapparatet i regioner og kommuner.

Skolen er en viktig arena for å formidle positive holdninger, respekt for hverandre og motvirke misbruk og overgrep mot andre.  Det holdningsskapende arbeid i skolen er knyttet til Regjeringens strategiplan for et bedre læringsmiljø og arbeid mot mobbing. Men aller viktigst er det hvilke holdninger ungdom selv formidler til hverandre. Regjeringen har utvidet mobbemanifestet til også å gjelde seksuell trakassering og mobbing på basis av seksuell orientering. Barne – og ungdomsorganisasjonene spiller en viktig rolle i Regjeringens antimobbearbeid. Som en forlengelse av det antimobbearbeidet som allerede er i gang, ønsker jeg å utfordre organisasjonene til også å sette likestilling, kjønnsroller og seksualitet på dagsorden. Vi trenger en holdningsendring. Norske ungdommer er etter hvert blitt gode på biologi, kjønnssykdommer, kondombruk og prevensjon. Spørsmålet er om vi er like gode på respekt for hverandres grenser, holdninger til seksualitet og følelser. Her har vi alle et ansvar. 

Flere kliniske miljøer samarbeider for å bedre kunnskapen om unge overgripere og behovet for hjelpe- og behandlingstiltak overfor denne gruppen. Andre utvikler og prøver ut nye behandlingsmetoder.

Helsestasjon for ungdom og skolehelsetjenesten representerer et lavterskeltilbud til barn og unge i kommunene. De skal ha særlig oppmerksomhet rettet mot å fange opp barn og unge med belastende erfaringer som seksuell trakassering, seksuelle overgrep og annen vold.

Regjeringen skal nå prøve ut et nytt tiltak; ”Barnas Hus”. Formålet er å styrke hjelpetilbudene til barn og unge som har vært utsatt for seksuelle overgrep og vold. Det skal gis helhetlig hjelp, omsorg og behandling.

Barn og unges holdninger påvirkes av Internett og andre media. Kampen mot Internettrelaterte overgrep mot barn og unge skjerpes, og politiet skal blant annet gjennom regelmessig ”patruljering” på Internett forebygge og etterforske staffbare forhold. Derfor har Regjeringen innført en såkalt ”grooming” paragraf hvor det blir straffbart å planlegge overgrep mot barn via Internett.

Dette er et lite knippe av tiltakene regjeringen har satt i verk for å styrke kampen mot seksuelle overgrep. Den regionale undersøkelsen, som i sin helhet legges frem i dag med betydelig flere funn, viser at vi må fortsette kampen på alle nivåer i samfunnet og at kreftene må forenes. Det er denne Regjeringens klare mål at barn og unge skal forbinde seksualitet med kjærlighet og respekt, ikke brutalitet.