Historisk arkiv

Dialog med trossamfunnene – ikke konfrontasjon

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Barne- og likestillingsdepartementet

I høst har et møte om islam og homofili skapt offentlig debatt. Debatt og dialog er av det gode. Målet for den levende, offentlige debatten er ikke nødvendigvis at meningsmotstandere skal bli enige i trosspørsmål, men at man kan bli enige om hvordan vi kan leve med og mestre forskjeller.

Innlegg på trykk i Klassekampen
 

I høst har et møte om islam og homofili skapt offentlig debatt. Debatt og dialog er av det gode. Målet for den levende, offentlige debatten er ikke nødvendigvis at meningsmotstandere skal bli enige i trosspørsmål, men at man kan bli enige om hvordan vi kan leve med og mestre forskjeller.

Lars Gule er opptatt av om hvorvidt det er korrekt politisk håndtering når jeg og andre statsråder diskuterer trossamfunns rett til krenkende utsagn og diskriminerende praksis. Jeg kan berolige Lars Gule om at det ikke foreligger noen konkrete planer om å ta statsstøtten fra noe trossamfunn, det være seg Islamsk Råd Norge (IRN) eller kristne trossamfunn.

Debatten ser ut til å ha sitt opphav i en misvisende overskrift i Blikk etter et møte med homofile og lesbiske sosialdemokrater. Jeg ble spurt om jeg ville vurdere å ta fra Islams Råd statsstøtte. Mitt svar var da, noe også Gule kunne ha lest seg til om han hadde lest hele artikkelen, at jeg var svært usikker på om dette ville være en adekvat reaksjonsform. Videre problematiserte jeg dette ved å si at dersom vi skulle gå til et slikt skritt, måtte vi se at dette var en prinsipiell avgjørelse og i så måte også måtte gjelde for andre trossamfunn.

Hele mitt resonnement gikk egentlig ut på at jeg var skeptisk til en slik reaksjonsmåte – og at jeg håpet at Islamsk Råd kom ut av dette med en klar holdning mot dødsstraff som reaksjon på homofilt samliv.
Løsning av de vanskeligste spørsmålene i dag krever også fornyelse av måten vi tenker på. Både spørsmålet om kvinner og homofiles stilling innen kristendommen og Islam viser dette. Men når konfrontasjonen overtar, finnes det ingen broer å bygge.
Men, trossamfunnene må også ha respekt for andres syn og grunnleggende menneskerettigheter. For meg er likeverd og rettferdighet helt sentrale verdier. Jeg mener derfor at jeg som likestillingsminister ikke bare kan, men har en plikt til å arbeide for svake grupper. Vi må unngå at autoriteter innen minoritetene hindrer særlig unge mennesker og kvinner i å bli inkludert i storsamfunnet, og vi må motvirke krefter som stigmatiserer minoriteter ved å sette dem i bås. Vi må konsekvent avvise vold og brudd på norsk lov og loven gjelder for alle. Homofile har krav på trygghet og respekt. Jeg har derfor håp om at Islamsk Råd Norge tar utfordringen og arbeider seriøst for aksept og respekt både for kvinner og homofile innen for sine trossamfunn.