En indisk-norsk heltinne av format

Kronikk på trykk i Dagbladet

Kjære Sarita Skagnes,

Takk for boken din. Jeg leser den med stor interesse, og din historie fyller meg med vemod, raseri og sorg. Men mest gjør du meg stolt av å være innvandrer og kvinne, og du inspirerer og utfordrer meg gjennom din bok og ditt engasjement. Jeg ønsker å stå sammen med deg i kampen mot vold og undertrykkelse.

Saritas historie tydeliggjør for alvor den samfunnsendring Norge har gjennomgått de siste tiårene. Vi har blitt mer private, fellesskapet har trangere kår, og i noen grad hindrer politisk korrekthet oss fra å handle. Det har blitt litt skummelt å bry seg, både om naboungene og nærmiljøet.

En annen – og langt mere synlig – endring av det norske samfunnet er økt innvandring. I dag utgjør antall innvandrere til Norge omkring 415 000 personer totalt – meg selv inkludert. Mer enn halvparten av disse (230 000) kommer opprinnelig fra ikke-vestlige land. I overveiende grad har innvandringen en positiv effekt på landet. Norge har blitt et mer spennende sted å leve og verdiskapingen øker.

Modige Sarita Skagnes personifiserer de mørkere sidene av familielivet. Hun ser ondskapen i øynene og viker ikke unna  – enten ved å tåle volden – eller  ved å vende det døve øret til. Vi lever godt med hvitløks-os i oppgangen, men hvis naboen mishandler ektefellen og ungene sine, må vi melde fra til politi og barnevern!

La meg derfor gjøre det klinkende klart med en gang: Ingenting kan unnskylde vold og undertrykking av barn og kvinner – ikke religion, ikke ”kultur”, ikke etnisk bakgrunn, ikke kjønn. Vold er forbudt og må tas på største alvor av både justis- og barnevernsmyndighetene. Undertrykkende mekanismer kan forklares, men de må aldri forsvares.

Mange lever i familier hvor vold forekommer hyppig.  Det å holde en kvinne utenfor norsk språk og samfunnsliv styrker mannens makt og innflytelse over familie og økonomi. Arbeidslivstilknytning gir økonomisk uavhengighet og er en nøkkel til frihet for kvinner som lever i voldelige relasjoner. Gjennom deltakelse i arbeidslivet blir kvinner mer likestilte!

Regjeringen tar vold i nære relasjoner på alvor, og akkurat nå utarbeider vi en ny plan som skal gjelde for perioden 2008-2011. Handlingsplanen vil omfatte tiltak både for å øke samhandling og kompetanse i tjenesteapparatet og forebygge vold i nære relasjoner. Tiltakene skal også gi bistand og beskyttelse for ofre for slike overgrep.

Arbeidet mot vold i nære relasjoner må også fokusere på voldsutøveren. Straff alene er ikke veien å gå. Regjeringen arbeider for å gjøre hjelp- og behandlingstilbudet til voldsutøverne landsdekkende. Noen innvandrere kommer fra samfunn hvor vold brukes for å utøve kontroll innad i familien. Noen bringer dette handlingsmønsteret med seg til Norge, og de opplever at de fratas et tidligere akseptert virkemiddel her hvor all utøvelse av vold heldigvis er forbudt. Derfor er det ekstra viktig å ha et tilbud også til voldsutøveren. Regjeringen arbeider for å gjøre hjelpe- og behandlingstilbudet til voldsutøvere landsdekkende.

I Soria-Moriaerklæringen slår Regjeringen fast at arbeidet med å beskytte barn mot vold og overgrep skal være høyt prioritert. Vår målsetting er at barn skal gis god omsorg og ikke utsettes for vold eller annen uakseptabel atferd. Disse prinsippene er nedfelt i barnevernlovens bestemmelser. Norge har også sluttet seg til FNs barnekonvensjon, hvor vi forplikter oss til å beskytte barn mot (artikkel 19): ”alle former for fysisk eller psykisk vold, skade eller misbruk, vanskjøtsel eller forsømmelig behandling, mishandling eller utnytting.”

Regjeringen har over flere år satt debatten om vold og overgrep på dagsorden, og mange tiltak er iverksatt. Dette er gjort med bakgrunn i den kunnskap vi har om at vold mot barn er blant de største helserisikoene i samfunnet. Barn skal gis god og forsvarlig omsorg – de skal føle seg trygge i hjem og nærmiljø. Altfor mange barn – uavhengig av etnisk bakgrunn – utsettes for vold og overgrep. Regjeringen har derfor valgt å iverksette tiltak som retter seg mot alle barn som er utsatt for vold og overgrep og samtidig ha et blikk på at det er særlige utfordringer å jobbe med minoritetsfamilier.

Vi har foreløpig ikke gode nok tall som bekrefter at barn med innvandrerbakgrunn er mer utsatt for vold og overgrep enn barn med etnisk norsk bakgrunn. Men rystende enkelthistorier, som Skagnes’, gir oss grunn til bekymring. Regjeringen har derfor iverksatt en omfangsundersøkelse som kartlegger omfang, årsaksfaktorer og konsekvenser av seksuelle overgrep, fysisk mishandling og barn som er vitner til vold i hjemmet. Prosjektet gjennomføres av forskningsstiftelsen NOVA og rapporten skal offentliggjøres i slutten av november. Slik kunnskap vil være et viktig bidrag når ytterligere forebyggende tiltak og målrettede hjelpe- og støttetiltak utarbeides.

Vi vet at det kan være ekstra utfordrende å jobbe med familier med minoritetsbakgrunn. Derfor trenger vi et kultursensitivt barnevern. Antall fagfolk med slik kompetanse må opp. Departementet er i gang med et arbeid som skal styrke den flerkulturelle kompetansen i barnevernet og utvikle et kultursensitivt barnevern. Vi jobber med å få utviklet et praktisk opplæringsprogram for kompetanseheving i den lokale og statlige barneverntjenesten. Det tas sikte på å starte opplæringen som tilbud til kommunene skoleåret 2008/2009. Det er også viktig at kommunene prioriterer barnevernsarbeid og sørger for en profesjonell tjeneste.

Vi må også få flere til å melde fra om vold mot barn. Dette gjøres både ved å øke kunnskapen om konsekvenser av vold mot barn i befolkningen generelt, samtidig som hjelpeapparatet tilføres økt kompetanse spesielt, slik at de blir bedre til å avdekke, få slutt på volden og følge opp barna. Skolen og barnehagene er viktige arenaer for å oppdage og si fra om vold. I tillegg må vi alle tørre og påta oss dette ansvaret. Det handler om anstendighet og omsorg for våre medmennesker. Ja, det er ubehaglig å melde fra om mishandling, vold og undertrykkelse i privatsfæren, men vi har ikke råd til å la være.

La oss derfor engasjere oss lokalt for alle barn og unge – også de med minoritetsbakgrunn. Respekt, raushet og kjærlig omsorg utøvd i nabolaget er gratis, og kan være det lille ekstra som til slutt gir oss et langt bedre vern mot vold og undertrykking i alle miljøer, det være seg pakistanske, tamilske, indiske, eller etnisk norske.