Forbrukerpolitiske mål og utfordringer

Tale ved Forbrukerrådets landssamling,
Sundvollen Hotell

God ettermiddag alle sammen! Jeg vil takke for invitasjonen til å komme hit i dag. Som forbrukerstatsråd har jeg behov for - så fort som mulig - å bli kjent med våre ytre organer og kollegene som arbeider der. Det klaffet veldig bra med landssamlingen - den gir meg sjansen til å møte dere alle, både fra regionkontorene og det sentrale sekretariatet på en gang.

Om Forbrukerrådet, roller - og forholdet til BLD

Jeg kjenner til Forbrukerrådets virksomhet som en samfunnsengasjert person. 

• Dere er den organisasjonen som tar opp forbrukerinteresser på bred front.
• Dere nyter godt av et høyt omdømme og et utbredt kjennskap i befolkningen.
• Dere markerer dere sterkt i det offentlige rom og i den offentlige debatten.

Forbrukerrådet har i de senere år målrettet sin virksomhet tydeligere og for 2008 formulert to delmål:

1. Sterk forbrukerbeskyttelse
2. Informerte og kompetente forbrukere.

Det avspeiler to hovedelementer i arbeidet for forbrukernes interesser: På den ene side innsatsen for at samfunnet legges til rette for forbrukerne, med hensyn til rettigheter, klageordninger, valgmuligheter og virksom konkurranse. På den annen side å bidra til kunnskap og holdninger som gjør hver enkelt i stand til å fylle rollen best mulig i en forbrukerhverdag med stadig nye utfordringer.

Forbruker og forbrukerinteresser er samtidig begreper som representerer klare – og stadig større – dilemmaer og forskjeller.  Vi er alle forbrukere. Vårt velferdssamfunn preges av stor vekst i økonomien og kjøpekraften. I et helt snevert perspektiv har den enkelte interesse av et forbruk med størst mulig valgfrihet og minst mulig restriksjoner og inngrep.

I et samfunnsmessig perspektiv kan fri utfoldelse for noen bety mindre utfoldelse for andre og ha uheldige virkninger for fordeling og miljø.  I et større perspektiv bør det være nok å nevne ordene ”klimaendringer” og ”global skjevfordeling” for å illustrere gapet mellom den kortsiktige, individuelle forbrukerinteressen, og det vi kanskje kan kalle den universelle interessen som forbruker, samfunnsborger og medmenneske.

Forbrukerrådet er en del av det samlede forbrukerapparatet som er knyttet til Barne- og likestillingsdepartementet. Arbeidet for å fremme forbrukernes interesser er et sammenfallende mål for departementet og Rådet. Men vi har ulike roller. Institusjonene på forbrukerområdet er svært selvstendige, og blir ikke instruert fra statsråden eller departementet i faglige spørsmål. Samtidig inngår institusjonene - og spiller en viktig rolle - i myndighetenes strategi for å ivareta forbrukernes interesser.

Rolledelingen kan illustreres på rettighetsområdet. Forbrukerrådet er pådriver for ny og endret lovgivning, med basis ikke minst i problemer det fanger opp gjennom en bred kontakt med publikum. IKT-sektoren og digitale tjenester er et godt eksempel. Kontakten er et barometer for å måle det skiftende forbrukerklimaet i samfunnet.

Utvikling og tilpasning av regelverket er departementets og regjeringens ansvar. I neste instans har Forbrukerrådet igjen en rolle med å gjøre folk kjent med nye rettigheter og sentrale funksjoner mht å sikre at rettighetene fungerer i praksis.

Forbrukerrådet har gjennom årene fått en stadig friere rolle. Det er på den måten dere at fyller rollen og ivaretar rollen best, og uttrykker samtidig en tillit som Rådet har vist seg verdig. 

Ulike roller forhindrer likevel ikke at vi har felles interesse av direkte samarbeid på enkelte områder. Det gjelder for eksempel finansportalen som nå etableres. Den vil gi forbrukerne et helt nytt og unikt redskap på markedet for finansielle tjenester som vel representerer de viktigste beslutninger vi tar som forbrukere. BLD har sammen med Finansdepartementet skaffet bevilgning, mens Forbrukerrådet både var en av forslagsstillerne, og har påtatt seg oppdraget med å utvikle portalen. Jeg ser fram til å delta på lanseringen i januar.

Sammen med FO og SIFO samarbeider vi også om å kartlegge forbrukernes stilling i en rekke markeder, i form av en "forbrukertilfredshetsindeks". Den bør gi viktig kunnskap om hvilke markeder som fungerer bra og dårlig for forbrukerne, og hvor det er nødvendig med hvilke tiltak.
Offentlig oppmerksomhet om resultatene kan også i seg selv bidra til å sette press på dårlige bransjer til å gjennomføre forbedringer.

Den nyeste enheten i Forbrukerrådet, Forbruker Europa, er resultat av et samarbeid, som også avspeiler vårt internasjonale og EØS-engasjement. I samarbeid med de andre landene i nettverket av europeiske forbrukerkontorer, gir det forbrukerne både verdifull informasjon i den stadig økende handelen over landegrensene, og bistand til å løse tvister som oppstår.

Forbrukerpolitikk og prioriteringer
Tilbake til forbrukerpolitikken sett fra mitt ståsted, og til hovedoppgaver og prioriteringer jeg ser for meg i dag.

Universell utforming og tilgjengelighet
For meg er det viktig at begrepet ”tilgjengelighet for alle” skal bli praktisk politikk. Universell utforming er en strategi for inkluderende planlegging og utforming av produkter og omgivelser som tar høyde for menneskelig mangfold, slik at alle sikres likeverdige muligheter for å delta i samfunnet.

Tilgjengelighet til bygninger, uteområder, transport og IKT er grunnleggende for å kunne være en aktiv samfunnsborger og leve et godt og meningsfylt liv. Dette handler bl.a. om alminnelig adgang til offentlige og private tjenester, forretninger, service, kulturtilbud og fellesgoder som parker og friluftsområder.

Regjeringen har lansert en handlingsplan for rettigheter for personer med nedsatt funksjonsevne. Regjeringen ønsker også i første halvår 2008 fremme forslag om en ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov for personer med nedsatt funksjonsevne.

Som forbruker er det også viktig å ha lett tilgang til informasjon om varer og tjenester, også offentlige tjenester. Retten til forbruker- og produktinformasjon skal gjelde også blinde og svaksynte. Jeg er glad for at Forbrukerrådet i arbeidet med finansportalen har vært svært bevisste på dette hensynet

Produktene som lages og markedsføres skal kunne brukes av flest mulig. Dette gjelder ikke minst selvbetjeningsløsninger som for eksempel bankautomater og billettautomater.

Det er viktig at fremskrittet ikke skaper nye forskjeller.  Ny teknologi, spesielt digital informasjonsteknologi gir oss mer informasjon, bedre tjenestetilbud, og nye og enklere omsetningsformer. Samtidig stiller den nye krav til forbrukerne om å beherske teknologien for å fungere godt i samfunnet. Flere sentrale tjenester utføres elektronisk og på nett, for eksempel banktjenester og interaksjon med det offentlige.

Teknologien kan på denne måten skape nye klasseskiller mellom dem som behersker den og dem som faller utenfor.  Jeg vet at Forbrukerrådet har vært opptatt av dette og ser det selv som et viktig utfordring å sikre interessene til det som i denne sammenhengen kan bli en ny svak forbrukergruppe.

Jeg er også opptatt av at Norge som et stadig mer multikulturelt samfunn reflekteres i forbrukerpolitikken og i forbrukerpolitiske tiltak.  Integrering i det norske samfunnet skal inkludere integrering også som forbrukere.  I ”multikulturell” ligger også forskjeller i kunnskap om og holdninger til ulike sider ved forbruk og til å fungere som forbrukere.

Vi kan ha lett for å overse at holdninger til og kunnskap om hvordan markedet fungerer, rettigheter, atferd ved kjøp og ved klager, utnyttelse av informasjon og, sunn skepsis til reklamebudskap etc., er kulturelt betinget. Dette er forhold det kan være vanskelig og i alle fall ta tid å bli fortrolig med når man er vokst opp i andre kulturers marked, regler og normer.

Jeg er spent på hvilken befatning dere i Forbrukerrådet, med den brede forbrukerkontakten, har hatt med disse spørsmålene.

• Har dere registrert spesielle forbrukerproblemer i innvandrergrupper?
• Har dere planer og tanker om tiltak i denne forbindelse?

Dette er i alle fall et tema jeg gjerne vil ha en dialog med dere om, og komme grundigere tilbake til i en annen sammenheng.

Barn og unge som forbrukere
Barns og unges oppvekst preges av kjøpepress og kommersialisme – det er noe alle foreldre føler på kroppen. Markedsføring og andre salgsfremmende tiltak påvirker både de unges forbruk og deres holdninger.  Åpen og skjult reklame gjennomsyrer dagliglivet, den skaper og følger opp trender, og tilpasses raskt ungdommens nye medievaner, atferd og forbruksmønstre.  Og bare tenk på hvordan dette har endret seg i de få årene siden mobiltelefon og Internett ble allemannseie!

Regjeringen vil styrke arbeidet for å beskytte barn. Lovregler kan være nødvendige, men ikke tilstrekkelig for å demme opp for det kommersielle presset. Vi må også arbeide med informasjon, undervisning og holdningsdannelse. Departementet har vært med på å utvikle særskilte nettsider og andre informasjonstiltak, som for eksempel  "SAFTonline" - som drives av Medietilsynet.

Vi vil snart ha ferdig et nytt undervisningshefte, som skal hjelpe elevene på ungdomskoletrinnet til å få et mer reflektert og realistisk syn på reklame og kommersiell påvirkning.

I Soria Moria-erklæringen har Regjeringens forpliktet seg til å motarbeide kommersialisering av undervisningssektoren og begrense kommersialiseringen av det offentlige rom. Nye regler i opplæringsloven setter fra 1. august begrensninger for reklame i skolen og presiserer at skoleeier skal sørge for at elevene ikke utsettes for reklame som er "egnet til å skape kommersielt press eller som i stor grad kan påvirke holdninger, atferd og verdier".  Det arbeides nå med en veileder om reklame, sponsing og andre salgsfremmende tiltak som skal supplere loven.

Stadig flere barn har mobiltelefon, allerede før eller fra tidlig skolealder. Samtidig kan en rekke tjenester nå kjøpes og betales direkte fra mobiltelefon.  BLD har, sammen med Forbrukerombudet, ført en konstruktiv dialog med teleoperatørene og innholdsleverandørene for å etablere sikre rammer for barns mobilbruk.

Det er oppnådd prinsipiell enighet om å innføre en registrering av brukerens alder og mulighet a til å sperre telefonen mot innholdstjenester som er upassende for mindreårige. Nå var jo Forbrukerrådet nylig med på å avdekke at ordningen foreløpig ikke fungerer i praksis. Etter hva de store teleoperatørene svarte på TV, velger jeg å tolke svikten her som "innkjøringsproblemer". Jeg vil følge nøye med på fortsettelsen, og regner med at også dere i Forbrukerrådet vil gjøre det.

Forbruk, klima og miljø
Erkjennelsen av at menneskeskapte klimaendringer er den største trusselen vi står overfor i vår tid er så grunnfestet at den ikke behøver utdypes her. Bare i løpet av det siste året har det skjedd en betydelig bevissthetsendring på dette området, også når det gjelder forbrukets betydning for miljøet og klimaet.

En bærekraftig utvikling – som omfatter stabilisering av klimaet - må bygge på både
- internasjonale avtaler, bl.a. om begrensninger i utslipp,
- teknologisk utvikling, bl.a. på energiområdet, og
- endringer i livsstil og holdning til forbruk.
Både kollektive og individuelle tiltak må til for å redusere og endre forbruket. De politiske tiltakene må spenne over et vidt felt og berøre blant annet produksjon, valg, bruk, avfall, skatter og avgifter, og berøre og endre premissene for forbruket og forbrukerpolitikken på mange måter.

På den individuelle siden stiller situasjonen krav også til den enkelte forbruker om å tenke igjennom og endre egne forbruksvaner ut fra klima- og andre miljøhensyn. Jeg mener at vi i forbrukerpolitikken har et ansvar for å legge til rette for økt bevissthet og kunnskap om konsekvenser av forbruket og for et grunnlag for bedre miljøvalg.

BLD vil videreføre den økonomiske støtten til, og bidra til å videreutvikle de frivillige offisielle miljømerkeordningene; Svanen og Blomsten. Blant annet vil vi i år og neste år støtte en felles informasjonskampanje om merkeordningene Svanen, Blomsten, Fairtrade og Debio.

BLD er sammen med Miljøverndepartementet i ferd med å få kartlagt utviklingen over tid i det såkalte ”økologiske fotavtrykket” av forbruket til norske husholdninger. 
Dette begrepet er et pedagogisk verktøy og angir de naturressursene – omregnet til landareal – som et gitt forbruk legger beslag på. Dette kan utgjøre en nyttig indikator som tallfester de samlede miljøkonsekvensene av forbruket. 

Miljøverndepartementet har for øvrig igangsatt en overordnet informasjonskampanje - Klimaløftet - som skal bidra til økt forståelse, engasjement og motivasjon til å være med på å redusere klimautslippene.

Offentlig sektor må gå foran som et godt eksempel og vektlegge miljømessige og sosiale kriterier ved valg av produkter og leverandører. Dette kan gi et viktig signal til husholdningene. BLD samarbeider med Miljøverndepartementet og Fornyingsdepartementet med å følge opp en handlingsplan for å fremme miljø- og samfunnsansvar i offentlige innkjøp.

Ny markedsføringslov og EØS-regelverk
Markedsføringsloven er klart en av de viktigste forbrukerlovene.

Vi er nå i ferd med den største – og den første helt gjennomgripende – revisjon av loven siden den ble vedtatt i 1972.

Revisjonen skal svare på to store utfordringer – å tilpasse loven til nye utviklingstrekk og premisser, som for eksempel grenseoverskridende markedsføring og ny teknologi, og gjennomføre EU-direktivet om urimelig handelspraksis.

Vi tar sikte på å legge fram et endelig forslag til ny markedsføringslov våren 2008. Det skal bli et forslag som bl.a. vil styrke de sanksjonene Forbrukerombudet vil ha til rådighet, ivareta nye utviklingstrekk og behov, samt opprettholde et godt vern mot urimelig markedsføring. Også i dette arbeidet har vi lagt vekt på å ivareta beskyttelse av barn og unge.

En stadig viktigere oppgave er nettopp å følge med i og følge opp nytt EU-regelverk – fra prosessen starter i Kommisjonen og til lovforslaget som gjennomfører det endelige direktivet er vedtatt i Stortinget.  Og det er ikke ferdig med dette direktivet.
Kommisjonen er i ferd med en revisjon av en rekke av de ”gamle” forbrukerregelverkene, for eksempel om pakkereiser og angrerett. Forslag til reviderte direktiver vil komme på løpende bånd fremover, noe som representerer spennende utfordringer og en viktig oppgave for forbrukerkollektivet.

Jeg vet også at Forbrukerrådet er svært interessert i dette arbeidet og at vi kan ha glede av Forbrukerrådets kompetanse i den videre prosessen.

Handlingsprogrammet
Det skjer i det hele tatt mye, spennende og viktig på det forbrukerpolitiske feltet i EU, blant annet for å styrke forbrukerpolitikkens plass, rolle og synlighet. I EU, som i Norge og de fleste europeiske land, har den hatt lett for å komme i skyggen av ”tyngre” politikkområder.

Det er på mange måter et paradoks at forbrukerområdet som angår så mange, også hos oss er et politisk nokså anonymt område. Det står lite om forbrukerpolitikk i partienes programmer og det er ikke et tema for partiene i valgkampene.

Jeg tror en av grunnene er at forbrukeraspektene ofte blir usynlige i politikken. Vi har lett for å sette sektormål i sentrum for politikken i stedet for å fokusere på sluttbrukeren.

En sluttbruker kan være en borger, en klient, en kunde, en pasient - og veldig ofte en forbruker. Men skal vi lykkes med å sette forbrukeren i sentrum, må vi tenke og arbeide på tvers av sektorer. Vi må se forbrukerperspektivet i samferdselspolitikken, i finanspolitikken, i landbrukspolitikken - og ikke minst når det gjelder offentlige tjenester.

Det er sektorene og de ulike fagdepartementene som har mange av virkemidlene som påvirker forbrukernes situasjon. Vår oppgave blir dermed å påvirke andre departementer - og mine regjeringskolleger - til å bli oppmerksomme på forbrukeraspektene på sine områder, og gi forbrukerinteressene den nødvendige prioritet i konkurranse med andre hensyn.

Vi arbeider nå med å lage et samlet forbrukerpolitisk handlingsprogram for regjeringen. Det er første gang det utarbeides et slikt program som inkluderer alle sektorer og som jeg med stor interesse vil følge opp. Jeg tar sikte på at det skal presenteres tidlig på nyåret.

Jeg er kjent med at Rådet prioriterer følgende saker:

• Forbrukertelefonen, som bedrer kontakten med og servicen til publikum i de 120 000 årlige henvendelsene
• Forbrukerportalen som stadig utvikles og har imponerende 200 000 ulike brukere i måneden
• Kommuneundersøkelsen, en pionerinnsats i å undersøke og sammenligne tjenesteytelser i forskjellige kommuner, og derved gi et grunnlag for forventninger og krav på et viktig forbrukerfelt hvor valgmulighetene er begrenset
• Innsatsen på digitale tjenester og for digitale rettigheter for forbrukerne, ikke minst ved initiativet til i-tunessaken som har fått internasjonal betydning og oppmerksomhet.
  Og dette er bare et fåtall av sakene dere arbeider med.

Det er som sagt Forbrukerrådets klare rett å utfordre statsråden. Men det er jo også Rådets rett å komme med innspill til og ha samarbeid og dialog med statsråden og departementet.

Det er jo også det som har vært hovedtendensen gjennom årene, og som har resultert i samspill og praktisk samarbeid til felles beste. Jeg vil gjerne at det skal fortsette i min tid som statsråd.

Jeg ser frem til innspillene fra og dialogen med dere. Vær aktive og ubeskjedne. Jeg ser fram til å besøke forbrukerhuset i begynnelsen av desember og vil forsøke å få til et besøk på et av regionkontorene i løpet av våren.
Dette kan gjøre det naturlig å avslutte med å håpe at landssamlingen vil bidrar til tittelen: ”Forbrukerrådet i fortsatt utvikling”, til å ønske lykke til med deres arbeid og vårt fremtidige samarbeid for øvrig – og til å takke for meg for denne gang.