Hilsen til årsmøtet i Kirkens Familievern

Takk for invitasjonen ! Hyggelig å kunne samtale med dere direkte;  som ansvarlig embedsperson  i det dept. som har politisk ansvar for familievernet.

Mine utsagn i dag er i tråd med, og på vegne av den politiske ledelsen; etter fullmakt, som det heter. Jeg vil svært gjerne ha tilbakemeldinger fra dere, som kan løftes inn i vår politikk-utvikling og planlegging

Politikk-utviklingen på feltet vil dere finne i den kommende St.t.prop. nr.1 (som kommer 5 oktober) , dvs. budsjettproposisjonen. Der rapporteres det både fra året som gikk , litt fra året vi er inne i, og stakes ut mål, delmål og tiltak for året som skal komme: 2008.

Mye vedr. familievernet er ved det samme :
• lov og forskrift gjelder,
• det statlige økonomireglement (med alle dets krav) gjelder for når Staten, her ved BUFdir, kjøper (gir tilskudd til) familieverntjenester fra KF- kontorene. 
• Tilsynsordningen er gjennomgått i egen arbeidsgruppe for en tid tilbake og vi vil utarbeide nye retningslinjer for tilsyn v/Fylkesmannen.
• Vi har en forskrift om familievernet til Svalbard ute på høring; vi tror det er svært viktig at også Svalbard får denne tjenesten på plass.
• Vi signaliserer at vi vil ha en gjennomgang av familieverntjenesten og deretter loven, for å kunne a) kjenne status, tilstand, praksis, effekter, brukernes situasjon, etterspørsel m.v. og b) se om loven fanger godt nok dagens og morgendagens utfordringer.
• Departementet delegerer forvaltningen av familievernsordningen/loven til direktoratet/etaten gjennom årlig tildelingsbrev, etatsstyringsmøtene og andre fag-dialogmøter. Direktoratet rapporter i tertialer på alle våre målkrav satt i tildelingsbrevet, og yter statistikkoversikter. I familievernet er det både lovpålagte og ikke-lovpålagte tjenester. For eksempel er mekling etter både ekteskapsloven og barneloven svært viktige lovpålagte ordninger, der vi signaliserer i tildelingsbrev at frister og ventetid må overholdes.. I 2006 ble det utført 13 316 meklinger, hvorav fam.vernet utførte 8 486, altså mer enn halvparten.
• Direktorat /BUFetat er m.a.o vår utøvende, juridiske og faglige myndighet på familievernområdet.

Det som ikke er ved det samme i familievernet, er prosessen rundt den eventuelle danningen av en ny storstiftelse, som en egen resultatenhet under Diakonhjemmet Høgskole. I departementet følger vi med fra "sidelinjen" i forhandlinger og tilretteleggelse; vi går ikke inn i noe detaljstyring av vårt direktorat i så måte; direktoratet har delegasjon/fullmakter fra departementet (dvs. fra politisk ledelse utøvd via ekspedisjonssjefen) – til å foreta de nødvendige forhandlinger og legge til rette for en god avtalebasert samhandling med en evt. ny stiftelse.

Vi legger til grunn at det må være mulig å få til gode avtaler – både grunnavtale og årlige driftsavtaler – mellom direktorat og Diakonhjemmet, som rammer inn et forretningsmessig kjøp av tjenester fra den nye stiftelsen, som for sin del vil yte tjenestene innenfor et diakonalt og ideelt preg, i tråd med offentlig lov og forskrift.
Departementet vil gjerne understreke at tjenester av familieverntypen er underlagt det samme menneskerettighetsregimet og diskrimineringsvern som all annen virksomhet. Jeg nevner: MR-konvensjonene (både FNs og EMK) som er inkorporert i norsk lov, noen med forrang i forhold til andre særlover fordi de er lagt inn i MR-loven (eks. Barnekonvensjonen), og framfor alt likestillingslov (LL) diskrimineringsloven (etnisitet, religion osv), og AML's arbeidslivskapitel der en rekke diskrimineringsgrunnlag  er nevnt. Det arbeides nå med en mulig felles diskrimineringslov – der det første oppdraget fra regjeringen er å se på unntaksbestemmelsene i AML og LL for indre forhold i trossamfunn.

Jeg nevner dette, fordi familievernet får stilt noen krav til seg, og opererer i en mangfoldig virkelighet og skal (regulert av lov og med menneskerettsregimet som etisk grunnmur) tilse at alle individer og familietyper blir møtt med den samme åpenhet, verdighet og omsorg. Et diakonalt tilsnitt i utøvelsen av arbeidet, kan helt sikkert bare øke kvaliteten i møtet med mennesker!

I neste års mål og "krav", i St.t.proposisjon nr.1 (budsjettet)og i kommende tildelingsbrev til BUFdir (som i sin tur må legge krav inn i årlig driftsavtale(ne) med stiftelsen (e)
vil vi legge stor vekt på følgende:
• Utadrettethet, informasjon, forebygging. (medietrening vil komme)
• Samarbeid med andre etater i kommuners 1stelinje og statlige etater, særlig i voldssaker, med psykisk helsevern, politi, krisesentra, barnevernet, skole/PPtj.
• Høy kompetanse i tjenesten; god kvalitet i utførelsen og i møtene med mennesker (Kompetanseplanen)
• Alt arbeid må ha et kjønns- og et likestillingsperspektiv. Det er oftest kvinner som bestiller timer, menn tar oftest kontakt etter samlivsbrudd, men heldigvis – i økende grad!
• Der det er naturlig, skal arbeidet ha et barneperspektiv (jfr. FNs barnekonvensjon med forrang i MR-loven)
• Styrke kompetansen om minoritetsetniske familier, og bygge videre på de gode prosjektene som finnes rundt om i fam.v.regi
• Delta aktivt i arbeidet mot tvangsekteskap (TVE) og kjønnslemlestelse (KLL), ny Hpl mot TVE er allerede lansert og mot KLL kommer i oktober. Fam.vernet har en viktig rolle for å veilede i "foreldreskap på norsk" (kurs for lederne av kontorene vil komme)
• Økt kompetanse om lesbiske og homofile, dvs. likekjønnspar og homofile og lesbiske med barn. LLH har laget et opplæringsprogram i samarbeid med BUFdir. (det arbeides med ny felles ekteskapslov, høringen er over, og vi håper å kunne levere en Ot.prp. med lovforslag til St.t.ved utgangen av året.)
• "Barn som lever med vold i familien", har gitt systematisk kunnskap skal ut til alle kontorene; arbeidet skal fortsette. Vi ser TVE og KLL som en del av det utvidete begrep om vold i nære relasjoner
• Ny, dvs. revidert Handlingsplan mot vold i nære relasjoner kommer rundt årsskiftet, JD koordinerer, og  BUFdir/etat og fam.vernet er viktig aktør i tiltakene
• Terapeutisk arbeid rettet særskilt mot menn som utøver vold eller som er inne i voldelige forhold, livskriser eller som ønsker å få hjelp til å sette ord på egen aggresjon /håndtering av parforhold,  skal prioriteres. Jeg har talt opp det fins 16 mer eller mindre typiske "mannstilbud"i fam.vernet allerede, i 16 kontorer, herav 5 KS-kontorer. Dette er veldig bra !  (Sammen med JD og HOD arbeider BLD med å få til et landsomfattende sinnemestringtilbud; jfr. nåværende HPL mot vold, og i tillegg til de tilbud som fins i fengslene, hos ATV og REFORM, så er familievernets tilbud og resultater meget viktige! Kan hende også lite kjent?) "Adam –hvor er du" prosjektet har vist vei !
• Prosjektet "Best praksis" er et flerårig FoU-prosjekt i Vestfold. Kunnskapsutvikling, kvalitetssikring og brukerperspektiv er stikkord.
• Familievernets rolle i Godt Samliv! og Hva med oss, videreføres.

I det hele tatt, nok av perspektiver å integrere i arbeidet eller å skreddersy opplegg for.

En sak som ikke er så hyggelig, er Riksrevisjonens kritikk av BUFetats forvaltning av tilsuddet til de kirkelige familievernkontorene. Merknadene må tas til følge og ryddes opp i, av departement og etat. Ny (nye) driftsavtale(r) for neste år, vil være et sted å rydde. Departementet tar svært alvorlig på slike anmerkninger; Riksrevisjonen er Stortingets organ.

Jeg ønsker dere et godt årsmøte og lykke til med den store prosessen omkring en mulig ny, felles stiftelse.

Jeg er sikker på at man får til ryddige forhold rundt utbydelse, kjøp og gjennomføring av kirkelige familieverntjenester.

Takk for oppmerksomheten