Kjønn og lønn

Innlegg på trykk på  www.likelonn.no

16.06.06 ble Likelønnskommisjonen satt ned. I etterkant av det kan jeg konstantere to ting: mange venter spent på rapporten og engasjementet og debatten er høyst levende. Likestilling er fremdeles en viktig, tung og krevende agenda.

Jeg har fått anledning til å avslutte Likelønnskommisjonens stafett om likelønn, en oppgave jeg tar i mot med glede. Finansminister Kristin Halvorsen åpnet Likelønnsstafetten for et halvt år siden. Siden den gang har femten sentrale beslutningstakere i norsk samfunnsliv blitt ufordret på et kjernespørsmål i kampen for likestilling mellom kjønnene: Hvorfor tjener kvinner mindre enn menn? Og hva kan gjøres for å lukke lønnsgapet?
 
Denne stafetten har belyst likelønnsproblemet fra forskerhold, fra politikere og fra sentrale opinionsdannere i media. Noen av innleggene har også skapt debatt i landets aviser. De ulike innfallsvinklene viser at likelønnsproblematikken er komplekst og sammensatt, og at løsningene ofte avhenger av øynene som ser. Nettopp derfor er det viktig å inkludere et mangfold av stemmer i debatten.
 
Folk engasjerer seg i debatten fordi spørsmålet om kjønn og lønn angår dem i deres hverdag. Når kvinner i gjennomsnitt tjener seksti tusen kroner mindre enn menn per år, da merkes det på lommeboka. Det handler om økonomisk frihet og velferd for den enkelte.
 
Lønnsforskjellene handler også om respekt og verdsetting. Kvinner som tar høyere utdanning får i dag ikke like god uttelling for årene på skolebenken som menn. Kvinnelige ledere tjener mindre enn mannlige ledere. Dette er en urettferdighet vi ikke kan leve med hvis vi ønsker å kalle oss et likestilt samfunn.
 
Regjeringens svar på denne utfordringen har vært å oppnevne en likelønnskommisjon ledet av fylkesmann Anne Enger.
 
Neste år skal Likelønnskommisjonen levere sin utredning til regjeringen. Rapporten vil gi oss økt kunnskap om lønnsforskjellene mellom kvinner og menn. Og økt kunnskap er viktig for å gjøre noe på lang sikt med de store, strukturelle utfordringene.
 
Hva har Likelønnsstafetten fortalt oss om årsakene til lønnsgapet mellom kvinner og menn?
 
Flere av deltagerne i stafetten har pekt på at lønnsforskjellene i stor grad skyldes det kjønnsdelte arbeidsmarkedet: Menn og kvinner befinner seg i ulike bransjer og yrker. Kvinnedominerte yrker er rett og slett dårligere betalt enn yrker dominert av menn, selv om det er snakk om arbeidstakere med like lang utdannelse og ansiennitet.
 
Hovedproblemet er altså ikke at menn og kvinner i samme stilling hos samme arbeidsgiver lønnes ulikt. Likelønnsproblemet oppstår fordi kvinner og menn ikke jobber i samme stillinger, ikke i samme bransjer og ikke i samme sektor. Vi har et svært kjønnsdelt arbeidsmarked i Norge, noe som jeg oppfatter som utfordrende i seg selv.
 
Et annet viktig poeng er at mange kvinner jobber deltid. For eksempel sysselsetter helsesektoren mange kvinner. Mange av disse arbeider deltid og i uønskede stillingsbrøker; det vil si i urimelige arbeidsforhold vi aldri ville bydd arbeidstakere i mannsdominerte yrkesgrupper. 80.000 kvinner arbeider i uønsket deltid!
 
For det tredje vet vi at mye av lønnsforskjellene mellom kvinner og menn oppstår i småbarnsfasen. Mødre taper i lønn sammenlignet med menn og sammenlignet med barnløse kvinner. Forskere har pekt på at så mye som 40 prosent av lønnsgapet mellom kjønnene i privat sektor kan forklares med kortere eller lengre fravær pga barn.
 
Avslutningsvis vil jeg minne om at Barne- og likestillingsdepartementet nå har ansvaret for alle likebehandlings- og antidiskrimineringslovverk, også den delen som retter seg mot etniske minoriteter og personer med nedsatt funksjonsevne. Det er ikke en del av Likelønnskommisjonens mandat å omtale disse gruppenes stilling på arbeidsmarkedet spesielt, men vi skal ha med oss problemstillingene i det videre arbeidet. Spesielt er jeg opptatt av kvinner med minoritetsbakgrunn og deres lønn. Det kan være grunn til å tro at de taper i kampen om de største lønningsposene. Personer med minoritetsbakgrunn tjener mindre enn etniske nordmenn. Kvinner tjener mindre enn menn.
 
Departementet vil få en del svært relevante data om lønns- og inntektsforhold fra forskning om minoriteter og personer med nedsatt funksjonsevne i løpet av våren 2008. Denne kunnskapen vil til en viss grad komplettere Likelønnskommisjonens kjønnsbaserte analyser og forslag til tiltak.
 
Likelønnsspørsmålet har vært på dagsorden i flere tiår. Årsakene er flere og til dels komplekse. At kvinner i større grad enn menn arbeider deltid, kan spille inn. At mødre tar ut lengre fødselspermisjon enn menn er en annen side at dette spørsmålet. At det norske arbeidsmarkedet er svært kjønnsdelt, har også betydning. Å rette opp ulikelønn vil derfor ikke være gjort over natten. For å få likelønnen på plass er det snakk om å arbeide for en endring av de store, tunge strukturene i norsk arbeidsliv.
 
Anne Enger og hennes kolleger i Likelønnskommisjonen er nå inne i siste fase av sitt arbeid. Jeg ønsker dem lykke til i innspurten, og ser frem til å motta gode og gjennomtenkte forslag fra kommisjonen neste år. Likelønnskommisjonens arbeid vil danne grunnlag for en bred høring av saken fram mot høsten 2008. Vi vet av erfaring at dette problemet ikke har enkle løsninger, men at vi må arbeide målrettet over tid. La oss få så mye kunnskap og så mange innspill på bordet som mulig. Høsten 2008 bretter vi opp ermene, og da må vi være forberedt på hardt arbeid før vi er i mål. Målet står fast: Likelønn.