Rett til full deltakelse for alle!

Nordisk dagskonferanse om FN-konvensjonen om rettighetene til personer med
nedsatt funksjonsevne, torsdag 25. oktober 2007,
Felix konferansesenter, Aker Brygge

Sjekkes mot fremførelse

 

Det er en stor glede å få lov til å ønske velkommen til dagens arrangement; Nordisk konferanse om FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne. Vi og dere kan se frem til en spennende dag, fylt med muligheter til å lytte, lære og snakke sammen.

Den grunnleggende tanken bak invitasjonen til dagens møte er å få en høyere bevissthet om den viktige konvensjonen FN vedtok i 2006. Og ikke minst: hvor går veien videre og hvordan kan vi dra nytte av det nordiske fellesskapet i arbeidet mot et mer tilgjengelig samfunn for alle.

Det blir spennende å få tilbakemeldinger fra konferansen blant annet med innspill om hvordan konvensjonen skal overvåkes å rapporteres på.

Jeg ser av programmet at det vil komme mange og viktige innspill og jeg vil benytte anledningen til å ønske alle innlederne velkomme. Mange kapasiteter fra de nordiske landene og fra internasjonale fagmiljøer bidrar her i dag. Dette er med på å heve ambisjonsnivået for arbeidet med å gjennomføre konvensjonens intensjoner. Spesielt er jeg glad for at FNs høykommisær for menneskerettigheter Maria-Francisca Ize-Charrin, har tatt turen hit i dag. Welcome high-commissionare.

Vi har tro på at det nytter å tenke sammen og tro på konvensjonen som et viktig verktøy og rettesnor.

Regjeringen har som visjon om å være det mest inkluderende land i verden.
Norge skal være et enda bedre land å bo i. Det betyr at vi må gi et løft til arbeidet mot forskjellsbehandling/mot diskriminering og for likestilling.

Denne agendaen er stor og viktig. Det er en rettferdighets agenda. Norge skal være et inkluderende samfunn ikke bare for de mange, ikke bare for flertallet men også for mindretalet, også for mindretallene.

• Personer med minoritetsbakgrunn
• Personer med en annen tro
• Personer som har valgt en annen livsform
• Personer med nedsatt funksjonsevner
• Arbeidet for Likestilling skal fortsatt stå sterkt

Å bekjempe diskriminering må gå hånd i hånd med arbeidet for likebehandling.

• Spørsmål om rettferdighet
• Spørsmål om kompetanse: bli sett for det man har av evner, forutsetninger
• Spørsmål om lønnsomhet for Norge AS
   

Et inkluderende samfunn

• Vi skal ha et inkluderende samfunn
• Alle skal med

Jeg har lyst til å understreke følgende: Dette er den norske regjeringens politikk, som ble fastlagt i Soria Moria-erklæringen for to år siden. Noen sitater:

• Vårt mål er å gi alle mennesker i hele landet mulighet til å utvikle sine evner og leve gode og meningsfylte liv.” 
• ”Alle skal ha like muligheter til å utvikle seg og utnytte sine evner, også de som trenger ekstra hjelp fra fellesskapet for å ha samme muligheter som andre”
• ”Vi vil arbeide for et mer inkluderende arbeidsliv, med plass til ulike mennesker, og med en forventning om at alle kan arbeide etter evne”

FN-konvensjonen tydeliggjør rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne, og Norge var blant de aller første land til å undertegne konvensjonen, den 30. mars i år.
 

Hva er nytt?

Tre ting:  Ny statsråd - Forsterket politisk fokus på dette området - Ny organisering

Ny statsråd
Meg selv: Ny Minister
Kvalifikasjoner
Bakgrunn: er selv minoritet i Norge
I tillegg til dette har jeg som fagperson jobbet med antidiskrimineringsarbeid og likestilling. (Manuela sier mer om dette men kort).

Forsterket politisk fokus på dette området
Enkelt formulert: Ansvar for alt antidiskrimineringsarbeid.
Det betyr at vi kan se diskriminering på basis av kjønn, alder, etnisitet, funksjonshemming, seksuell orientering osv under ett.
Selv om det er forskjeller, er det ofte de samme mekanismene som trer i kraft enten man blir diskriminert av den ene eller annen grunn. Og diskriminering rammer uansett årsak.

En av våre store utfordringer blir selvsagt å unngå at noen diskrimineringsgrunner overskygger andre. En annen utfordring er å finne de riktige virkemidlene for å bekjempe hver form for diskriminering. Selv om det er likhetstrekk så er det også forskjeller.Vi skal videre selvsagt ikke jobbe mindre med likestilling mellom kjønnene selv om vi nå overtar antidiskrimineringsarbeid i tillegg.

Ny organisering:
Det betyr at Regjeringen nå har samlet dette arbeidet i et departementet.
BLD har IKKE overtatt ansvar for integrering.
BLD skal jobbet tett sammen med AID om dette, fordi glidende overgang.

Det er derfor jeg og ikke Bjarne Håkon er her i dag. Fordi jeg fra og med torsdag ettermiddag kl 17.15 har overtatt ansvaret for koordineringen av politikken overfor personer med nedsatt funksjonsevne.

Jeg er altså litt ”grønn” når det kommer til detaljene, men det er allerede etablert et nært samarbeid med AID om det viktige arbeidet som allerede er satt i gang på dette feltet – og ikke minst hvor vi skal gå videre.
 

Flytting av oppgaver

Konkret innebærer dette at jeg overtar oppfølgingen av arbeidet med en ny felles diskrimineringslov. Jeg skal som jeg ha sagt koordinere politikken overfor personer med nedsatt funksjonsevne, herunder det viktige arbeidet med FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevnen.

Oppfølgingen av SYSE utvalget vil ligge hos meg, det samme vil diskrimineringsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven og lov mot etnisk diskriminering.

For meg føles det riktig at en av mine første oppgaver som statsråd er å møte dere som Barne – og likestillingsdepartementet – og jeg skal overta ansvaret for å koordinere politikken overfor. Det føles meningsfylt å få lov til å jobbe med noe som til de grader virker inn i livene til folk flest.

Jeg har bestemt meg for å gå på jobb hver dag med utgangspunkt i at jeg ikke skal grave meg ned i paragrafer og regelverk (selv om det også er veldig viktig) men tenke på hva det er vi kan gjøre for å gjøre hverdagen litt bedre for folk.
 

Konvensjonen

• Gjelder inkludering av mennesker med nedsatt funksjonsevne
• Setter en standard som vi vil bli målt mot

Konvensjonen omfatter både sivile, politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter.

Rettighetene må gjennomføres for at mennesker med nedsatt funksjonsevne skal kunne praktisere retten til full deltakelse.

Konvensjonen skal gjelde for alle landene som ratifiserer konvensjonen. Det er viktig. Vi reiser mye, og sitter min franske venn i rollestol er det godt å tenke på at globalisering for han og for meg kan bety det samme. Han vil møte tilgjengelighet i Frankrike så vel som i Norge. 

Vi har ambisjoner. Jeg vet at vi står foran vanskelig avveininger og vurderinger når konvensjonen skal gjennomføres i praksis, desto viktigere er det å ha ambisjoner 

Egentlig handler dette om at personer med nedsatt funksjonsevne så langt det er mulig skal få delta i samfunnet på linje med oss andre. Det som er selvfølgelig for oss, er ikke i dag selvfølgelig for alle. 

Bytt ut begrepet funksjonshemmet og fine tekster om hva vi skal gjøre med bilde av deg selv eller din beste venn i f.eks rullestol. Ville det være riktig at du eller din beste venn skulle stoppes av barrierer vi faktisk kan gjøre noe med?

Standarden er ikke ny, rettighetene er allerede fastslått i

• FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter
• FN-konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter

Begge ble vedtatt i 1966 og trådte i kraft i 1976.

Konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne stiller altså ikke egentlig opp nye rettigheter. Den handler om hva vi skal gjøre for at de universelle rettighetene skal bli virkeliggjort også for mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Sivile og politiske menneskerettigheter skal gjelde for alle mennesker, fra dag 1. Og dag 1 er egentlig ikke den dagen vi ratifiserer konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, men 23. mars 1976, da konvensjonen om sivile og politiske rettigheter trådte i kraft. For konvensjonen om sivile og politiske rettigheter gjelder jo alle mennesker. Det er ikke gjort noen unntak i konvensjonen.

De økonomiske, sosiale og kulturelle menneskerettigheter gjelder også allerede. Konvensjonen om dem trådte også i kraft i 1976. Men til forskjell fra konvensjonen om sivile og politiske menneskerettigheter, kan disse rettighetene gjennomføres gradvis. Prinsippet er imidlertid at man skal satse maksimalt innenfor rammen av tilgjengelige ressurser. Det stilles størst krav til nordiske og andre rike land.

Hvorfor konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne?

• Tidligere forsømmelser.
• Vi har tenkt feil.

Det er egentlig våre forsømmelser som har gjort det nødvendig med en egen konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Våre forsømmelser skyldes nok ikke minst at vi i våre hoder har hatt en slags forestilling om at mennesker med nedsatt funksjonsevne allikevel ikke er omfattet av de universelle menneskerettighetene. ”Du kan liksom ikke vente å få samme tilgjengelighet i samfunnet som oss, når du ikke er helt som oss.”

Over hovedinngangen til universitetet i Uppsala står det at det viktigste er ikke å tenke fritt, men å tenke rett!  Den lærdommen har vi godt av å ta med oss.

Det er en riktig og viktig ny tankegang som kommer til uttrykk i den nye konvensjonen. Den tar på alvor at alle mennesker faktisk ikke er likt utrustet, og den sier at vi ønsker et samfunn hvor alle kan fungere. Den fester ikke oppmerksomheten først og fremst ved den enkelte person, men ved de fysiske, sosiale og mentale barrierer som gjør at noen i praksis ikke får praktisere retten til full deltakelse.
 
Konvensjon er preget av denne nye tankegangen. Det er bra! Men konvensjonen peker også på at også individrettede tiltak er nødvendig. Det er også bra! Vi må kunne arbeide ut fra to tilnærmingsmåter samtidig. Vi må bygge ned fysiske, sosiale og mentale barrierer. Men vi må samtidig ha fokus på at også tekniske hjelpemidler og medisinsk behandling kan være avgjørende for at folk skal kunne klare seg i dagliglivet.

Løsninger finnes

Utgangspunktet for arbeidet på området for personer med nedsatt funksjonsevne er at vi vet at det nytter og at de gode løsningene finnes.

Økt kunnskap i samfunnet og god og bevisst planlegging hose dem som sitter med beslutningene er verktøyet for å sikre bedre tilgjengelighet.

Løsninger på dårlig tilgjengelighet skal være løsninger for alle, ikke særskilte løsninger for noen. Universell utforming betyr å skape gode løsninger for alle. Samfunnsutviklingen går i riktig retning. Vi ser et økt fokus på tilgjengelighet generelt og kan også konstantere forbedringer i tilgjengeligheten i de siste tiårene.

Problemet er at vi fortsatt har for få gode løsninger og det er fremdeles et gap mellom hva vi vil ha og verden der ute. Virkeligheten for mange er fortsatt hindringer og barrierer.

Da må vi huske at hindringer er samfunnsskapte. Det betyr at også løsningene kan skapes av samfunnet.

Manglende tilgjengelighet er diskriminerende. Økt tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne er således et prinsipielt spørsmål som handler om demokrati så vel som om velferd. 

Vi vil

• Ratifisere så fort som mulig
• Beskikke vårt hus”

Konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne inneholder både rettigheter som skal være på plass når vi ratifiserer og rettigheter som kan gjennomføres over tid. Det første gjelder sivile og politiske rettigheter. De rettighetene som kan gjennomføres over tid, er de økonomiske, sosiale og kulturelle rettighetene. Her er det snakk både om lovgivning og andre virkemidler.

Det sier seg selv at en konvensjon som skal rette opp tidligere forsømmelser må ratifiseres så snart som mulig. Men samtidig må vi ikke gjøre den feilen en gang til at vi ratifiserer uten egentlig å ta konvensjonen helt på alvor. Er det noen nasjonal lovgivning som må være på plass fra det øyeblikk konvensjonen blir bindende for oss, så må vi sørge for å ha den lovgivningen på plass.

For Norges vedkommende vil det kanskje gjelde noen bestemmelser i vergemålsloven. Lovgivningen må altså være på plass så langt det er mulig før ratifikasjonen. I så fall vil vi ikke fremme forslag for Stortinget om ratifikasjon før vi også kan fremme de nødvendige forslag vedrørende vergemålsloven.

Vi er også opptatt av å få på plass annen viktig lovgivning som trenges for å gjennomføre de forpliktelsene vi vil påta oss ved å ratifisere konvensjonen. Dette er altså lovgivning som ikke må være på plass allerede når vi ratifiserer, men som vi ved å ratifisere påtar oss en plikt til å få på plass så snart vi kan. For meg og mitt departement gjelder dette ikke minst vårt forslag til ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov. Dette er et omfattende arbeid, bl.a. fordi vi også har utredet viktige spørsmål som ikke var utredet av det utvalget som laget det første lovutkastet.  Et av disse spørsmålene er gjelder tilgjengelighetskrav til IKT, som er et komplisert område.

Vi ser også at det vil være tilgjengelighetsspørsmål som vi i denne omgang ikke klarer å løse tilfredsstillende slik at forpliktelsene i konvensjonen blir oppfylt fullt ut. Men jeg tror det er bedre at vi nå løser de spørsmålene som er tilfredsstillende utredet og som vi kan løse nå, enn at vi utsetter hele saken til alt er på plass. Så får vi komme tilbake til de uløste spørsmålene senere.

Arbeidet med forberedelser til ratifisering av konvensjonen og forslaget til ny diskriminerings- og tilgjenglighetslov går parallelt i mitt departement. Begge krever mye arbeid. Jeg har valgt å gi førsteprioritet til arbeidet med loven. Den vil gi en konkret utforming av rettigheter folk skal ha etter konvensjonen og plikter som offentlige og private virksomheter vil måtte pålegges etter konvensjonen.

Vi skal ikke bare ratifisere. Vi skal også være klar til å sette konvensjonens bestemmelser ut i live. Vi skal ”beskikke vårt hus” for å bruke en gammel norsk formulering.

Lykke til med konferansen!

De temaene som skal drøftes på konferansen, vil være nyttige for oss i arbeidet både med ratifisering og lovgivning. Konferansen er en fin markering av 10-årsjubileet til Nordisk handkappolitisk råd.

Gratulerer med jubileet!

Lykke til med konferansen!