Overrekkelse av årsrapporten Voksne for barn 2007

Sjekkes mot fremførelse

Det er en glede for meg å motta denne rapporten. Voksne for barn gjør en veldig viktig jobb i vårt samfunn. Dere har en visjon om ”å ta barn på alvor”, og at dere tar visjonen på alvor vises gjennom det arbeidet dere utfører. Arbeidet med å bedre livssituasjonen for risikoutsatte barn og unge, arbeidet med å bedre deltagelse og brukermedvirkning, og ikke minst arbeidet med å spre kunnskap og opplysning om psykisk helse i skolene er å ta barn på alvor. 

Lansering av den årlige rapporten fra Voksne for barn er alltid spennende og utfordrende. Årets tema minoritetsungdom og psykisk helse er absolutt begge deler. Det er spennende og viktig å få kunnskap om hvordan minoritetsungdom har det med seg selv og med sitt miljø. Det er utfordrende å ta tak i og utforme tiltak som kan hjelpe der hvor det trengs hjelp. Ved å bruke kunnskap om hvordan minoritetsungdom har det, kan vi bedre gi hjelp som hjelper. Vi må vite hvorfor vi gjør det vi gjør, da utvikler vi et kunnskapsbasert hjelpeapparat.

Bekkemellem under overrekkelsen. Foto: Ragnhild Samuelsberg

Mye forskning forteller oss hva som fremmer og styrker psykisk helse. Både faktorer ved ungdommen selv, familien han eller hun vokser opp i og nettverk som venner og slekt påvirker. Samfunnets har et ansvar for å støtte opp om ungdommen, både når det gjelder ungdommens egne forsøk på å mestre sin tilværelse og der omgivelsene ikke er i stand til å gi den nødvendige støtte og hjelp.

Allikevel er det dessverre enda slik at en del minoritetsungdom ikke opplever at samfunnet støtter deres forsøk på å klare seg og mestre tilværelsen, eller griper inn i forhold til livsbetingelsene hvis det er nødvendig. Årsaken til at samfunnet ikke griper inn kan være fordommer, mangel på åpenhet eller kunnskap og det kan være ren usikkerhet. Uansett er det minoritetsungdommen som trekker det korteste strå. Det er han eller hun som ikke får nødvendig hjelp og støtte, det er han eller hun som gir opp videre skolegang, det er han eller hun som etter hvert lærer å tenke om seg selv at jeg ikke greier. Da brytes psykisk helse ned og negative sirkler oppstår, integreringen i samfunnet kan bli mangelfull.

Regjeringen har tatt tak i denne utfordringen og jeg vil trekke frem tre av mange tiltak som Barne- og likestillingsdepartementet jobber med. Barne- og likestillingsdepartementet skal igangsette tiltaket ”Positive rollemodeller”. Dette er en mentorordning som skal bidra til at ungdom med innvandrerbakgrunn fullfører skolegang. Ordningen skal hjelpe barn mellom 8-12 år som kommer fra familier med behov for hjelp til integrering i samfunnet. Frivillige studenter i barnevernfaglig eller sosialfaglig utdanning skal være en positiv rollemodell for barnet og gi gode råd, støtte og hjelp. Hensikten er at barnet gjennom en positiv rollemodell som studerer, selv vil ønske, og tørre,  å ta utdanning. På denne måten kan mentorene fungere som døråpnere for barna til å ta utdanning, forhindre frafall fra utdanningen og på sikt bidra til tilknytning til arbeidsmarkedet. Mentorene vil på sin side få større kunnskap og kompetanse for arbeid i et flerkulturelt samfunn.

I tillegg til ”Positive rollemodeller” jobber også vårt direktorat, Barne, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), med foreldreveiledning rettet mot familier med minoritetsbakgrunn. Dette tiltaket har vært svært vellykket. Hovedmålet med foreldreveiledningen er å forebygge psykososiale problemer hos barn og unge. Det gjøres preventivt  gjennom å styrke foreldrenes følelse av mestring i sin utøvelse av foreldreansvaret. I foreldregruppene arbeides det med bevisstgjøring av egne kulturelle verdier og måter å gi omsorg til barn. Samtidig fokuseres det på å utøve disse verdiene her i Norge. Mange foreldre føler seg usikre og rådville i møtet mellom to kulturer. Det er derfor viktig å støtte foreldrene til å hente fram igjen troen på egne evner og ressurser, samtidig som de kan hjelpes til å finne nye måter å utøve god omsorg på.

Erfaringer viser at foreldrene blir mer bevisste på sin egen betydning for barnas utvikling, betydningen av å gi støtte og vise interesse for barnas hverdag utenfor hjemmet.

Sist, men ikke minst, vil jeg trekke frem den kanskje mest utsatte gruppen av barn fra minoriteter, enslige mindreårige asylsøkere. Fra 1. desember i år overtar det statlige barnevernet ansvaret for enslige mindreårige asylsøkere under 15 år i mottaksfasen. Å gi disse spesielt utsatte barna en god start når de kommer til Norge, er godt forebyggende arbeid. God omsorg, trygge omgivelser, behandling for traumer og vonde opplevelser og en god start på skolegang forebygger senskader og psykiske lidelser. På omsorgssenteret vi åpner på Eidsvoll er forholdene lagt godt til rette for en ny start i et nytt land.

Spesielt hyggelig er det at to av bidragsyterne til årsrapporten som presenteres i dag, har vært med i planleggingen av det faglige grunnlaget senteret skal arbeide etter, og også vil være med i opplæring av personalet.

Takk for at jeg fikk komme og ta imot en viktig årsrapport. Barne- og likestilingsdepartementet vil bidra til spredningen av rapporten ved å dekke utgiftene til usendelsen. Lykke til videre med arbeidet for å fremme barns psykiske helse og lykke til med konferansen.