Så pass må du tåle!

Kronikk på trykk i VG

Det gjør inntrykk når du får høre historien om de unge mennene som måtte flykte fra Cuba fordi de ble trakassert av politi og myndigheter. De søkte tilflukt i Spania, fordi de vil bo i et land som utvikler like lover for alle – også for homofile og lesbiske. Det gjorde inntrykk når tv-bildene fra Iran viste to unge menn som ble hengt fordi de var homofile. Og når historien om den serbiske danseren ble fortalt. Han som ble slått helseløs av politiet, fordi politiet har det som tidsfordriv å gå løs på homofile.

Dette skjer heldigvis ikke i Norge. Det har skjedd en svært gledelig - og ganske dramatisk - endring i nordmenns holdninger de siste tiårene. I flere uavhengige undersøkelser viser det seg nå at over 60 prosent av befolkningen er enig i at ekteskapsloven skal omfatte alle, uavhengig av seksuell orientering. På begynnelsen av 90-tallet mente mindre enn 10 prosent av befolkningen det samme!

De norske biskopene uttalte i 1954 de mye siterte ordene at ”homofili er en fare av verdensdimensjoner”. Den norske kirkes lærenemd, er nå delt omtrent på midten i spørsmålet om hvorvidt partnerskap mellom homofile teologisk sett er en legitim samlivsform som bør kunne bekreftes i kirken. Men Bjørgvin Bispedømmeråd skriver i sin høringsuttalelse til forslaget om felles ekteskapslov i disse dager: ”Det er myndighetenes plikt å gi lover for å hindre det onde, regulere avvikende atferd – og fremme det gode”. Homofil kjærlighet er altså for noen å betrakte som det onde.

Jeg leste om den unge gutten i Tromsø som sto frem som homofil 13 år gammel. Han hadde familie som støttet, men måtte bytte skole fordi han ble mobbet. Modig sto han frem og skrev om sin historie i avisen. På videregående gjentok historien seg, men da han gikk til politiet, sa de: Så pass må du tåle! I dag solidariserer han seg med de eldre og uføre han jobber med, og han sier i intervju med Blikk: ”… vi har en del til felles. Ingen av oss passer helt inn i glansbildet… Helst skal vi sprette rundt, friske og raske med en partner av motsatt kjønn…Jeg kjenner meg igjen når enkelte pasienter sier at de føler de står på utsiden av samfunnet og at ingen forstår deres situasjon.”

Vi har en stor oppgave foran oss for å bedre miljøet i skolene. Det er gjort viktige endringer i læreplaner og læremidler, men blant elevene må vi også arbeide med holdningsendring. De to mest brukte skjellsordene i skolegårdene i dag er hore når det gjelder jenter og homo når det gjelder gutter. Undersøkelser blant ungdom viser at homofile, sammen med nynazister, i minst grad er ønsket som venner.  Dette er eksempler på holdninger som skolen, myndigheter og foreldre må bekjempe. Derfor la Regjeringen økt vekt på seksuell trakassering og mobbing på bakgrunn av seksuell orientering, da vi utvidet mobbemanifestet.

De frivillige organisasjonene gjør et viktig arbeid for å kjempe for lesbiske og homofiles rettigheter og livskvalitet. Vi har økt tilskuddene til organisasjoner og prosjekter og det er inspirerende å se hvordan arbeidet nå gror, også i distriktene. Ungdomsarbeidet gjennom ”Skeiv ungdom” vokser. Lesbiske og homofile med innvandrerbakgrunn begynner nå å stå fram. Prosjektet ”Med idretten mot homohets” er kommet i gang, for å nevne noen. Idretten er utvilsomt en viktig arena for både lek og læring for unge. Det handler om bedre helse og økt livskvalitet for mange.

I morgen starter konferansen Mangfold og trygghet - En skeiv erfaringskonferanse. Vi skal få mer kunnskap, mer erfaring og mer oppmerksomhet rundt homopolitikken i Norge. Vi skal få høre om levekår både blant amerikanske homofile og blant unge lesbiske, homofile og biseksuelle tenåringer i Oslo. Vi skal lære om strategier for hvordan man kan håndtere diskriminering og homofobi. Og vi skal høre om hvordan det er å være homofil i arbeidslivet.  Og hvordan er det å være homofil same eller homofil hindu?

Denne Regjeringen har nedfelt i sin politiske plattform at den skal arbeide for å sikre homofiles og lesbiskes rettigheter, støtte homofile og lesbiske i å leve åpent, og aktivt motarbeide diskriminering av homofile og lesbiske. Vi ønsker et likestilt samfunn! Som politikere kan vi legge viktige føringer for arbeidet. Men bredden og tyngden i arbeidet krever at hele forvaltningen, næringslivet og frivillig sektor tar de nødvendige grep på sine områder. Vi står overfor alvorlige utfordringer, men vi har god grunn til å være optimistiske. Vi skal får til en viktig tiltaksplan, som skal gi kraft og retning for innsatsen overfor lesbiske, homofile, bi- og transseksuelle i årene som kommer.

Det er fortsatt nødvendig med en sterk homopolitikk. Vi avkriminaliserte homoseksualitet i 1973. Vi forbød diskriminering av homofile i 1983. Vi innførte partnerskapsloven i 1993 og vi la frem verdens første stortingsmelding om homofiles levekår i 2001. Homopolitikk er fortsatt viktig, og 2007 er året vi legger frem høringsforslaget om en felles ekteskapslov og utvikler en politikk for de neste ti åra.