Tale til APs homonettverk

Tale til Homofile og lesbiske sosialdemokrater
(Homonettverket i Arbeiderpartiet)
Stortinget, Oslo

Sjekkes mot fremførelse

”Takk Gud for den lille forskjellen”
Likebehandling og trygghet for Lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. Hvor skal vi?

God kveld, alle sammen!Først vil jeg starte med å takke for invitasjonen til dette møtet. Jeg tror vi som er her i dag, er enige i at slagordet ”Alle skal med,” er selve grunnmuren i sosialdemokratiet - og ryggraden i Det Norske Arbeiderpartiet. Dette må også gjelde for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner, eller LHBT-personer. Jeg håper det er greit at jeg i kveld bruker homofile og lesbiske. Men altså: LHBT-personer er den helt korrekte benevnelsen har jeg skjønt….

Men igjen – hva legger vi i slagordet ”Alle skal med”?
For meg er dette veldig enkelt. Det handler om grunnleggende menneskerettigheter og likeverd:

Alle mennesker har lik verdi. Det spiller altså ingen rolle hvor du kommer fra, hvilken gud du tror på, eller hvem du elsker. Derfor er det en selvfølge at homofilt samliv har like stor verdi som heterofilt samliv. Homofil kjærlighet er like sterk, like ønskelig og like god som heterofiles. Samfunnet må derfor legge til rette for at homofile kan leve i samliv med de samme rammer som heterofile. Homofilt samliv er ingen trussel mot heterofilt samliv – en slik påstand er i beste fall feilaktig, i verste fall sårende og stigmatiserende.

Et åpent og liberalt samfunn skal legge til rette for at folk kan velge den samlivsformen de ønsker, det være seg et homoekteskap eller et heterofilt samboerskap. Kjærlige samliv er ønskelig, det er noe godt, og det er myndighetenes oppgave å tilrettelegge for stabile par-relasjoner.

Arbeiderpartiets familiepolitikk handler nettopp om å skape trygge, gode og stabile samliv for den som ønsker det. Og vi som politikere skal tilrettelegge, ikke forhøye oss til dommere over samtykkende voksnes seksualliv eller samlivsform. Vi må ta utgangspunkt i realitetene og det liv folk lever. Vi må forholde oss til at det i dag finnes mange måter å leve voksenlivet på: Noen er aleneforsørgere, noen barn lever med fraskilte foreldre, og mange lever gode liv som single. Den heterofile kjernefamilien er derfor bare én type familie.

Voksne mennesker har ofte barn. Det følger derfor logisk at også noen homofile familier har barn. Når vi i Arbeiderpartiet snakker om like rettigheter, er det ikke bare mellom homofile voksenpersoner på den ene siden og voksne heterofile på den andre. Familiepolitikk må også handle om barna som lever i den enkelte familie. Barn har rett til trygge oppvekstvilkår og rett til å vokse opp med juridisk anerkjente foreldre.
Dette er en av grunnene til at vi nå foreslår ny ekteskapslov, men jeg skal si mer om dette senere.

Hva er et likestilt samfunn?
”Alle skal med” sier vi i Arbeiderpartiet. Alle har like rettigheter, det vil si:

• Et samfunn hvor du som kvinne tjener like mye som en mann i arbeid av lik verdi
• Et samfunn hvor du faktisk får jobb selv om du heter Ali
• Et samfunn hvor du ikke får slengt nedsettende bemerkninger etter deg fordi du er homofil eller går med hodeplagg

Alle mennesker har fordommer. Vi har innebygget en naturlig skepsis mot det som er fremmed og annerledes. Noen av disse fordommene er ganske uskyldige, ja endog litt komiske. Men når de hindrer likebehandling og rettferdighet må vi ta et oppgjør med dem.

Da er de ikke morsomme lengre – da er de farlige.
Det skal være nulltoleranse for diskriminerende handlinger. Vi må rett og slett bekjempe diskriminering overalt hvor vi ser det. Jeg er derfor glad for å lese i mediene at LLH-leder Jon Reidar Øyan så klart tar avstand fra en rasistisk organisasjon som NorgesPatriotene. Det er viktig å vise solidaritet med andre svake grupper, og det er godt å vite at vi har en støttespiller i LLH. Organisasjonen har ført en lang kamp mot diskriminering og for like rettigheter: Jon Reidar Øyan følger således fint opp arbeidet nedlagt av Karen Christine Friele og min egen statssekretær, Kjell Erik Øie.

I kampen for et likestilt samfunn skal vi heller ikke glemme at vi må kjempe for retten til å være forskjellig. Storsamfunnet må lære og se mangfoldet som en ressurs, ikke en belastning. I dette ligger et eksplisitt krav til majoriteten om at minoritetene har en rett til å være forskjellig. Det skal være greit å være lesbisk eller transperson. Du skal slippe slengbemerkninger dersom du er en feminin, homofil mann. Selv om du bryter med normen, gir ikke det oss andre rett til å diskriminere, komme med nedsettende bemerkninger eller på andre måter stigmatisere medmennesker.

Arbeidslivet, idretten og nærmiljøet skal være åpne for annerledeshet, også når det gjelder seksuell orientering. Først når det er rom for forskjelligheten – de av oss som er litt annerledes – først da har vi et likestilt samfunn.
Og takk Gud for den lille forskjelligheten – tenk hvor kjedelig like vi ble alle sammen dersom alle var støpt i samme formen! 

Hva gjør vi?
Mitt ambisjonsnivå er høyt. Jeg er klar over at jeg hopper etter Wirkola [ref. Karita som ”Homo-minister”], men fokuset må være sterkt. Jeg vil opprettholde tilskuddnivået til arbeidet rettet mot lesbiske og homofile som denne regjeringen har lagt seg på, også for 2008. Dersom det kommer nye innspill til arbeidet, kan jeg love en god og grundig behandling av disse – i tråd med de signalene som har vært gitt til nå.

Vi er nå – som dere vet - i gang med arbeidet med en ny handlingsplan som gjelder LHBT-personer. BLD er pådriverdepartementet, men de øvrige, ansvarlige departementer skal og må gjøre sitt. Jeg har godt håp om at det kommer en konstruktiv og visjonær plan ut av dette arbeidet. 

Som dere sikkert vet, er alt diskrimineringsarbeidet nå samlet i Barne – og likestillingsdepartementet. Dette gjelder Diskrimineringsloven, Likestillingsloven og kapittel 13 i Arbeidsmiljøloven. Den nye diskriminerings- og tilgjengelighetsloven vil også ligge hos BLD. Dette gir oss en unik mulighet til å samle kompetanse og se ulike diskrimineringsgrunnlag i sammenheng.

Hovedutfordringer – lesbiske og homofiles levekår
I september i år gjennomførte Barne- og likestillingsdepartementet en erfaringskonferanse som viste at det er gjort, og gjøres en rekke viktige ting. Det gjenstår imidlertid mye arbeid.

Forsker Susan Cochran fra University of California og Bera Moseng fra NOVA bekreftet at vi stilles overfor en del alvorlige utfordringer:

1. Lesbiske, homofile, bifile og transpersoner som gruppe er overrepresentert når det gjelder en del psykiske lidelser, særlig, angst og depresjoner, selvmordsforsøk og rusmisbruk.
2. ’Menn som har sex med menn’ (MSM) er klart overrepresentert blant de som lever med HIV.
3. Det er både oppsiktsvekkende og selvsagt uakseptabelt at en svært høy andel av lesbisk, homofil eller bifil ungdom, helt ned til de yngre tenårene, utsettes for alvorlig vold, trusler og trakassering på skolen, i sine egne familier og på ulike offentlige arenaer.

Forskningen viser at mange lesbiske og homofile har det bra, særlig når vi måler etter vanlige levekårsvariabler som lønn og utdanningsnivå. Majoriteten i gruppen drar med seg minoriteten slik at lesbiske og homofile ”i gjennomsnitt” har det bra, i alle fall når det gjelder lønn, forbruk og materielle verdier. Dette gir imidlertid et unyansert bilde, fordi lesbiske og homofile har høyere risiko for dårligere helse og nedsatt livskvalitet.

Høy utdanning og god lønn hos noen er ingen vaksine mot rusmisbruk og psykiske lidelser hos andre. Vi vet at den gruppen som har det dårlig – har det svært dårlig.

Det er rimelig å tro at økt risiko for dårlig helse, mistrivsel og dårlig livskvalitet henger sammen med fare for strenge sanksjoner fra familie, arbeidskolleger og nærmiljø. Det kan dreie seg om usynliggjøring og trakassering, vold, i en del tilfelle også tvangsgifte og i verste fall drap. Dette er uakseptabelt.

Mange lesbiske og homofile opplever fordømmelsen ekstra sterkt fra religiøse miljøer. En konflikt mellom kjærlighet og seksualitet på den ene siden og troen på den andre siden kan skape konflikter mellom den homofile og hans eller hennes trosfelleskap. Følelsene kan være sterke på begge sider. Vi har i dag et sterkt fokus på muslimske miljøers holdninger til homofile.

Vi må likevel ikke glemme vår egen historie. For mange kristne homofile har det også vært en dyrekjøpt erfaring å stå frem i sitt nærmiljø. Arbeidet med ny ekteskapslov har vist at negative holdninger til homofile og homofilt samliv fortsatt eksisterer i mange kristne miljøer. Men vi opplever endringer. Langsomt går verden framover og det er vel nettopp i møtet med den enkelte og hans eller hennes liv at forandringer skjer. Derfor er åpenhet så viktig og noe vi må oppmuntre til på alle arenaer.

Det er dessverre et stykke igjen til vi har nådd dit. Regjeringen har igangsatt en rekke tiltak for å bedre lesbiske og homofiles livsvilkår. Samtidig vurderer vi løpende hvordan og på hvilke områder vi fortsatt har utfordringer. Jeg vil her nevne noen:

Lesbiske og homofile med minoritetsbakgrunn har jeg allerede nevnt. For eksempel jobber Skeiv Verden med hvordan noen opplever diskriminering på flere grunnlag.

Vi må utvikle metoder for å begripe og håndtere dette. Vi må som tidligere nevnt ta spesielt godt vare på den som opplever diskriminering på flere grunnlag, som for eksempel lesbiske og homofile med minoritetsbakgrunn kan.

Her blir kunnskap og forskning avgjørende. Vi vurderer å bestille forskning som ser på homofile og lesbiske med innvandrerbakgrunn, homofile og lesbiske i arbeidslivet, og til slutt homofile og lesbiske samer.  I tillegg må det holdningsskapende arbeide i skolen bli bedre. ”Homo” kan ikke og skal ikke være det mest brukte skjellsord i norske skolegårder.

I tillegg må vi se om det er stor underrapportering av diskriminering av lesbiske og homofile i arbeidslivet. Taushet og usynliggjøring blir paradoksalt nok opprettholdt av både motvillige arbeidsgivere og kolleger, samt av den enkelte lesbiske og homofile selv.

Vi må ta vare på hele mennesket. Det må være en selvfølge i dag at folk kan være den de er i alle sammenhenger, det være seg i foreningslivet, i politikken, eller på idrettsbanen. Vi må utfordre nærmiljøet og fritidssektoren på dette området slik at lesbiske og homofile sikres en meningsfylt hverdag utover arbeidstiden. Jeg har håp om at hele idretts-Norge vil arbeide aktivt for å inkludere lesbiske og homofile. Idretts-Norge burde lære av landslagstrener Marit Breivik som med sin lederstil har alminneliggjort temaet på en forbilledlig måte.

Til slutt vil jeg si noe om felles ekteskapslov
Ny ekteskapslov er en sak som inneholder mange aspekter, og der hensynet til likebehandling av homofile og heterofile er helt sentralt. Jeg vet at saken er viktig for mange, både for de som er for og de som er imot. Ordet ”ekteskap” er ikke bare et hvilket som helst ord. Historie, kultur, tradisjoner og verdier er knyttet til dette ordet. For enkelte betyr det at endringer ikke må skje. Andre hilser forandringene velkommen.

Hvorfor ny ekteskapslov?
Her er mitt utgangspunkt – mine to (2) grunner:

For det første(1): Jeg vil ikke opprettholde den forskjellsbehandling som partnerskapsloven representerer, men arbeide for full likebehandling med rett til ekteskap også for homofile og lesbiske [likekjønnede] par.

(2) Like viktig for meg er barnas beste: at barn kan vokse opp med juridisk anerkjente foreldre.

I høringsnotatet om ekteskapsloven ble det foreslått nødvendige endringer i ekteskapsloven for at det skal kunne åpnes for ekteskap mellom to av samme kjønn. Loven åpner også for at ektepar av samme kjønn kan bli vurdert som adoptivforeldre på lik linje med ektepar av motsatt kjønn. For å oppnå like rettigheter for par, ble det i høringsnotatet også foreslått at bioteknologiloven endres slik at sæddonasjon også kan tilbys lesbiske par som er gift eller samboere i ekteskapsliknende forhold.

Som en konsekvens av forslaget om å tilby assistert befruktning til lesbiske ektefeller og lesbiske par i ekteskapsliknende forhold, ble det i høringsnotatet foreslått regler for etablering av foreldreskap for lesbiske ektefeller. Ved assistert befruktning med ukjent donor på godkjent klinikk i Norge eller utlandet, foreslås det at den som er gift med moren automatisk skal bli medmor fra fødselen av. Dette forutsetter imidlertid at medmor har samtykket til den assisterte befruktningen.

Dette er tilsvarende regler som gjelder for heterofile ektefeller som får assistert befruktning. Medmor får alle rettigheter som en far som er gift med barnets mor har.

Spørsmålet om å få beholde sivilstatus som registret partner var et åpent spørsmål i høringsrunden. Få har uttalt seg om dette. LLH mener at det ikke bør være adgang til å opprettholde status som registrert partner, mens andre mener at registrerte partnere må få velge selv.

Vi har, som dere sikkert vet, fått inn mange høringssvar. Regjeringen tar i disse dager stilling til hvilke forslag som vil fremmes i proposisjonen. Jeg arbeider nå videre med å få ferdig et lovutkast slik at Stortinget kan behandle dette våren 2008.

Avslutning
Så – er likestilling og antidiskriminering fjernt og uoppnåelig?
Svaret er et klart og tydelig Nei. Men det krever hardt arbeid. Mennesker har fordommer. Vi reagerer helt instinktivt når vi konfronteres med annerledeshet. Men fordommer kan og må bekjempes. Vi har ikke råd til at mennesker går til grunne fordi majoriteten møter dem med skepsis, fremmedfrykt eller uvitenhet.

I 2005 ble de to unge iranerne, Mahmoud Asgari og Ayaz Marhoni, hengt offentlig i byen Mashad. Bildene av de to homofile ungguttene går fortsatt verden over. Dødsdommen representerer et menneskesyn jeg tar sterkt avstand fra.

For det første: Norge er i mot dødsstraff uansett grunn. Dødsstraff er forakt for menneskeliv og i mot grunnleggende menneskerettighetsprinsipper. For det andre: homofil kjærlighet er like mye verdt som heterofil kjærlighet og heterofile handlinger.

Islamsk Råd Norge opplyser på sine hjemmesider at de har bedt Det europeiske rådet for fatwa om en avklaring på hva man som muslim skal mene om homofili. Vi kan håpe at ett utfall vil bli at det ikke bare er IR Norge som beveger seg i liberal retning, men flere Islamske Råd i Europa som gjør det samme. I så fall vil den tiden IR nå bruker være vel anvendt, spesielt for homofile muslimer.

Kampen for lesbiske og homofiles rettigheter strekker seg med andre ord utover Norges grenser. Utenriksminister Jonas Gahr Støre har LHBT-personers menneskerettigheter høyt på sin agenda. Gahr Støre vil at Norge skal være et land som taler der andre tier. Vi må våge å ta opp likestilling, tabuer omkring hiv og aids og rettigheter for lesbiske og homofile også utenfor landets grenser. UD samarbeider nært med FNs høykommissær for menneskerettigheter for å kartlegge overgrep på lesbiske og homofile.
Vi kan også lære av erfaringer fra andre nordiske land, og gjennom nettverk av frivillige organisasjoner. Jeg vet at LLH allerede har inngått et samarbeid med Utenriksdepartementet på dette området.

Men jeg vil understreke at ny ekteskapslov alene ikke fører til paradis. Retten til forskjellighet og mangfold må være like viktig. Og her kan vi godt ha to tanker i hode på samme tid. For Arbeiderpartiet er det en selvfølge med likhet og rettferdighet. Men minoritetene må garanteres integritet og egenverdi selv om de skiller seg ut fra majoriteten.

Det må være lov å være forskjellig, lov å være annerledes. Ja, ikke bare må det være lov: Det skal være aksept og toleranse for det. Vi må se verdien av det, se det som en ressurs.

Veien fremover kan ikke meisles ut av regjeringen alene. Her må partiorganisasjonen og de som berøres mest, lesbiske, homofile, bifile og transpersoner, være med. Jeg ønsker meg derfor en stadig pågående og konstruktiv dialog med dere.

Takk for meg!