Likelønnsspørsmålet på dagsorden

Tale til Sykepleieforbundets landsmøte
SAS-hotellet, Oslo 

Sjekkes mot fremførelse

Kjære alle sammen – takk for invitasjonen

Norsk Sykepleieforbund (NSF) er i dag en profesjonell og viktig fagorganisasjon og samfunnsaktør. I snart hundre år, siden 1912, har NSF arbeidet for bedre lønns- og arbeidsforhold innen sykepleien.

Dere nyter respekt og anseelse i alle samfunnslag. Sykepleieforbundet har lenge vært en viktig pådriver for å sette likelønnsspørsmålet på dagsorden i Norge. Dette er en viktig kamp som ikke er avsluttet Jeg har derfor store forventninger til dere.
Jeg har også mye på hjertet i dag, og i tillegg til likelønnspørsmålet vil jeg rette oppmerksomheten mot disse utfordringene: Bruken av deltid, jevn kjønnsfordeling innen sykepleieyrket, globalisering og minoriteter, alder og funksjonsevne, samt bekjempelse av vold

Likelønn
Jeg er som kvinne, arbeiderpartipolitiker, og Barne- og likestillingsminister spesielt opptatt av likebehandling og rettferdighet. Lik lønn for arbeid av lik verdi er en forutsetning for likestilling mellom kvinner og menn. I regjeringen arbeider vi for at kvinner og menn skal ha samme rettigheter, plikter og muligheter på alle samfunnsområder:

• Det gjelder omsorg for barn og arbeid i hjemmet.
• Det gjelder i politikken.
• Det gjelder ikke minst i arbeidslivet og økonomien.

Kvinners økende deltakelse i arbeidslivet har vært et viktig skritt for likestilling mellom kvinner og menn. I 1970 hadde 45 prosent av norske kvinner ingen egen inntekt. I dag er  nesten åtte av ti kvinner mellom 26-66 år aktive i arbeidsstyrken.
    
Mange vil si at vi er på rett vei når det gjelder likestilling i arbeidslivet, fordi:

• Stadig flere kvinner tar høyere utdanning
• Stadig flere kvinner kommer ut i jobb

Men det gjenstår ett problem. Et stort problemog det er at kvinner og menn rett og slett tjener så ulikt.

Tar vi hensyn til arbeidstid og beregner lønn per årsverk eller timelønn, tjener kvinner i gjennomsnitt omkring 15 prosent mindre enn menn. Lønnsgapet er større i privat enn i offentlig sektor. Dette utgjør en forskjell på cirka seksti tusen kroner per år. Og da sammenligner jeg menn og kvinner som jobber heltid.

Lønnsforskjellene skyldes i stor grad det kjønnsdelte arbeidsmarkedet: Menn og kvinner befinner seg i ulike bransjer og yrker. Kvinnedominerte yrker er rett og slett dårligere betalt enn yrker dominert av menn selv om det er snakk om arbeidstakere med like lang utdannelse og ansiennitet.

Kvinner med inntil 4 års høyere utdanning tjener snaut 81 prosent av det menn med 4 års høyere utdanning tjener. Det klassiske eksempelet finner vi når en sykepleier med høy kompetanse, stort ansvar og belastende arbeidssituasjon lønnes vesentlig lavere enn en ingeniør.

Jeg er sikker på at Sykepleieforbundet vil fortsette sitt arbeid for likestilling i arbeidslivet, også når det gjelder lønn. I slutten av februar neste år legger Likelønnskommisjonen fram sine forslag. Jeg takker Sykepleieforbundet for de mange innspill til kommisjonens arbeid. Lik lønn for likeverdig arbeid må bli en realitet – snarest.
 
Deltid
Helsesektoren sysselsetter mange kvinner. Mange av disse arbeider deltid og i uønskede stillingsbrøker; det vil si i urimelige arbeidsforhold vi aldri ville bydd arbeidstakere i mannsdominerte yrkesgrupper! 80.000 kvinner arbeider i uønsket deltid! Jeg ønsker meg et heltidsløft. Et heltidsløft vil være lønnsomt både for den enkelte og for samfunnet! Kvinnelige arbeidstakere fortjener å bli tatt på alvor. Da må de tilbys heltidsstillinger dersom de ønsker det.
 
Jevnere kjønnsfordeling
Det er lenge siden sykepleie var et ”kall”. Sykepleie er et yrke med strenge krav både faglig og menneskelig. Yrket passer like godt for menn som for kvinner. Ja, faktisk er vi ikke likestilte i Norge før det er forholdsvis like mange menn i sykepleien som det er kvinner i styrerommene! Mitt håp er av vi kan klare å rekruttere langt flere menn til sykepleieyrket. Til tross for at dette har tatt tid, håper jeg på deres hjelp til å heve andelen mannlige sykepleiere.
 
Etnisk mangfold i sykepleien
Sykepleien er en profesjon som favner vidt – også med hensyn til etnisk opprinnelse. Slik sett fronter dere samfunnsutviklingen på en god måte.
I dag utgjør antall innvandrere til Norge omkring 415 000 personer totalt – meg selv inkludert. Dette utgjør omkring ni prosent av befolkningen. Mer enn halvparten av disse (230 000) kommer opprinnelig fra ikke-vestlige land med de positive og negative utfordringer dette medfører.

Som sykepleier kommer man i kontakt med hele befolkningen. Dere møter mennesker fra alle etniske grupper, og skal ta i mot og "se" dem på en god måte. Det er avgjørende at dere sørger for likebehandling i alle ledd, men samtidig må dere håndtere kulturforskjeller på en profesjonell måte. Sykdom og pleie har ulike definisjoner i ulike kulturer og religioner.

Jeg ønsker meg et profesjonelt og kultursensitivt sykepleierkorps som møter minoritetspasienter med kunnskap, respekt og varme. Det er jeg sikker på at mange også gjør i dag. Dere vil være enige i at det ikke er snakk om særbehandling eller forfordeling. Vi skal tilby kvalitativt gode helsetjenester preget av profesjonalitet og høy brukerservice
.
Vi trenger flere hender og hoder i arbeid i våre omsorgsyrker! Ingenting tyder på at behovet for sykepleiere vil gå ned i årene som kommer. Jeg mener minoritetskvinner og –menn (!) er en ressurs vi må rekruttere fra for å fylle mange av de ubesatte stillingene innen omsorgssektoren.
 
Globalisering
Mye tyder på at den globaliseringsbølge vi er inni i nå bare vil tilta i årene som kommer. Dette medfører et mer internasjonalt sykepleiekorps. Ved de store sykehusene våre har vi fått ansatte fra hele verden i de fleste profesjonsgrupper. Denne ekstra kompetansen er en ressurs vi må benytte oss av.

Alder og funksjonsevne
Vi trenger et kompetanseløft i forhold til personer med nedsatt funksjonsevne. Vi får snart en helt ny lov mot diskriminering av personer med nedsatt funksjonsevne. Det vil komme et tilgjengelighetspåbud (krav) i loven som tilsier en helt annen utforming av bygninger og IKT. Dette vil ikke kun gjelde for pasienter med nedsatt funksjonsevne, men også for kvinner og menn med nedsatt funksjonsevne som arbeider som sykepleiere! Som fagorganisasjon er det derfor viktig at dere allerede nå starter arbeidet for å sikre medlemmer med nedsatt funksjonsevne en reell mulighet for å utdanne seg til og arbeide som sykepleiere.

Gruppen av eldre øker og endrer dermed de demografiske forholdene. I årene foran oss kommer den store etterkrigsgenerasjonen til sjels år og alder. Vi får dermed stadig flere pleietrengende eldre.
 
Vold
Vold i nære relasjoner er et stort problem. Vi vet mye om denne volden, og regjeringen vil snart komme med den tredje (reviderte) Handlingsplanen mot vold. Det er særlig kvinner og barn som er utsatt for den skjulte volden i hjemmet. Også enkelte eldre kvinner blir slått av sine barn. De sliter med en dobbelt skamfølelse, i tillegg til de fysiske overgrepene.

Vi må også erkjenne at vi står overfor særlige utfordringer i familier med minoritetsbakgrunn.

For regjeringen er det særlig to områder hvor vi har satset på forebyggende tiltak. Det første gjelder tvangsekteskap - som jo er en form for æresrelatert vold. Vi la fram en ny handlingsplan i slutten av juni i år (29.06.07), og planen iverksettes i 2008. Det andre satsingsområdet gjelder kjønnslemlestelse der ny handlingsplan kommer ved årsskiftet 2007/2008. Denne planen vil stille særlig store krav til alt helsepersonell!

Jeg vet at dere ofte er i første linje i møte med de som er  utsatt for vold i nære relasjoner. Dette må det ikke ties om, men tvert imot tales om! Vold skal møtes med null-toleranse og vi må stadig øke kompetansen om hvordan vi takler og forebygger vold i nære relasjoner.

La meg gjøre det klinkende klart først som sist: Ingenting kan unnskylde vold og undertrykking av barn og kvinner – ikke religion, ikke ”kultur”, ikke etnisk bakgrunn, ikke kjønn. Undertrykkende mekanismer kan forklares, men de må aldri forsvares.
 
Et komplekst, globalisert samfunn står overfor mange utfordringer langs mange akser og kryssende perspektiver. Som yrkesgruppe møter dere alle disse utfordringene, og dere tar dem på strak arm! Jeg inviterer til felles innsats og arbeid mot all urett og forskjellsbehandling. Jeg kjenner meg trygg på at dere står sammen med regjeringen for å bygge ned alt som virker diskriminerende og skaper forskjeller. Dere - mest av alle - møter mennesker i de mest sårbare og kritiske situasjoner i livet, men også de mest gledelige!  Da er det godt å ha kompetanse om etnisk mangfold, nedsatt funksjonsevne, alder og kjønn.

Velkommen til nye dialoger, særlig gleder jeg meg til å snakke med dere - og deres arbeidsgivere - når Likelønnskommisjonen legger fram sine forslag i slutten av februar neste år! Vi står foran betydelige utfordringer, men sammen kan vi nå målet om et mer likestilt og rettferdig samfunn.

Takk for meg, og godt landsmøte!