Ungdom uten interesse og engasjement for Norden?

Av barne- og likestillingsminister Karita Bekkemellem og
fornyings – og administrasjonsminister Heidi Grande Røys

Kronikk på trykk i VG

 

Den nordiske velferdsmodellen har vært gjenstand for stor oppmerksomhet og diskusjon i det foregående året. Gjennom Nordisk Ungdomspanel har ungdom fra hele Norden engasjert seg i denne diskusjonen. Vi som politikere må legge til rette for slike diskusjoner, både fordi dagens unge skal forvalte fremtiden, men først og fremst fordi de utgjør viktige stemmer i nåtiden. 

 
I forbindelse med det norske formannskapet i Nordisk Ministerråd ble Nordisk Ungdomspanel opprettet i januar 2006. Panelet besto av ungdom i alderen 16-24 år fra de nordiske landene og selvstyreområdene. Hensikten med panelet var å invitere ungdom fra Norden inn i en debatt om hvordan fremtidens nordiske velferdssamfunn bør se ut, og hvordan Nordisk Ministerråd kan leve opp til sin visjon om at ”Norden skal være verdens beste sted for barn og unge”. Gjennom sitt arbeid i 2006 har panelet bevist at ungdom har mye å bidra med i slik diskusjon.

Helene Kulstad, Karita Bekkemellem og Hung Pham. Foto: Yngve Kveine

Nordisk Ungdomspanel grep på en utmerket måte utfordringen de ble servert. De har deltatt aktivt på en rekke seminarer og konferanser i løpet av året, de har arrangert et ungdomstoppmøte om velferdspolitikk, og de har utformet nettportalen www.velferdsvillaen.org. Nettstedet gir en humoristisk beskrivelse av styrker og svakheter ved den nordiske samfunnsmodellen, sett med ungdoms øyne. Panelet har fått mye positiv oppmerksomhet gjennom året, de har blitt lyttet til og de har vist at ungdom representerer en viktig og positiv stemme i samfunnsdebatten. I desember 2006 avleverte panelet resultatene av sitt arbeid til de nordiske samarbeidsministrene. Økt fokus på miljøvern, å legge til rette for økt mobilitet på tvers av landegrenser og kulturer, og å skape entusiasme rundt Norden og det nordiske samarbeidet, var deres hovedutfordringer til Nordisk Ministerråd. Økt fokus på miljøvern var den viktigste saken, fordi ”vi vil at våre barnebarn skal kunne nyte den samme naturen som vi kan i dag”, som panelet uttrykte det i sitt sluttdokument.

På bakgrunn av en minigallup gjennomført av panelet, peker de på at Norden og det nordiske samarbeidet trolig ikke har en særlig sentralt plass i unge menneskers bevissthet i dag. Særlig gjelder dette ungdom med en annen etnisk bakgrunn. Om den oppvoksende generasjon i liten grad opplever Norden som et språklig og kulturelt fellesskap, kan det nordiske samarbeidet gå en usikker fremtid i møte. Entusiasmen vi opplevde gjennom møter med ungdommene i panelet gir imidlertid grunn til optimisme. Deres engasjement var stort, deres budskap ble presentert på en forfriskende måte og de våget å bruke utradisjonelle virkemidler. Verken form eller innhold kan sies å være hverdagskost i de fora vi som politikere frekventerer til vanlig.

 

De nordiske landene har lange tradisjoner for å legge til rette for barn og unges deltakelse og innflytelse, slik denne rettigheten er nedfelt i FNs barnekonvensjon. Vi har mye å være stolte av, men mye kan også bli bedre. Derfor mener vi det er riktig og viktig å prøve ut nye metoder og prosesser for ungdoms deltakelse, slik Nordisk Ungdomspanel er et eksempel på.

 

Vi sier gjerne at barn og unge har rett til å delta og øve innflytelse i saker som angår dem. Hva betyr egentlig det? Barn og unge må få anledning til å delta i diskusjoner innen en rekke politikkområder. Vi er overbeviste om at dialog med ungdom kan være nyttig for mange politikere, ikke bare for de som bidrar med barne- og ungdomspolitikk spesielt. At barn og ungdom får innflytelse bidrar til at politikere kan fatte beslutninger på et bredere grunnlag. Kunnskap om unges ønsker og behov er avgjørende for at politikere på alle plan skal kunne utvikle gode velferdstilbud.

 

Vi mener Nordisk Ungdomspanel har vært en spennende måte å legge til rette for at ungdom skal kunne delta og øve innflytelse. Panelet har utgjort et nyttig supplement til de etablerte strukturer for ungdomsmedvirkning på nordisk plan. En viktig erfaring er at deres engasjement strakte seg langt utover det som til vanlig defineres som saker som ”angår ungdom”. Vår konklusjon er at ungdom gjerne vil delta i diskusjoner over et bredt spekter av saksområder, bare vi husker å invitere dem og legger til rette for en god dialog. 

 

Panelet har presentert sine forslag knyttet til de globale miljøutfordringene, mobilitet på tvers av landegrensene og bevisstgjøring omkring Norden. Hva skjer nå? Veien fra en opplevelse av makt og innflytelse til en følelse av politisk avmakt kan være kort. Som henholdsvis Nordisk samarbeidsminister og Barne- og likestillingsminister vil vi sørge for at panelets forslag får en skikkelig oppfølging i de rette organer i Nordisk Ministerråd.