Barn og unges behov må alltid settes først

Vågå kulturhus, tirsdag 18. september 2007

Sjekkes mot fremførelse

Kjære alle sammen, velkommen til Barne- og ungdomskonferansen 2007 i Vågå kommune! Jeg er utrolig stolt og glad over å kunne ønske velkommen til konferanse nettopp her i Våga. Jeg vet at mange har reist langt for å delta her i dag, og jeg må si at det er veldig imponerende at over 200 deltakere er samlet.

Jeg må erkjenne at vi i Barne- og likestillingsdepartementet var litt usikre på hvorvidt det ville være mulig å samle et stort antall deltakere til en nasjonal konferanse i Vågå. Var folk fra hele landet villige til å sette av tid til å reise til Vågå for å delta på konferanse? Med voldsom entusiasme og pågangsmot klarte representanter fra Vågå kommune å overbevise oss om at dette var en god ide. Jeg angrer ikke! Jeg vil gjerne få lov til å takke Vågå kommune og alle som har tatt del i arbeidet med denne konferansen! Dere har gjort en fantastisk innsats.

Tema for årets konferanse er barn og unges oppvekstvilkår i livskraftige lokalsamfunn.
Fokus spenner vidt, fra barn og unges fysiske og psykiske helse til de globale miljøutfordringene, som Dag Hareide snakket om tidligere i dag. Miljø er en GRØNN tråd i årets konferanse. Jeg tenker da på miljø i et bredt perspektiv, fra de globale miljøutfordringene og hvordan man aktivt kan jobbe for miljøet lokalt, til viktigheten av en bred satsing på et godt oppvekstmiljø.

Trivsel, miljø og helse er de tre tett sammenvevde stikkord vi har valgt for årets konferanse. Jeg tror ikke vi kunne ha valgt en bedre ramme for å diskutere disse temaene!
• Den storslåtte naturen som omkranser oss, minner oss om viktigheten av å sette miljøet i fokus.
• Videre er Vågå kommune opptatt av at innbyggerne skal trives. Kommunens målsetting er faktisk å ha landets mest tilfredse innbyggere – et mål man skal nå gjennom en bredt satsing på kultur og gjennom et godt samarbeid med frivillige krefter.
• Trivsel og helse henger tett sammen, og som dere skal få oppleve senere i dag kan god helse også bygges gjennom å tilrettelegge for fysisk aktivitet utendørs. 

Miljø og klimautfordringene – lokalt initiativ og handling
Den siste tiden har de globale miljøutfordringene blitt satt tydelig på dagsorden.
I klimameldingen som ble lagt frem i juni i år, går regjeringen inn for at Norge skal ha verdens mest ambisiøse klimamål. Staten har det overordnede ansvaret og de nasjonale virkemidlene som Norge har tatt i bruk for å nå klima- og energipolitiske mål. Imidlertid har også kommunen en rekke roller og virkemidler som er viktige i et miljøperspektiv. For eksempel kan kommunen sette miljøkrav ved kjøp av varer og tjenester, stimulere til miljøvennlige løsninger i forbindelse med kommunale byggeprosjekter og fokusere på miljø i sitt planarbeid, for å nevne noe. 

For kommende generasjoners skyld har vi en moralsk forpliktelse til å sette klimautfordringene på dagsorden. Heldigvis er miljø- og klimaspørsmål saker som opptar mange unge mennesker i dag. Dette fikk vi et utmerket eksempel på tidligere i dag gjennom innlegget til Lene Liebe fra Natur og Ungdom. Et slikt engasjement er utrolig viktig. Faktisk tror jeg at vi som er litt eldre trenger å bli utfordret og ”kjørt” litt av unge engasjerte mennesker i disse spørsmålene. Et slikt dytt er viktig, fordi man kan lett føle seg maktesløs i forhold til disse problemstillingene. Man kan lett tenke at ens eget beskjedne bidrag ikke monner i forhold til å de store klimautfordringene. Jeg mener det er helt avgjørende at man evner å se det globale og lokale i sammenheng. Globale ufordringer krever også lokalt initiativ og handling!

Lokalsamfunnsmobilisering
Et godt oppvekstmiljø skapes gjennom et tett samspill mellom kommunen og positive krefter i lokalsamfunnet. Frivillige organisasjoner, barn og ungdom selv, foreldre og andre grupper og ildsjeler som ønsker å gjøre en innsats er kommunens viktigste støttespillere.

Vi vet at lysten til gjøre en innsats er stor i den norske befolkning. Andelen av befolkningen som deltok i frivillig arbeid i fjor var 59 prosent. For å fange opp det potensialet som ligger i befolkningen er det viktig at kommunen er i stand til å legge til rette for at initiativ og engasjement i lokalsamfunnet blir verdsatt, tatt vare på og omsatt til positiv handling.

Vi har nettopp lagt et valg bak oss. Vi vet fra de senere års valg at valgdeltakelsen blant de yngste velgerne er relativt lav. Jeg tror ikke dette handler om mangel på engasjement. Vi vet at mange unge har et brennende engasjement for saker i lokalmiljøet, men ofte vegrer de seg for å kalle dette engasjementet for et politisk engasjement.

Å sikre barn og ungdom gode muligheter til deltakelse og innflytelse er et viktig mål i barne- og ungdomspolitikken. Om lag 2/3 av landets kommuner har lokale innflytelsesorganer for barn og unge.

Hvordan den enkelte kommune ønsker å legge til rette for barn og unges medvirkning gjennom barn og unges kommunestyre, ungdomsråd etc., er det opp til kommunen selv å avgjøre. De tilbakemeldinger departementet har fått gjennom dialog med kommuner, viser at det er behov for å kunne tilpasse metoder for medvirkning fra barn og unge til lokale forhold. 

For å inspirere kommunene til å legge til rette for medvirkning fra barn og unge lokalt, har mitt departement utgitt et rundskriv, en håndbok og en ny eksempelsamling om barn og unges deltakelse og innflytelse. Disse publikasjonene kan dere finne her i dag, og jeg vil anbefale alle å ta en titt på disse. 

De frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene er viktige aktører i arbeidet for å bedre oppvekst- og levekårene for barn og ungdom i Norge. De utgjør arenaer for samvær og aktivitet og meningsutveksling og debatt. De frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene er blant annet viktige sosiale møteplasser, og tilbyr barn og unge en aktiv og meningsfull fritid der de kan drive med alt fra sangkor og teatergrupper til politisk virksomhet. I tillegg gjøres det mye godt holdnings- og inkluderingsarbeid i regi av de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene.

Regjeringen ønsker å gi de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene gode og stabile rammevilkår.
Mitt departement arbeider i disse dager med å utarbeide et nytt regelverk for grunntilskudd til de landsdekkende frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene, som skal gjelde fra 2008. Målsettingen er å skape et stabilt regelverk som har bred støtte blant organisasjonene.

De gode og trygge nærmiljøene er viktige for å sikre barn og unge plass og rom for lek, utfoldelse og sosialt samvær. Utformingen av lokale møteplasser er et kommunalt ansvar. Det enkelte lokalsamfunn er etter min mening best rustet til å vurdere de lokale behov og utfordringer.

Tidligere i år mottok jeg et opprop fra den såkalte Ungdomslovsalliansen, som består av ulike organisasjoner, med Ungdom & fritid, Fagforbundet, Landsforeningen for utekontakter og Ungdom mot Narkotika i spissen. De peker på at ulike lokale prioriteringer kan bidra til at ungdom i ulike kommuner ikke får de samme muligheter. Ungdomslovsalliansen fremmer et krav om en ungdomslov, som blant annet skal lovfeste barn og unges rett til rusfrie møteplasser, deres rett til deltakelse og innflytelse og kommunens plikt til å drive et forebyggende arbeid. At barn og unges situasjon på disse områdene bør styrkes i mange kommuner er jeg enig i. Vi må vurdere nærmere hvilke virkemidler som er mest hensiktsmessige for å nå disse målene.

Å sørge for at alle blir invitert til å ta del i fellesskapet er en av de viktigste utfordringene vi står overfor. Derfor må det legges vekt på inkludering og møteplasser uten barrierer for deltakelse. Det gjøres mye godt arbeid nasjonalt og lokalt for å sikre mangfold og inkludering, men vi kan aldri si oss helt fornøyde. Vi må alltid ha et fokus på de som står i fare for å falle utenfor. I høst avsluttes den europeiske ungdomskampanjen for toleranse, menneskerettigheter og deltakelse kalt ”All Different – All Equal”. Kampanjen gjennomføres over hele Europa i 2006 og 2007 i regi av Europarådet. Den norske delen av kampanjen er finansiert med midler fra Barne- og likestillingsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Ungdomskampanjen har benyttet seg av nye og interaktive metoder, som skjult teater og menneskebibliotek. Begrepet ”dobbelt-tenke” – det å stoppe opp og konfrontere våre egne fordommer før vi går videre – er et sentralt budskap i kampanjen. De tilbakemeldingene jeg har fått tyder på at kampanjen har vært en stor suksess som har skapt engasjement og handling rundt omkring i hele landet. Kampanjen avsluttes ved utgangen av året.  En viktig utfordring etter kampanjens slutt blir å holde engasjementet og fokuset oppe. Barne- og likestillingsdepartementet ønsker også i tiden fremover å stimulere til at tilsvarende initiativer skal kunne realiseres.

Forebygging
Flere har i den senere tid pekt på viktigheten av forebyggende arbeid. Det er et innspill regjeringen fullt ut støtter. I Soria Moria-erklæringen tar vi til orde for at det forebyggende arbeidet må styrkes. Vårt utgangspunkt er at forebyggende arbeid bør bygge på noen sentrale momenter og prinsipper, uavhengig av om innsatsen skal rettes mot rus, mobbing, helse, kriminalitet etc. På denne bakgrunn har jeg i samarbeid med statsrådene Bjarne Håkon Hansen, Sylvia Brustad, Knut Storberget, Åslaug Haga og Øystein Djupedal utarbeidet et rundskriv, som i disse dager sendes ut til alle landets ordførere og rådmenn. Vår oppfordring er at kommunene må sette det forebyggende barne- og ungdomsarbeidet høyt på dagsorden.

Rundskrivet gir en beskrivelse av hva lokalt forebyggende arbeid kan være, og omtaler hvordan dette arbeidet er forankret i lovverket. Samtidig ønsker vi å sende noen signaler om hvilke faktorer statlige myndigheter mener det bør legges vekt på i dette arbeidet.

Vårt budskap til kommune-Norge er at barn og unges behov alltid må settes først. Barn og unge må få et tilbud av høy kvalitet. De skal ikke bli kasteballer i systemet, eller gjenstand for faglig eller økonomisk drakamp.

Regjeringens ambisjon er å løfte det forebyggende barne- og ungdomsarbeid høyt på den politiske dagsorden.
Vi vil at vår politikk skal sette spor for ettertiden, og at regjeringen blir husket som en ”forebyggingsregjering” innen barne- og ungdomspolitikken, helse- og omsorgspolitikken, kriminalpolitikken, barnehagepolitikken, skolepolitikken og integreringspolitikken.

Vi har satt oss et slikt ambisiøst mål fordi vi er enige om at forebygging er en av de viktigste investeringer et samfunn kan gjøre - først og fremst ut fra menneskelige hensyn, men også ut fra et samfunnsøkonomisk perspektiv. En satsing på barn og unge er en satsing som kommer hele lokalsamfunnet til gode, både her og nå og i fremtiden. Imidlertid er det slik at regjeringens målsettinger i forhold til det lokale forebyggende arbeidet er lite verdt uten en helhetlig oppslutning fra landets kommuner. Vi håper derfor at alle landets kommuner ønsker å ta del i arbeidet med å realisere regjeringens ambisjoner på forebyggingsområdet.

Kåring av Årets barne- og ungdomskommune 2007
Nå vil jeg gå over til kåringen av Årets barne- og ungdomskommune 2007. Jeg har sett fram til å få fortelle hvem som får denne utmerkelsen i år.

I stortingsmeldingen om barne- og ungdomspolitikk, hvor forslaget om at det årlig skal kåres en barne- og ungdomskommunen ble lansert, heter det:
”Dette skal være en kommune som har utmerket seg gjennom å gjøre et godt arbeid for å bedre oppvekstmiljøet lokalt. En forutsetning for å komme i betraktning er at kommunen har lagt vekt på et godt samspill lokalt, mellom ulike etater og tjenester, og mellom offentlig og frivillig sektor. Kommunen må også ha en dialog med barne- og ungdomsmiljøene, og hvordan kommunen arbeider for å gi barn og ungdom innflytelse lokalt vil bli spesielt vektlagt.”

I april ble oppfordringen om å nominere kandidater til årets barne- og ungdomskommune sendt til alle landets kommuner, barne- og ungdomsorganisasjoner og innflytelsesorgan for barn og ungdom. Departementet har i år fått inn 16 søknader og nominasjoner. Når søknader og nominasjoner fra tidligere år også regnes med, har nå til sammen 78 forskjellige kommuner søkt om å få utmerkelsen Årets barne- og ungdomskommune. Dette forteller oss at svært mange kommuner er opptatt å arbeide aktivt for å bedre oppvekstmiljøet lokalt.

Utvelgelsen er gjort av en jury bestående av:
• Bjarne Dæhli, leder av Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner
• Eileen Feste, leder i Ungdom & Fritid, landsforeningen for fritidsklubber og ungdomshus
• Kari Jevne fra Barneombudet
• Mona Sandbæk, forsker på Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring

Juryen står fritt i valg av kommune. Kriteriene som nevnt tidligere, må være oppfylt. Utover disse har juryen muligheter til å legge vekt på andre forhold.

Kommunen tildeles en pris på 250 000 kroner. Denne skal gå til videreutvikling av tilbud til barn og ungdom i kommunen. Og barn og ungdom skal selvsagt være med på å bestemme hvordan disse pengene skal brukes.

Jeg vil da lese juryens begrunnelse:

Årets barne- og ungdomskommune 2007- juryens begrunnelse:
Årets barne- og ungdomskommune har utmerket seg på flere områder. Juryen har spesielt lagt vekt på det lokale tverrfaglige og tverretatlige samspillet i kommunen hvor barn og unge har reell medvirkning og innflytelse.

Årets barne- og ungdomskommune er en storby med de utfordringer dette medfører i oppvekstmiljøet. Byen har hatt utfordringer med stor uro i ungdomsmiljøet, kriminalitet og spenninger i innvandremiljøene. Kommunen utmerker seg gjennom å offensivt motvirke dette gjennom å arbeide for tilhørighet, trygghet og toleranse.
Kommunen har blant annet utviklet et systematisk og godt kriminalitetsforebyggende arbeid for å møte noen av utfordringene. Kommunen har i dette arbeidet valgt å ansette en egen kriminalitetsforebyggende koordinator.

Kommunen var den første storbyen i landet som fikk full barnehagedekning i 2006 og er på mange måter en foregangskommune på barnehageområdet. Kommunen arbeider aktivt med utvikling av denne sektoren, og de har særlig fokus på barns medvirkning, på modeller for ledelse og organisering og på språkstimuleringstiltak. Kommunen legger vekt på å rekruttere og inkludere minoritetsspråklige. Gjennom foreldrebetaling basert på foreldrenes inntekt gjennom graderte satser, tilrettelegger kommunen for at familier med svak økonomi skal få et likeverdig tilbud.

Kommunen har vedtatt å tilby frukt og grønt til alle i grunnskolen, og det er satt av en time daglig til fysisk aktivitet. Det er tilbud om skolefritidsordning for alle på 1.-4. trinn, hvor to av skolefritidsordningene også er tilrettelagt for elever med særskilte behov.

Kultur- og fritidstilbudet har stor bredde, med aktiviteter for både organiserte og uorganiserte barn og ungdommer. Kommunen har mange fritidsklubber, i tillegg til et kjent og populært ungdomshus.
Byen arrangerer mange festivaler og kommunens kulturhus og teaterhus er også gode eksempler på det mangfold av anlegg som legger til rette for det frivillige kulturlivet. De har samtidig et bredt organisasjonsliv med mange engasjerte barn og unge. Det er også flere kulturskoler i kommunen og nye skoler bygges med store haller slik at de kan brukes av andre på kveldstid.

Kommunen ønsker til enhver tid å ha kompetanse på medvirkningsprosesser. De har i år opprettet en ny stilling for å ivareta plan- og bygningslovens pålegg om at planprosesser skal organiseres slik at de unge selv får anledning til å delta aktivt med innspill og synspunkter. Byen har i flere år hatt en egen ordning hvor elevrådene på skolene har fungert som høringsorgan og hvor elevene er representert i oppvekststyret.

Kommunen jobber godt og langsiktig med de prosjektene og tiltakene de gjennomfører for å bedre oppvekstmiljøet. Det er en sammenheng mellom målsetninger, budsjett og virkemidler. Juryen har spesielt lagt merke til den helhetlige tankegangen og det tverrfaglig samarbeidet i kommunen. Gjennom en rekke godt gjennomførte tiltak, og med flere i vente – gjør Årets barne- og ungdomskommune en betydelig innsats for å skape et godt oppvekstmiljø med likeverdige muligheter for alle barn og unge.

Kan representanter for Kristiansand kommune komme fram og motta prisen?