I especially wish to welcome professor Paulo (Sergio) Pinheiro, who has come all the way from Venezuela. His report to the UN on violence against children, has already been an inspiration for our national work. Welcome Mr. Pinheiro!

Arni Hole vil geleide oss alle gjennom denne dagen, så de praktiske spørsmålene overlater jeg til henne.

Temaene for konferansen i dag er de samme som vil stå i fokus når FNs kvinnekommisjons har sitt årlige møte fra 26. februar. Og - begge temaer går rett inn i hjertet av dagens norske likestillingsarbeid!

Norge fremstilles ofte som en ener hva gjelder likestilling mellom kjønnene. Men vi vet at motkreftene er sterke og at likegyldigheten er stor også her i landet. Ja, faktisk er det sånn at vi på mange områder ikke har hatt særlig fremgang de siste årene. En ny giv er derfor helt påkrevd! Den rød-grønne regjeringen skal gjøre en forskjell – vi skal sørge for en revitalisering av likestillingsarbeidet! En god start var årets budsjett der vi for første gang på mange år økte bevilgningen til likestillingsarbeide med 20 mill. Helt sentralt for å få til en revitalisering er at vi også fokuserer på menn og likestilling. Skal vi komme videre må vi ta innover oss at likestilling også handler om menn og vi må oppmuntre den begynnende diskusjonen om mannsperspektivet i likestillingsdebatten. .

I dag vil jeg særlig løfte frem målet om å stoppe den direkte og grove volden som utøves mot jenter også her i Norge. Da tenker jeg særlig på arbeidet mot kjønnslemlestelse og arbeidet mot at unge kvinner og menn tvinges inn i ekteskap mot sin vilje. Dette er vold og vi må ikke under noen omstendighet slå oss til ro med at dette skjer i Norge. Kultur og/eller religion kan aldri brukes som unnskyldning for overgrep. Disse jentene – og guttene - trenger vår solidaritet. Vi kan ikke være fornøyd før vi har fått stanset denne volden. (For å få mer kunnskap om kjønnslemlestelse har jeg i høst vært i Etiopia. Det ble en sterk tur med voldsomme inntrykk. Vi må ikke svikte disse jentene.

Vi har økt bevilgningene til dette arbeidet i 2007-budsjettet og vil se på en videre opptrapping i årene som kommer. Vi må ha fokus på den som er utsatt for overgrepet og denne personens behov. For noen er behovet å bli beskyttet mot de familiemedlemmene som står bak overgrepet, for andre er det å få hjelp til forsoning og fortsatt kontakt med familien. Til syvende og sist må vi ikke glemme at dette handler om kvinners rett til å bestemme over sin egen kropp og sin egen seksualitet. For meg er det en universell rettighet som ikke skal begrenses av kultur og religion.

Jeg vil også understreke betydningen av det offentlige utvalget mot voldtekt som regjeringen har oppnevnt. Det er fortsatt store mørketall i forhold til voldtekt og vold mot kvinner i Norge; noe også FN har påpekt da Norge ble eksaminert om sin sjette rapport til FNs kvinnekonvensjon (CEDAW).

Vi har også en annen utfordring som jeg regner med at Magne Raundalen vil si mer om, nemlig den volden som barn blir utsatt for innenfor hjemmets fire vegger. Barn blir utsatt for fysisk og psykisk vold, de lever med trusler og mishandling. Mange barn er vitne til – som oftest - for fars vold mot mor. Vi har i Norge store mørketall når det gjelder omfang av vold, overgrep og utnytting. Vi har heller ikke god nok statistikk som kan fortelle hvem voldsutøveren er sett i et kjønnsperspektiv. Det er både mødre og fedre som utsetter barn for vold og overgrep. En slik manglende oversikt er vi også blitt kritisert av FN for og det er derfor igangsatt en større, nasjonal omfangsundersøkelse om seksuelle og fysiske overgrep mot barn samt omfanget av barn som er vitner til vold. Vi vil også kartlegge årsaksfaktorer og konsekvenser av overgrep, samt se på kjønnsperspektivet.

Vårt lovverk er også endret betydelig i forhold til å gi barn en bedre beskyttelse, men rettsavgjørelser i den siste tiden har gjort det nødvendig å se på om lovverket er godt nok. Vi trenger dessuten et offentlig fokus og en offentlig debatt om vold mot barn. Dette må settes på dagsordenen på samme måte som vi har satt vold mot kvinner på dagsordenen.

Dagens andre ”hovedoverskrift” er menns og gutters roller. Menn har mye å hente på økt likestilling, men kanskje på andre områder enn kvinner. Kvinner må få styrket makt og rettigheter hva gjelder lønn, arbeidsliv og menn trenger å få bedre rettigheter og muligheter i familien og som fedre. Begge kjønns rettigheter innebærer også plikter. Både kvinner og menn må bli bedre til å se hvordan ulik maktbalanse rammer kjønnene ulikt! Både kvinner og menn må avgi makt innen sine domener!

Jeg utfordrer kvinner til å slippe mennene til i hjemmet og i forhold til omsorg for barn.

Og jeg utfordrer menn til å slippe kvinner til i styrerom og lederposisjoner i næringslive samt stå opp for - og ikke stilltiende godta - den vold som foregår i alle samfunnslag fra menn.

Jeg ønsker dere lykke til med spennende innlegg og diskusjoner! Disse innspillene vil jeg ta med meg til møtet i FN i februar/mars.