Historisk arkiv

Appell til teaterstykket "Sinna mann"

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Barne- og likestillingsdepartementet

I august i år reiste teaterstykket "Sinna mann" ut på turne i hele Norge. Statsråd Anniken Huitfeldt var av de første som fikk se stykket, før det dro ut på en landsomfattende turné. "Sinna mann" handler om vold i nære relasjoner, og skal spilles for fagpersoner, hjelpeinstanser og ungdom på 44 steder i hele landet.

Sjekkes mot framføring

Shhh. Gå forsiktig. Dere trenger ikke snakke. Vær forsiktig med skjeene. Ikke sett glasskålene oppå hverandre, de klirrer sånn. Der ja. […]

Så setter du det på brettet. Skålene, isen, sjokoladen, skjeene.
Så trår du forsiktig inn i stua, du kan smile til henne, du trenger ikke snakke, Jarle. Kaffekoppen kan du hente etterpå. Colaglasset kan du hente etterpå. Bedre å gå to ganger enn å klirre med glass, velte en skål.
 Nå som han endelig har sovnet.
 Fjernsynet står på så lavt at dere nesten ikke kan høre det som sies. Dere sitter tett inntil hverandre i den gamle skinnsofaen og spiser krokanis. Mamma drikker kaffe med melk, og du drikker et glass cola. Av og til ser dere på hverandre, smiler når det er noe morsomt på TV-en, nikker.
 Endelig har han sovnet.

Dette er slik tenåringen Jarle Klepp opplever å være vitne til vold i sitt eget hjem. Sitatet er fra Tore Renbergs kritikerroste bok ”Kompani Orheim” (Oktober 2005), en bok om den samme Jarle som dere kjenner fra boka og filmen ”Mannen som elsket Yngve”.

Dette er historien: Jarle, moren Sara og faren Terje bor i et rekkehus i Stavanger. Faren drikker en del, særlig i helgene. Han (faren) slår mora. Jarle gjemmer seg bak fryseren under trappa når lydene fra foreldrenes soverom blir for vonde.

Mange barn lever med Jarles frykt. Altfor mange.

Vi vet (NOVA 2007) at åtte prosent av ungdom har vært utsatt for vold fra egne foreldre. Seks prosent hadde vært vitne til vold.

• Vold og overgrep mot barn og unge kan ikke aksepteres.
• Vi har ansvar for å se, hjelpe og beskytte disse utsatte barna.
• Vi må ha en bred innsats rettet mot flere arenaer som allmennheten, fagpersoner, fagmiljøer og utdanning.
• Vi må nå fram til folk og skape engasjement som bidrar til handling.

Forestillingen vi skal se her i dag - Sinna Mann - vil kunne nå fram til mange – både privatpersoner og fagfolk. Jeg ser fram til å se utdrag fra forestillingen her i dag, jeg har hørt at den beveger og er tankevekkende.

Det er derfor en stor glede for meg å få være med å åpne denne landsdekkende teaterturneen med forestillingen "Sinna Mann".

Sinna Mann viser alvoret og frykten barn har når de lever med vold. Er det noe vi vet i dag, så er det at det å leve med vold og overgrep har store, negative konsekvenser for barn.

Vold påvirker bl.a. barns selvfølelse, trygghet, livskvalitet og helse her og nå – og på lang sikt.
 
Barn utsettes for mange ulike former for vold. Noen barn er vitne til vold – som Jarle og som Boj i forestillingen Sinna Mann. Andre barn utsettes for fysisk vold og/eller seksuelle overgrep.

Det kan være vanskelig både som privatperson og fagperson å vite hvordan man skal håndtere det man aner, har mistanke om, eller vet skjer.

Jeg håper derfor også at forestillingen Sinna mann bidrar til at vi tørr å si fra om det vi aner og ser, selv om det er vanskelig og ubehagelig. Her er vi nødt til å bli modigere – alle sammen. Særlig vi voksne!

Det finnes steder å kontakte når vi er bekymret:
1. Barnevernet i hver kommune skal være stedet der alle kan gå med sine bekymringsmeldinger. Barnevernet skal både forebygge, avdekke og følge opp barn.
2. Politiet kan også kontaktes.

Hva gjør regjeringen/BLD?

Alarmtelefon:
Vi skal ha på plass en egen alarmtelefon for barn – som både barn og voksne kan kontakte om sin situasjon og/eller bekymring.

Henvendelsene vil deretter kunne videreformidles til rett instans i kommunen for oppfølging.  Jeg tror terskelen for å kontakte en slik telefon vil være lavere enn å ta første kontakt med det offentlige hjelpeapparatet.

Økt kunnskap og kompetanse
Vi vil at barnevernet skal ha best mulig kunnskap å handle ut fra. Derfor styrker vi barnevernets kompetanse gjennom prosjektet ”Barn som lever med vold i familien” i regi av Alternativ til Vold i Oslo og Telemark og Senter for Krisepsykologi i Bergen.

Barnehus
Vi (regjeringen) har etablert to (2) Barnehus i Bergen og Hamar. I løpet av 2008 vil vi få totalt fem (5) Barnehus i Norge. De skal gi hjelp, omsorg og behandling til barn som har vært utsatt for vold og overgrep.

Veiledningsmateriale
Det skal om kort tid ferdigstilles veiledningsmateriale om oppfølging av barn på krisesenter basert på resultater fra et pilotprosjekt i Drammensregionen og erfaringer fra prosjektet ”Barn som lever med vold i familien”.

Informasjonshefte
Vi har nylig (juni 2008) gitt ut et informasjonshefte om barnefordelingssaker der det kommer fram påstander om vold. Heftet inneholder psykologfaglig informasjon til dommere, advokater og sakkyndige.

Dette er noen av regjeringens tiltak (innenfor mine 5 minutter). Mange andre tiltak er satt i gang som følge av ulike handlingsplaner. Mye gjøres, men vi kan gjøre det bedre – det skal fortsatt være fokus på disse barnas situasjon.

 
Kunst og litteratur som redskap til å arbeide mot vold

Jeg ser fram til å få høre om de erfaringer som gjøres med å bruke teater som virkemiddel og til å høre hvordan forestillingen blir møtt i de ulike lokalmiljøene.  En spesiell takk til de lokale enhetene i de frivillige organisasjonene for deres innsats og engasjement for å virkeliggjøre denne turneen.


Til slutt enda et sitat om Jarle fra Renbergs Kompani Orheim:

Shhh. Sara (moren) og Jarle vet at det eneste de kan vente på, er at han skal brenne ut, rase fra seg og sovne. For det er ingen andre enn pappas kropp som kan stoppe ham. Selv om Jarle er fjorten, og det allerede er over et år siden han våget å si imot pappa, så vet han hvilket raseri han risikerer om han tar opp kampen, og han vet at det er han selv som risikerer minst. Det er mamma det kommer til å gå ut over. I verste fall slår han henne. Jarle legger han ikke hånd på. Sara (moren) vet det.

Vil hun minske nedverdigelsen, vil hun beskytte dem, må hun holde munn og ta imot, for Terje (faren), kan ikke stanses før han kollapser og synker inn i den menneskeforlatte søvnen i lenestolen ved siden av dem.
 Er de heldige, slokner han ved ti-elleve-tiden. 

Lykke til.