Barneforsikringer i skuddet

Nærmere 400.000 barn er forsikret i følge tall fra bransjen, og salget av denne typen forsikringer er økende.

Vi foreldre blir dynget ned av tilbud om hva vi kan kjøpe. Det kan være lurt å vurdere forsikringer like kritisk som andre tilbud. Det er ikke min oppgave verken å anbefale eller fråråde foreldre fra å tegne forsikring for ungene sine. Men kanskje må vi også spørre oss om dette er noe vi har behov for. Forsikringsbransjen har selv gjort mye for å gi folk god informasjon, og jeg anbefaler alle å skaffe seg informasjon på deres nettsider www.fnh.no
Det er vel verdt å sjekke grundig før avtale inngås.

Professor i sosialmedisin Steinar Westin ved NTNU er skeptisk til salget av helseforsikringer for barn. Han kan ikke huske ett eneste tilfelle der barnet ikke har fått rask og nødvendig behandling. Westin mener selskapene som selger helseforsikring for barn spiller på en ubegrunnet frykt hos foreldrene. For oss politikere bør det likevel være et tankekors at så mange føler behov for tilleggsforsikring. Det vil si at de ikke er trygge på dagens system. Jeg tror likevel markedsføringen får mange til å glemme at vi i Norge faktisk har et helsevesen som fungerer godt og hvor barn prioriteres. I tillegg sikrer Folketrygden alle barn og foreldre visse grunnytelser. Trenger vi da virkelig å tegne barneforsikringer?

Det vil alltid være noen som føler behov for mer avlastning enn det de kan få fra det offentlige. Noen ganger kan det derfor være fornuftig å tegne barneforsikring.  Før du gjør det, er det mye som bør sjekkes. Det er sannsynlig at barna allerede er forsikret gjennom for eksempel familiens reise- og ulykkesforsikringer. Barn i kommunale barnehager og skoler er også dekket av en ulykkesforsikring. Ulike lag og foreninger som mange barn er medlem av har også forsikringer. Vi må ikke la forsikringsreklamen skremme oss til å kjøpe produkter vi ikke trenger. Heller ikke når reklamen appellerer til vår frykt.

Det er heller ikke alle som får kjøpt forsikring. Grunnen kan være at barnet er født med en sykdom, eller veier for lite som følge av for tidlig fødsel. Tendensen er at selskapene på et stadig mer finmasket grunnlag sorterer oss i ett A- og ett B-lag. Dette er en utvikling jeg ikke liker. Denne ulikheten kommer i tillegg til at ikke alle har råd til å kjøpe barneforsikring. Regjeringen har derfor endret forsikringsavtaleloven på flere viktige punkter.
Fra nyttår blir det stilt krav om at selskapene må ha saklig grunn for å kunne nekte forsikring. Det vil ikke være nok å ha dysleksi eller å være adoptert for å kunne bli avslått av selskapene. Avslagene skal også begrunnes skriftlig, noe som gjør det lettere å klage på et eventuelt avslag. Man kan nemlig klage til en egen klagenemnd. Denne nemnda skal også styrkes med medisinsk ekspertise som kan overprøve vurderingene av helserisiko.

Det viktigste er at staten Norge allerede har forsikret alle som er foreldre og barna deres. Deretter er det opp til hver og en, som kritiske forbrukere, å vurdere om man trenger ytterligere forsikring.