Familiens hemmelighet

Kronikk i VG 25. november 2008

Norge ble kåret til verdens mest likestilte land for bare et par uker siden. Til tross for at vi har hatt mer enn tretti års fokus på vold mot kvinner, venter mange kvinner lenge før de søker hjelp.

Kanskje har det at vi har kommet så langt når det gjelder likestilling gjort det enda vanskeligere å søke hjelp? Det kan være vanskelig å erkjenne at man utsettes for vold, når mange forventer at kvinner selv skal bryte tidlig ut av voldelige forhold. Mens man før i tiden kanskje visste at nabokona ble slått, forteller mange i dag at vold er familiens store hemmelighet. I arbeidet med å bekjempe vold må vi forstå hvor vanskelig det kan være for kvinner å ta opp disse problemene, og hvordan mange helt uberettiget føler skyld for at de utsettes for vold. Felles for mange kvinner er at de tror for lenge på lovnader om at volden skal ta slutt. Men det er vanskelig for voldsutøveren å bryte sitt handlingsmønster uten at han tar ansvar for å søke hjelp.

1 av 4 kvinner
Derfor er det all grunn til at vi i dag, 25. november, markerer FNs internasjonale dag mot vold mot kvinner. Ifølge Verdens Helseorganisasjon utsettes hver tredje kvinne i verden for vold i løpet av livet. Mishandling, incest, voldtekt, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, handel med kvinner og drap, representerer noen av denne voldens mange ansikter. Siden 1981 har dagen vært markert i mange land. Målet er å sette vold mot kvinner på dagsorden for å bryte tausheten, fordi dette er en forutsetning for å kunne gjøre noe med problemet.

I Norge utsetters 1 av 4 kvinner for vold eller trusler om vold fra partner i løpet av sitt liv, i følge en rapport fra Norsk institutt for by- og regionsforskning. De fleste overgrep mot kvinner skjer i hjemmet,  voldsutøveren er en kvinnen kjenner og volden gjentas. Nesten hver 10. kvinne har opplevd vold fra partner som har medført alvorlige skader. En annen alvorlig krenkelse av kvinner er voldtekt. Voldtektsutvalget anslår i sin rapport at mellom 8 000 og 16 000 kvinner voldtas årlig i Norge. De fleste voldtekter er ikke overfall som skjer i mørke bakgater med gjerningsmenn av utenlandsk bakgrunn. Den typiske voldtektsmannen har etnisk norsk bakgrunn, er beruset og han kjenner sitt offer.
 
VGs viktige fokus
I sin ytterste konsekvens fører volden til tap av menneskeliv, og vi vet at mellom 20 og 30 prosent av alle drap de siste ti årene er begått av nåværende eller tidligere kjæreste, ektefelle eller samboer. Derfor ønsker regjeringen å identifisere risikofaktorer og utvikle forebyggende tiltak. I fjor høst satte VG fokus på den dystre statistikken om kvinner som blir drept av ektefelle, samboer eller kjæreste. Bare i perioden 2000 til 2007 har mer enn 70 kvinner blitt drept av sin nåværende eller tidligere partner. Den typiske drapsmannen er en mann i 30-40-årene, og som er strafferettslig tilregnelige i gjerningsøyeblikket. Dette er en svært dyster statistikk, som forteller om et alvorlig samfunnsproblem.

Vold og undertrykkelse av kvinner forekommer i alle miljøer, også i minoritetsmiljøene. Krisesenterstatistikken viser at et økende antall kvinner med etnisk minoritetsbakgrunn oppsøker krisesentrene. I 2007 utgjorde disse kvinnene flertallet av brukerne. Mange var gift med menn med etnisk norsk bakgrunn.

 

Overrepresentert

Selv om det er et lite mindretall av innvandrermenn som utøver vold, og et mindretall av innvandrerkvinner som blir ofre, er de overrepresentert blant brukerne av norske krisesentre. Det er vår plikt å bekjempe vold og overgrep som rammer jenter og kvinner i innvandrermiljøer med samme kraft og iherdighet som ellers i samfunnet.

Krisesentrene er et godt tilbud til kvinner som er utsatt for vold. I 2007 overnattet 1 800 kvinner og 1 400 barn på landets 51 krisesentre. Landets første krisesenter - Oslo krisesenter - feirer sitt 30 års jubileum i dag. Krisesentrene har gitt uvurderlig støtte og omsorg til kvinner og deres barn som rammes av vold i nære relasjoner. Det er nå tid for at det offentlige tar et større ansvar for å sikre et krisesentertilbud til alle innbyggere i Norge. Derfor la regjeringen nettopp fram et forslag om å lovfeste krisesentretilbudet. Samtidig har vi bygget ut behandlingstilbudet til voldsutøvere for å gjøre det landsdekkende.

Jeg ønsker å bruke markeringen av FNs internasjonale dag mot vold mot kvinner til å utfordre alle kommuner, trossamfunn, innvandrermiljøer og interesseorganisasjoner til å sette vold mot kvinner på dagsorden. Vær med å bryte tausheten.