Tale om felles ekteskapslov

Sjekkes mot framføring

Dere er ingen tilfeldig sammensatt forsamling. Dere er invitert til denne ekteskapslunchen fordi dere har spilt og vil spille en viktig rolle i det kontinuerlige politiske prosjektet det er å bedre levekårene og å hindre diskrimineringen av homofile og lesbiske.

Da jeg var tre år, var homofili fortsatt forbudt i Norge. Riktignok bare seksualitet mellom menn, men allikevel. I 1972 ble dette forbudet opphevet – og en av de viktigste personene for å få dette til, Kim Friele, er jeg spesielt glad for å ha her i dag.

Samtidig vil homofile ektepar gis en mulighet til å bli vurdert som adoptivforeldre, lesbiske par vil få muligheten til å få assistert befruktning, og barn født inn i disse familien vil få to juridiske foreldre fra fødselen av. Kirka og andre trossamfunn vil få en rett, men ikke en plikt til å vie homofile par.

Samtidig vil muligheten til å inngå nye partnerskap opphøre. Vi skroter rett og slett partnerskapsloven fra 1993 til fordel for en ekteskapslov som ikke lenger skal diskriminere. I denne salen sitter det mennesker vi kan takke for at vi har en partnerskapslov. Den var en familiepolitisk revolusjon da den kom – men den ble en realitet. Det er veldig hyggelig at Grete Berget, Barne og familieministeren som (i tillegg til fedrekvoten) også var den statsråden som la frem og fikk flertall for partnerskapsloven i Stortinget er her i dag. Hyggelig er det også at partnerskapsgruppa – homobevegelsens lobbygruppe den gang  - nå er med på å markere at vi legger frem en felles ekteskapslov.

Hjertelig velkommen også til representanter for LLH, og Arbeiderpartiet, Høyres, SVs og Senterpartiets homonettverk. Og til tidligere stortingsrepresentant Siri Hall Arnøy som var den første som foreslo en felles ekteskapslov i Stortinget, til Anders Gåsland som skrev historie som ung Krf. leder – og til de jeg eventuelt måtte ha glemt.

Som jeg sa innledningsvis, vil vi gi homofile ektepar muligheten til å bli vurdert som adoptivforeldre – på samme måte som at heterofile ektepar har den muligheten i dag. Det er jo pussig at f. eks Erling Lae kunne ha blitt vurdert som adoptivforelder i dag dersom han var enslig – men i det øyeblikket han inngikk partnerskap med presten Jens Olsen – så var den muligheten låst. De nye endringene som foreslås i adopsjonsloven er således en naturlig konsekvens og en forlengelse av dagens regler og praksis.

For mange homofile og lesbiske vil det være et sterkt og personlig ønske om religiøs ramme rundt inngåelse av ekteskapet. Det ønsket er det bare kirken og trossamfunnene som kan imøtegå. Mitt håp er at dette behovet blir tatt på alvor.

Jeg vet ikke om vi helt ut forstå hvilken viktig milepæl denne dagen er. I 1913 fikk kvinner alminnelig kommunal stemmerett. I 1915 fikk alle barn samme rettslige stilling enten foreldrene var gifte eller ikke. I 1927 fikk vi en ekteskapslov som sidestilte mann og hustru økonomisk og rettslig. I 1979 fikk vi likestillingsloven. I 1993 fikk vi partnerskapsloven. Viktige milepæler vi i dag ikke bestrider, men som var gjenstand for stor debatt den gang de ble innført. Nå runder vi enda en milepæl. Som et av de første land i verden innfører vi nå en ekteskapslov som også inkluderer homofile og lesbiske. Jeg er stolt over å få være den statstråden som legger frem lovforslaget og ser frem til at dere alle nå bidrar til å sikre at loven får flertall på Stortinget.