Framtidens barnevern - et kunnskapsbasert barnevern

Senest dokumentasjon - NOVA undersøkelsen fra i vår: forteller oss om at barn som har vært i barnevernet sliter med en rekke problemer andre voksne ikke har.

Med bred pensel kan vi male dette bildet:
• de tar i mindre grad utdanning
• de har lavere inntekt
• mottar i større grad sosialhjelp
• flere er arbeidsledige

Dette er en utvikling vi ikke ønsker!

For å nyansere dette dystre bildet litt, må vi også understreke at mange også klarer seg godt som voksne! Men ikke mange nok. Spørsmålet da er hvorfor noen klarer seg bedre enn andre. Bildet er komplekst.

Ettervern viktig. 50 prosent av de som får etterverntiltak klarer seg bedre enn de som ikke får etterverntiltak. Nå jobber vi med å lage et speilvendt prinsipp i barnevernloven på ettervern. Da vil barnevernet måtte begrunne hvorfor de ikke setter i verk ettervern når ungdommen fyller 18 år!

Eksempel: Her vet jeg at dere er forgangskommuner på området. Gjennom DUE prosjektet (Der Ungdom Er) har dere laget et tilbud til unge mellom 16 og 20 år som skal ut og bo i sin første bolig.  Dette er samarbeid mellom fagteamet i Bufetat og Bodø kommune.

Tidlig hjelp gir best resultat. De som får hjelp fra barnevernet tidlig i livet, gjør det bedre enn de som debuterer sent i barnevernet.

Utdanning: Barnevernsbarn som tar utdanning klarer seg også vesentlig bedre. Skolegang er vesentlig!
Her må vi få skolene med på laget.

Vi må stille like høye faglige krav til barn i barnevernet som til andre barn.

NOVA-undersøkelsen illustrerer hovedpoenget: Det er dyrt å drive dårlig barnevern! Både for barnet og for samfunnet. Og mest av alt: Det er dyrt på lang sikt.

Det illustrerer også et annet viktig poeng: Barnevernet kan ikke nå målet alene – alle sektorer som er viktig i barnas liv må dra sammen og vi må starte tidligst mulig

Vi må gi barnevernsbarna den hjelpen de trenger og vi skal ha ambisiøse mål på barn og unges vegne:
-barnevernet må bli bedre til å dokumentere og evaluere det de gjør
-barnevernet må ta i bruk tiltak og metoder som virker
-vi skal jobbe mer forebyggende og samordnet
- vi skal arbeide for et åpnere barnevern.

Dette målet understøttes i Soria-Moria erklæringen. Regjeringen vil:
- styrke kompetansen i barnevernet,
- bidra til forsøks – og utviklingsarbeid som får fagfolk til å jobbe sammen på tvers av fag og sektorgrenser
- og å styrke det forbyggende arbeid

Vi har vel 40 000 barn i barnevernet – og 80 prosent av disse får hjelp fra det kommunale barnevernet – dere er viktige aktører i barns liv. Det er dere i det kommunale barnevernet som er avgjørende for barnets sjanser for å lykkes seinere i livet.

Hva vet vi?

Vi vet at for få melder om sine bekymringer til barnevernet. Særlig bekymringsfullt er det lave antallet meldinger fra andre offentlige instanser. Barnehagen utgjør kun 3 prosent av meldere.

Vi vet gjennom fylkesmannens tilsyn at bekymringsmeldinger som burde vært fulgt opp, blir henlagt (Undersøkelsesprosjektet - Oslo og Akershus).

Dette er saker av til dels alvorlig karakter. Vi må være opptatt av om begrunnelser for henleggelser holder mål.

Heller ikke utviklingen i det kommunale barnevernet i Nordland har vært så positiv den siste tiden.

Nordland henlegger flere meldinger nå enn før:
Tall fra 2. halvedel av 2007 viser at fylket ligger over landsgjennomsnittet:

Henleggelser: 22,2 prosent mot 17,7 prosent
Fristoversittelser: 10,7 prosent mot 2,8 prosent

Om lag 50 prosent av barn i hjelpetiltak mangler tiltaksplan og mer enn 30 prosent av barna under omsorg mangler omsorgsplan.

Samtidig er variasjonene mellom kommunene store, og de største kommunene er med på å trekke ned snittet for fylket.

Nordland har likevel flere fagstillinger per 10 000 barn enn snittet for landet. 27,5 mot 23,6. Nordland fylke har færre barn i tiltak per fagstilling enn gjennomsnittet for landet: 8,8 barn mot 9,4 barn. Dette er ikke godt nok!

Vi vet at vi må bli bedre til å samarbeide – både mellom tjenester og mellom statlige barnevern og kommunene, ellers når vi ikke målene våre. I august fornyet vi vårt samarbeid med KS gjennom en politisk samarbeidsavtale om utvikling av barnevernet. En viktig målsetting er å få til et enda bedre samarbeid mellom statlig regionalt barnevern og kommunene. Vi skal arbeide videre med å utvikle gode arenaer for slikt samarbeid i lys av denne avtalen.

Utvikling av lokale samarbeidsavtaler kan være et viktig redskap for å bedre samarbeidet. Bufdir, i samarbeid med KS og departement, vil utvikle en veileder som kan brukes i arbeidet med å bedre samvirke mellom stat og kommune. Denne vil også kunne brukes i arbeidet med å utvikle lokale samarbeidsavtaler

Vi vet at systematisk kunnskap er viktig. Vår satsing i år skal gi dere mer systematisk kunnskap om en gruppe av barn som vi vet er krevende (atferdsbarna) og andre grupper av barn og familier som vi ikke så lett ser og som vi må nå på en bedre måte

Så jeg spør, og jeg spør dere: Hvordan når vi fram til og arbeider med målgruppene? Hva gjør vi med?
a)barn med atferdsvansker
b)barn med foreldre som er psykisk syke og/eller ruser seg
c)barn som utsettes for vold

Tema 1: Barn og unge med adferdsvansker

Barn og unge med atferdsvansker er sårbare og skal ikke utsettes for lite gjennomtenkte eller udokumenterte tiltak. Det er ikke holdbart – verken faglig eller etisk.

Barn og unge med atferdsproblemer trenger mer enn et institusjonstilbud (anbefaling fra ekspertkonferanse for 10 år siden)

Barn og unge trenger et hjelpeapparat som kommer tidlig inn og samarbeider med familie og nærmiljø

I dag – solid og kompetent fagmiljø på atferdsvansker, bredt spekter av metoder og tiltak som utprøves, implementeres systematisk og evalueres med gode resultater (metoder som dere vil høre mer om senere i dag)

Vi har grunn til å være stolt over denne utviklingen. Mange synes dette er gode verktøy i sitt daglige virke. Men det er også kritiske røster til satsingen på nye metoder, og da særlig rundt det vi omtaler som evidensbaserte metoder. Jeg er opptatt av at vi har en grundig fagdebatt som inkluderer drøftinger av faglig og etiske prinsipper rundt ny metoder – det er både vi, dere og barna tjent med

Tema 2: Barn som lever med rusmisbrukende foreldre og/eller psykiske syke foreldre – av mange kalt de ”glemte barna”

Sitater fra VOKSNE FOR BARNs hefte: 
De fortalte:

Det er rot og kaos inni meg. Men utenpå gjør jeg det bra på skolen og da tror ingen voksne at jeg har det vondt. Så naive er voksne!

Vi er ikke problembarn – det er foreldrene våre som har problemer – kan voksne skjønne forskjellen – Vi er tvert i mot veldig sterke som klarer mye av det vi lever med […] Ingen kan noe for hva de blir født inn i.

Det er som den sorte klumpen blir mindre Når jeg forteller hvordan
det egentlig står til hjemme hos oss.

Den du skal støtte deg til støtter seg til deg.
Mamma satte sine behov foran mine.
Er redd for søsteren min. Ønsker egentlig å flytte
I fosterhjem, men hvem skal da passe på søsknene?
Vi skulle vært tatt bort hjemmefra!

”Fars lever er sterkere enn barnas psykososiale helse” .

En god barndoms- og ungdomstid er gull verdt for oss mennesker når vi møter all slags utfordringer gjennom hele livet. En tøff barndom kan gi større risiko for sykdom, psykiske lidelser, rusmisbruk og selvmord i voksen alder.
Et barn som vokste opp i et hjem med rus fortalte til behandleren  sin at ”Jeg satt og venta på at barndommen min skulle gå over”. Slik skal ikke barn måtte ha det.

• Vi må nå disse barna tidligere.

• Barn som har foreldre med rusproblemer eller er psykisk syke er en sårbar gruppe.

• Barn er lojale overfor sine foreldre. I tillegg er det forbundet mye skam med det å ”ikke være som andre”.

Foreldrene selv vil også i mange tilfeller forsøke å skjule sine problemer for omverdenen, kanskje av frykt for å miste barna sine.

• Kommer vi tidlig nok inn med hjelp til denne gruppen kan vi gi disse barna et bedre liv.

• ”Fars lever er sterkere enn barnas psykososiale helse” . Vi må hjelpe disse barna før fars helse svikter.

• Jeg er glad for årets TV-aksjon setter fokus på dette området og gir særlig de som sliter med rus og barna deres et ansikt og en stemme.

• Vi vet at det er store mørketall, men vi antar at 200 000-300 000 barn har dette tett innpå seg i hverdagen. Mange av disse barna er ikke kjent for hjelpeapparatet. Det er en utfordring vi må gjøre noe med.

• For tegnene er der jo.

- Vi ser at barnet kommer uten matpakke
- Vi ser at barnet er dårlig kledd for et barskt vinterklima
- Vi ser at far alltid er sent ute, amper og lukter av alkohol
- Vi ser at det alltid er noen tomme plasser på foreldremøtene
- Vi ser at noen barn sjelden virker glade, eller at de gleder seg til å komme hjem
- Vi ser……

Men dere! Vi må også handle!

10 000 nye barn i barnevernet i 2006. 14 prosent fikk tiltak på grunn av foreldres psykisk sykdom eller rusmisbruk (8 prosent grunnet psykisk sykdom hos foreldrene og 6 prosent på grunn av foreldrenes rusmisbruk)

Hvordan hjelpe disse barna og deres familier?

Helse- og omsorgsdepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet – felles satsing på barn av psykisk syke og barn av rusmiddelavhengige foreldre (14 millioner kroner fra Barne- og likestillingsdepartementet i 2008)

Hva gjøres?

Prosjekt: 26 kommuner skal utvikle sine tjenester slik at de når disse barna bedre. Målsettingen er å følge barna hele veien fra graviditet hos mor til skolealder. Og i løpet av skoletiden skal det utvikles alderstilpassede tilbud. Prosjektet gir oss mer kunnskap om hva som er god hjelp til målgruppen og stimulerer kommunene til å prøve ut modeller for langsiktig oppfølging av barn av psykisk syke og rusmiddelavhengige foreldre. Prosjektet varer til 2014 og resultatene for barna evalueres av forskere.

Fagteamene knyttet til det statlig regionale barnevernet vil bistå og veilede kommunene under prosjektet.  Fagteamene (i hver region) er styrket med én stilling, i alt fem stillinger. 

Nasjonal koordinator i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet er ansatt. Koordinatorens oppgave er å koordinere den nasjonale barnevernsatsingen på barn av psykisk syke og rusmiddel misbrukende foreldre. Regjeringen mener dette er et nasjonalt løft for en gruppe som er vanskelig å se og å nå. Vi har store forventninger til at vårt samarbeid på nasjonalt plan kan bidra til ringvirkninger og bedre regionalt og lokalt samarbeid.

Tema 3: Barn som lever med vold i familien
Barn og unge som lever med vold i familien – enten de blir utsatt for fysiske eller seksuelle overgrep, eller er vitner til vold i familien, får ikke god nok hjelp – vi må styrke hjelpeapparatet.

Vi må avdekke volden, sikre barna en trygg omsorgssituasjon uten vold og trusler, og få kunnskap som gjør det lettere å vurdere hva som skal til.

Prosjektet ”Barn som lever med vold i familien” i regi av ATV og SFK skal bidra til bedre metoder og kunnskap. Prosjektet vil dere få en nærmere presentasjon av i morgen.

Det er stor interesse og pågang for å lære mer om dette temaet i barnevernet – derfor er dette bare en oppstart – neste år vil det holdes 2-dagers konferanser for barneverntjenesten og deres samarbeidspartnere med et dypdykk inn i dette temaet.

Gjennom regjeringens handlingsplan Vold i nære relasjoner (2008-2011) skal flere tiltak iverksettes for å styrke tilbudet til barn som er utsatt for vold i nære relasjoner.

Nye barnehus:
- Det skal bl.a. etableres 3 nye Barnehus (Tromsø, Kr. Sand og Trondheim) i 2008, i tillegg til de 2 som er åpnet. Et er åpnet i Bergen og et i Hamar i 2007.  Det skal også etableres et barnehus i Oslo innen utgangen av 2009. I barnehuset skal barnet få alle tjenestene – barnet skal ikke sendes fra sted til sted.

Barnehusene skal 
  gi råd og veiledning til de som arbeider med barn
 bedre samarbeidet mellom etater i forbindelse med overgrepssaker
 skal være viktig samarbeidspartner for barnevernet
 Kompetanse skal utvikles i samarbeid med de regionale kompetansesentrene om vold og traumatisk stress

Etablering av alarmtelefon - vurderer hvordan denne skal fungere, og hvordan slike telefoner kan videreformidles til politiet, barnevernvaktene, det lokale barnevernet eller andre.

Jeg har tro på at dette vil bli viktige elementer i vårt mål om nå disse barna på en bedre måte – en måte som hjelper og gir varige positive endringer i livet deres.

Tema 4: Samarbeidende tjenester – forutsetning for helhetlig tilbud
Det er ikke tilfeldig at vi til disse konferansene også har bedt barnevernet invitere med seg sine viktigste samarbeidspartnere og at statlig regionalt barnevern deltar. Dere er alle viktige aktører i usatte barns liv. Dere må jobbe sammen.  Det er et ansvar for oss alle å tenke at godt samarbeid skal avspeile seg i at barnet og familien får et godt og helhetlig tilbud.

Regjeringen skal framover sette fokus på samarbeid. Bedre samarbeid mellom offentlige tjenester skal føre til en enklere hverdag for de som har behov for hjelp fra flere sektorer. Det er kritisk når barn ikke får god nok hjelp fra det offentlige. For dårlig hjelp svekker tilliten til det offentlige hjelpeapparatet og reduserer legitimiteten på sikt.

1. Vi må derfor få til en bedre samordning av tjenester for de mest utsatte barna.

2. Vi har derfor satt ned et utvalg (Flatø-utvalget) som skal vurdere muligheten for et mer systematisk og forpliktende samarbeid mellom kommunale og statlige tjenester som gir hjelp til utsatte barn og deres foreldre. Utvalget skal legge frem sitt arbeid for.

3. Vi har også invitert høgskolen å være til stede på disse konferansene, både de som underviser og dere som skal være fremtidens barnevernsarbeidere.

Den kunnskapen dere tar med dere inn i det kommunale og statlige barnevernet er viktig.  Rapporter tyder på at det er en viss utakt mellom utdanningstilbudet og de ferdigheter som kreves når studentene kommer ut i jobb

Dette er en utfordring som vi må forsøke å gjøre noe med. Derfor har Barne- og likestillingsdepartementet nå satt ned et ekspertutvalg som skal komme med forslag på innhold i grunnutdanningen i barnevernet. Ledes av Edvard Befring (arbeidet skal være ferdig april 2009)

Dette er et spennende arbeid som jeg håper kan bidra til at det dere lærer i utdanningen skal være et godt faglig grunnlag for å stå i en krevende jobb

Vi har også med oss fagteamene her. Det er jeg glad for.  En av målsettingene med reformen i 2004 var å få til et likeverdig tilbud i hele landet. Det er fremdeles et hovedmål.

Fagteamene skal være en ressurs for det kommunale barnevernet og finne gode tiltak. Slik fungerer det også i de fleste regioner.

Samarbeidet mellom stat og kommune, er som alle andre samarbeidsrelasjoner, ikke uten utfordringer. Å skape faglig enighet om hva det enkelte barn har behov for er ikke alltid lett. Kommuner har ulike behov for hjelp og bistand, kommunal egenart og størrelse er også en faktor i hvordan dette samarbeidet fungerer.

Noen saker er vanskelig å løse. For eksempel: Hvem har ansvaret for at barnet får den hjelpen det trenger, og hvem skal betale for tjenestene? Dette er særlig gjeldende i saker der barn har behov for tiltak både etter barnevernloven og andre velferdslover, for eksempel der barnet har nedsatt funksjonsevne.

Det kan for eksempel være uklart om barnets behov er på grunn av omsorgssvikt eller om det er på grunn av redusert funksjonsevne

De fleste sakene finner heldigvis sin løsning. Men for de saker der dette ikke skjer, etterspørres det et organ som kan bidra til å finne løsninger. Vi er nå, i samarbeid med KS, i gang med å utrede et tvisteløsningsorgan i barnevernet. Der kan kommune og stat på frivillig grunnlag ta opp saker det er uenighet om staten har betalingsansvar etter barnevernsloven, eller om kommunen har ansvar etter andre velferdslover (sosialtjenesteloven eller kommunehelsetjenesteloven).

Dette som en prøveordning som skal evalueres.

Jeg håper dere bruker fagteamene og opplever de som en ressurs. Vi vil sørge for fagteam med god kompetanse. De er til for at dere skal få hjelp til å gi barna best mulig hjelp. Bruk dem!

Lokalt samarbeid og større samarbeidsflater med andre kommunale tjenester til beste for barnet – eksempler
Helhetlig tenkning er en av de viktigste investeringer et samfunn kan gjøre – først og fremst ut fra menneskelige hensyn, men også ut fra et samfunnsøkonomisk perspektiv.

For å sikre barn og unge trygge og gode oppvekstvilkår må vi ikke bare tenke, men også handle helhetlig.

Jeg vil oppfordre til at flere kommuner tenker interkommunalt samarbeid for å skape et mer robust og mindre sårbare barneverntjnester. Nordland fylke, med mange små kommuner, har et stort potensiale for å få til flere gode interkommunale samarbeidsløsninger.

Eksempler fra Nordland 

Bodø kommune har kommet langt. De har etablert et nytt tilbud for unge mellom 16 -19 år. Denne lille, men sårbare gruppen ungdom har nå fått et tilbud som vi kaller ”Der ungdommen er”. 

Dette er et hjelpetiltak i barnevernets regi hvor ungdommen får hjelp i sitt nærmiljø. De får hybel og en ungdomskoordinator i 20 prosent stilling som de kan kontakte hele døgnet. Tilbudet er frivillig og ungdommene må enten gå på skole eller være aktiv i forhold til eget liv for å få denne hjelpen. Så langt ser dette ut til å være en ny vei å gå for noen av våre utsatte ungdommer.

Bodø har også satset på tverrfaglig samhandling i mange år. Kommunen har gjennom sin oppvekstsatsing vist at det er mulig å få endringer til i praksis. De har hatt systematisk fokus på dette gjennom en egen prosjektorganisering med støtte fra Fylkesmannen i Nordland.

I tillegg er Bodø en av de 26 kommunene modellkommuner. Disse kommunene er med på å utvikle gode modeller for langsiktig og systematisk oppfølging av barn av foreldre med psykiske eller rusproblemer. Koordinert innsats er viktig. Alle tjenestene må samarbeide til beste for barnet. Dette er veldig sårbare barn som det kan være vanskelig å oppdage. Derfor trenger vi et ekstra fokus på disse barna. (Ref organisasjonen Voksne for barn og møte

Nordland fylke: ”Småkommuneprosjektet” - kommuner, høyskolemiljøer/forskere og Fylkesmannen i Nordland, 2003 til 2005. 

Mål: å sikre kvalitative gode og stabile barneverns – og sosial tjenester samt ivareta god rettssikkerhet til brukere i små kommuner. Gjennom god faglig kunnskap, interkommunalt samarbeid og dokumentasjon av kunnskapsgrunnlaget har dette prosjektet vist at samarbeid lønner seg, både for brukere og ansatte, særlig i mindre kommuner.

Departementet ønsker mer systematisk kunnskap om gode samarbeidsmodeller som fungerer. Vi har derfor i samarbeid med Kommunenes Sentralforbund (KS) igangsatt et prosjekt der 15 kommuner inviteres med til å utvikle gode samarbeidsmodeller mellom tjenester som barnevern, barnehage, skole, sosialtjeneste, PP-tjeneste og Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk.

Prosjektet skal følges av forskning. Eksempler på godt samarbeid skal samles i en publikasjon som kan spres til alle kommuner i landet.
Troms: Vertskommunemodellen: Formalisert samarbeid om barneverntjenestene. 

Blant annet ble det i mars i år åpnet felles barneverntjeneste mellom Lenvik og Berg kommune, med Lenvik som vertskommune. Lenvik har pr. i dag 8,5 stillinger i barnevernet, Berg knapt én (1). Det betyr i praksis at Berg kommune med cirka 1 000 innbyggere nå plutselig har en barneverntjeneste med 9,5 stillingshjemler. Det er bra dekning, det!

I alt har omkring 11 av 25 kommuner i Troms etablert et samarbeid om felles barnevernstjenester i løpet av i år (44 prosent). Det er all grunn til å oppfordre andre fylker til å følge i Troms’ fotspor.

Jeg vet at mange kommuner i Nordland jobber sammen for å gi et bedre tilbud til barnevernsbarna – det er bra!

Både forskning og evalueringer tyder på at små kommuner med få ansatte i barnevernet har fordeler av slike samarbeidskonstellasjoner. Det gir mer robuste fagmiljøer og mindre sårbare tjenester

Når vi snakker om samarbeid og samvirke, må jeg trekke frem beslutningstakere i kommunen, særlig oss politikere. Vi har kunnskapsrike politikere lokalt, regionalt og sentralt som brenner for barnehager og skole, miljøvern etc.

Jeg ønsker meg politikere i kommunene som basert på kunnskap og engasjement tråkker opp stier sammen med oss for et framtidig barnevern – engasjerte politikere med barnevernet som hjertesak, og som ikke bare engasjerer seg i enkeltsaker.

Barnevernet, og kampen for de mest utsatte barna, er et felles ansvar for felles framtid. Dette er et sentralt tema for politisk ledelse når vi møter kommunene. 

Avslutning

Vi skal gi barn, unge og familier tiltak som bidrar til varige positive endringer i deres liv. Klarte vi å snu en negativ utvikling? Klarte vi å bidra til varige positive endringer for barnet? Ivaretas de etiske sidene av saken på en god måte? Dette er spørsmål vi alle måles på – i statlig og kommunalt barnevern

Vi må og kan i større grad ta i bruk og spre ny kunnskap og dokumenterte metoder og tiltak som kan hjelpe barn både i familien, i fosterhjem og på institusjon. Vi har et underforbruk som nå må rettes opp. Det er en utfordring for oss alle.

Vi skal tilrettelegge for at dere skal få tilgang til ny kunnskap og at statlig regionalt barnevern blir en ressurs for kommunen. Men den viktigste jobben må gjøres av dere i kommunene. Dere må sørge for å være åpne mot nye måter å jobbe med barna på. Dere må ta i bruk den kunnskapen som tilbys. Bare slik kan vi få til et løft for de mest usatte barna. Stat, kommuner, fagfolk, forskere og utdanningsfeltet – vi må trekke sammen mot felles mål. Bare på den måten kommer vi et skritt videre i visjonen om få til verdens beste barnevern.