Historisk arkiv

Hva er et godt samfunn?

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Barne- og likestillingsdepartementet

Mange hevder at alt var så mye bedre i ”gamle dager”. Den typiske ”husmortida” på 1950-tallet sies å skulle representere en god periode som vi bør tilbake til. 50-årene var visstnok ei tid da ungene kom hjem til ferske boller og varm kakao hver dag, og nabokjerringene brydde seg.

Tale på samling for Pilotkommuner for universell utforming
Sted: Thon Hotel Oslo Airport Gardermoen,

Kjære alle sammen, Hva er et godt samfunn? Når har folk flest det godt? Kjenner vi til idealsamfunnet?

Mange hevder at alt var så mye bedre i ”gamle dager”. Den typiske ”husmortida” på 1950-tallet sies å skulle representere en god periode som vi bør tilbake til. 50-årene var visstnok ei tid da ungene kom hjem til ferske boller og varm kakao hver dag, og nabokjerringene brydde seg.

Men brydde folk seg litt for mye, kanskje? Viste folk en interesse for naboene mer enn godt var?

Falt du utenfor den sosiale normen, var du litt annerledes – same, homofil eller kanskje enslig foreldre, var fordømmelsen stor. Da fikk du ikke innpass. Barn født utenfor ekteskap ble kalt ”lausunge” eller ”uekte”. Utstøtelsen rammet skånselløst: Nåde den som var litt annerledes.

Vi kan derfor fort bli enige om at mye er endret til det bedre. Samfunnet er åpnere, romsligere og mer inkluderende. De fleste i dag har opplevd samlivsbrudd, mange unge er langt på vei ”fargeblinde” overfor folk med minoritetsbakgrunn og alle kjenner en homse.

Dette gir meg håp om at det er mulig å nå visjonen om at Norge skal være det mest inkluderende land i verden.


Regjeringen arbeider for et samfunn hvor alle kan delta aktivt – ut fra forskjellige forutsetninger, men på like vilkår. Derfor løfter Regjeringen fram arbeidet mot diskriminering og for likestilling.

Et inkluderende Norge skal ikke bare gjelde for flertallet, men også for mindretallene: Personer med minoritetsbakgrunn, folk med en annen tro, eller som har nedsatt funksjonsevne.

Et helt sentralt element i regjeringens politikk for mennesker med nedsatt funksjonsevne er arbeidet mot diskriminering og for like muligheter. Som dere vet har Regjeringen nå lagt fram diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Den skal gi rettslig vern både mot direkte diskriminering og diskriminering som skyldes manglende tilgjengelighet. Vi har valgt å bruke universell utforming som grunnlag i loven fordi dette gir løsninger med større likestillingskvaliteter enn tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne. Universell utforming gir løsninger som er gode for alle.


Det var veldig hyggelig å kunne dele ut prisen til 6. klasse ved Hillestad skole i Holmestrand. De har vist stort engasjement for å sette søkelys på problemene med tilgjengelighet og klart å få media til å interessere seg. Det er imponerende. Det er ikke alltid like lett å få pressen til å interessere seg når du har noe viktig å fortelle, spesielt ikke hvis det er noe positivt.

Pilotkommuner for universell utforming er en viktig satsing. Den viser hvor effektive kommunene kan være i å fjerne hindringer og forebygge nye når de arbeider de arbeider systematisk.

De 16 kommunene som deltar er med fordi de har vist mest engasjement og de beste planene av de over 30 kommunene som melde interesse for å være med.


Jeg ser også at arbeidet gir konkrete resultater. Nå kan jeg enkelt gå med barnevogn rundt Nordbytjernet som er et viktig friområde i Ullensaker. Denne fine nye muligheten deler jeg blant annet med rullestolbrukere. Skolene vil også bli mer tilgjengelige. De er et kommunalt satsingsområde for å få fram de gode eksemplene for universell utforming ved ombygging og rehabilitering.

Tilsvarende initiativ tas i alle pilotkommuner til glede for innbyggerne og som eksempler for alle landets øvrige kommuner. Pilotkommunene er forbilder. Det trenger vi når Regjeringen nå kommer med nye verktøy og nye muligheter for kommunene. Målet er økt likestilling og like muligheter for personer med nedsatt funksjonsevne.


Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven
Den nye loven gir et rettslig vern mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Formålet med loven er å fremme likestilling.

Parallellen til kampen for likestilling mellom kjønnene er åpenbar. På 1970-tallet ble det kjempet for like rettigheter for kvinner: på arbeidsmarkedet, i politikken og på andre viktige samfunnsarenaer.

Den nye loven skal sikre personer med nedsatt funksjonsevne de samme rettigheter vi andre tar for gitt.
Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven er todelt, i én diskrimineringsdel og én tilgjengelighetsdel.

I loven er følgende foreslått:
1.Forbud mot trakassering.
2. Forbud mot instruks om å diskriminere eller trakassere.
3. Forbud mot gjengjeldelse og medvirkning til diskriminering.

I dag skal jeg snakke om plikter og rettigheter i bestemmelsene om tilgjengelighet.

Regjeringen foreslår en plikt til generell tilrettelegging i form av universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Det foreslås at plikten til universell utforming skal være en rettslig standard og et minstekrav.


Men hva menes egentlig med universell utforming?
Universell utforming betyr at de fysiske forholdene legges til rette slik at flest mulig kan benytte seg av et tilbud: Om det er kino, svømmehallen, komme seg inn på kommunehuset, til legen, ta trikken eller toget.

Kan vi forvente at alle landets kommuner innfører universell utforming fra dag én?
Regjeringen har ønsket å ha en pragmatisk og praktisk tilnærming til dette spørsmålet. Mange kommuner er små, og noen av lovforslagene vil bety store merkostnader.

Her har regjeringen sagt at dersom loven medfører en uforholdsmessig byrde, ja da kan man forestille seg unntak. Plikten innebærer at offentlig og privat virksomhet rettet mot allmennheten skal sikre universell utforming dersom det ikke medfører en uforholdsmessig byrde.

Hva legger vi så i et begrep som uforholdsmessig byrde?
Dersom utformingen eller tilretteleggingen anses som en uforholdsmessig byrde, skal følgende tas hensyn til:
1. Kostnader ved tilretteleggingen,
2. Virksomhetens ressurser,
3. Nytteperspektivet – har tilretteleggingen en effekt som kan forsvare at en dyr endring gjennomføres?
4. Om virksomhetens alminnelige funksjon er av offentlig art,
5. Sikkerhetsmessige hensyn og vernehensyn.

Det vil med andre ord si at det ikke kommer krav om å fjerne de høye dørstokkene inn i stavkirkene våre, skolemuseet eller andre verneverdige bygninger.

Rådhus, skoler og andre offentlige bygninger bør ombygges og tilrettelegges snarest, mens for eksempel forsamlingshus og kafeer ikke får samme krav.

Brudd på plikten om universell utforming regnes som diskriminering. Det er ikke diskriminering dersom virksomheten oppfyller lov og forskrift eller den allmenne forståelsen av universell utforming.

Virksomheten har plikt til å arbeide aktivt og målrettet for å fremme universell utforming.

Regjeringen går inn for at krav om universell utforming av bygninger og uteområder blir innarbeidet i plan- og bygningsloven allerede nå.

Nye bygg må ha universell utforming.
I tillegg kommer det generelle og nasjonale krav om universell utforming av bygninger i plan- og bygningslovens byggesaksdel. Dette innebærer at alle som planlegger og bygger må forholde seg til kommunen som planleggingsmyndighet.
Det vil si at folk må følge de bestemmelser kommunen selv har vedtatt og de nasjonale forskriftskravene i plan- og bygningslovgivningen.

Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) tar sikte på at kravene for nye bygninger, anlegg og uteområder kan tre i kraft når plan- og bygningsloven trer i kraft 1. juli 2009.

Syseutvalget foreslo 1. juli 2019 som frist for å oppgradere til universell utforming av eksisterende bygninger. Regjeringen går i stedet inn for en gradvis og mer fleksibel løsning når det gjelder tidsfrister for for eksempel skoler, barnehager og  offentlige tjenestebygg. Utfordringene på dette området er store, og kommunene må få muligheten til å finne gode og fleksible løsninger lokalt.


Kompetanse om universell utforming er viktig
Plan- og bygningsmyndighetene må få tilført fagkompetanse om universell utforming. Klager på kommunale vedtak skal behandles av fylkesmannen.
Regjeringen har nettopp ønsket at fylkesmannen også står som klageinstans i disse sakene, likesom han/hun står for annen klagebehandling (motsatt Syseutvalgets forslag).

Kommunene vil ha en viktig nøkkelrolle som plan- og bygningsmyndighet for å følge opp universell utforming i plan- og byggesaker.

Samtidig har kommunen en sentral rolle som forvalter av bygninger og anlegg, og i utøvelsen av tjenester overfor befolkningen.

Kommunene blir derfor helt sentrale når det gjelder å gjennomføre den nye loven.

Ny handlingsplan for universell utforming og tilgjengelighet
I Soria Moria-erklæringen slår regjeringen fast at vi vil utarbeide en handlingsplan for tilgjengelighet. Planen skal omfatte transport, bygg, informasjon og andre viktige samfunnsområder. Vi har også lagt velt på at med planen følger klare tidsfrister.

Arbeidet med den nye handlingsplanen ble forankret i regjeringen våren 2007. Vi tar sikte på å legge fram en ny handlingsplan ved årsskiftet 2008/2009.
I arbeidet med den nye handlingsplanen vil vi legge vekt på resultatene fra evalueringen av den gjeldende handlingsplanen.


Den nye handlingsplanen vil ha fem konkrete hovedsatsingsområder:
1. bygninger
2. uteområder/planlegging,
3. transport,
4. IKT
5. og arbeid. 

Arbeid skal ha hovedprioritet og være den røde tråden i vevens renning for de øvrige innsatsområder. Handlingsplanen skal også ha et tydelig fokus rettet mot kommunene.

Arbeidet med å få frem innspill til tiltak i den nye planen har vært i gang siden i fjor høst. Jeg håper og tror at oppmerksomheten rundt tilgjengelighet vil øke i tiden som kommer.

Blant annet er Riksrevisjonen i år er i gang med å gjennomføre en hovedanalyse rettet mot adgangen til samfunnslivet for personer med nedsatt funksjonsevne. Det blir spennende å lese når denne rapporten er klar.


Når kommer vi så i mål med arbeidet med universell utforming?
Vi må innse at arbeidet for universell utforming er et langsiktig arbeid som vil gå over mange år. Den nye handlingsplanen skal iverksettes fra 2009. Det er ikke så langt tatt endelig standpunkt til tidsperspektivet for planen.

Avslutning
Det blir en viktig jobb framover å få alle norske kommuner til å oppdage det som pilotkommunene allerede vet, nemlig at ”Gode råd er ikke dyre”.

Dere som deltar her har valgt å jobbe systematisk ved å bli pilotkommuner for universell utforming. Ved å sette universell utforming høyt på dagsorden, er dere med på å legge grunnlaget for at intensjonene i den nye diskriminerings- og tilgjengelighetsloven virkelig skal bli omsatt i handling.


Denne konferansen er startskuddet på dette arbeidet. 

De eksemplene dere framskaffer i pilotkommunearbeidet vil være viktige bidrag til utviklingen av regler og veiledere på nasjonalt nivå.

Samtidig er det dere sammen med deres entusiastiske og dyktige medarbeidere som både kan og skal inspirere og hjelpe andre til å komme i gang. Jeg ønsker dere lykke til med samlingen disse to dagene. Vær trygg på at departementet og jeg vikl følge det arbeidet dere gjør videre mot et mer likeverdig samfunn med interessert blikk.