Jubileumstale til Norsk Barnevernsforbunds 40-års feiring

Sjekkes mot framføring

Gratulere med 40-års dagen, Norsk barnevernpedagogforbund (NBF)! Dere er et ektefødt barn av 68-generasjonen, men har beholdt ungdommens vitalitet og friskhet. I dag er dere først og fremst et slagkraftig fagforbund med hovedmål er å bedre medlemmenes lønns- og arbeidsforhold. I slike sammenhenger sitter vi ofte på hver sin side av forhandlingsbordet.

I dag er barnevern mer aktuelt enn noen gang, og omdømmet til barnevernet er et helt annet og mye bedre enn tidligere. Ikke minst takket være dere. På 1990-tallet var avisene fulle av vonde historier om overgrep fra barnevernet. Fokuset var overveiende på den dårlige jobben barnevernet gjorde, og de overgrep foreldrene - og barna - var utsatt for.

I dag er det også mange historier i barnevernet, men med et positivt fortegn. Vi hører også mange unge voksne som forteller at de skulle ønske barnevernet hadde grepet inn tidligere. Og dette tror jeg er riktig. Vi trenger derfor ikke mindre barnevern - vi trenger mer.

For 20 år siden – da dere feiret de første 20 år – oppfordret daværende leder, Bjørn Christiansen, dere om å beholde ynglingens friskhet.
Det vet jeg at dere har!

Christensen la vekt på at de første 20 åra var forbundets historie var preget at to (2) fellesnevnere:
• Identitet
• fellesskap

Kort historisk riss

1963: Ettårig barnevernkurs først og fremst for institusjonsledere, ble til toårig barnevernlinje på Norges Kommunal- og sosialhøgskole (NKSH).

1963-1968: Barnevernlinje på stemoderlig kår på NKSH.

1968: 24. oktober 1968 NBF stiftet. Radikale ildsjeler som kanskje ikke var helt ”stuerene” på Youngstorget (og i LO).

1968 som det radikale år – et historisk år:
- Året for studentopprøret i Paris (Sorbonne stenges 3. mai)
- Store protester verden over mot Vietnamkrigen
- Robert F. Kennedy myrdes i Los Angeles (5.-6. Juni)
- 20. August ruller sovjetiske stridsvogner inn i Tsjekkoslovakia. Praha-våren og sosialismen med et menneskelig ansikt slås ned.

1980: NBF ble medlem av LO. Forbundet tok steget fra interesseorganisasjon til fagforbund. Viktige saker var å forbedre medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår

1988: NBF fyller 20 år. I disse årene diskuterte man om man skulle gå sammen med andre og dannet et større, felles forbund. Sammen med sosionomene og vernepleierne.

1992: FO dannet for 18 år siden.

1988 – helhetlig tenkning: Ønsker krav om at man innen barnevernet må jobbe mer helhetlig, framsatt av tidligere leder i NBF, Aase Morin, i et stort intervju i fagbladet Barnevernpedagogen.

1998 - ettervern: På samme landsmøte (Bergen) tas spørsmålet om ettervern opp. En representant fra Foreningen for barnevernsbarn, Nils Arne Berger, får spørsmål om ikke også barnevernsbarna burde klare seg selv når de er 18-20 år.
Nils Arne Berger svarer: ”Barnevernbarna kan ikke reise hjem til mor og far å spise middag. De har ikke noe rom de kan komme tilbake til når det blir for tøft. Mange har ikke følelsen av å høre til noe sted.” Berger lover å følge ettervernsreglene nøye.

Dersom Aase Morin og Nils Arne Berger er her i dag, da har jeg en melding til dere. Denne regjeringen tar barnevernet på alvor.

Samordning av tjenester for utsatte barn og unge: én dør inn – Flatø-utvalget. Levere NOU på slutten av 2009.

 

Den rød-grønne regjeringens forslag til endring av barnevernloven:

1. Ettervern
Barneverntjenesten må alltid begrunne hvorfor et igangsatt tiltak ikke skal fortsette etter at ungdommen har fylt 18 år, eller hvorfor det gis avslag på søknad om ettervern. Ungdom som har takket nei til ettervern skal også kontaktes når de fyller 19 år for å høre om de nå likevel ønsker å motta tiltak.

2. Regulering av foreldre- og barnsentrene
Sentreneforeslås tas inn som ett av flere mulige hjelpetiltak i barnevernloven, og det innføres kvalitetskrav og godkjenningsordning. Fylkesmannen skal føre tilsyn med sentrene, og barnevernlovens bestemmelser om politiattest,  taushetsplikt og betalingsordninger gjøres gjeldende.

3. Individuell plan
Lovfesting av individuell plan i barnevernet for å skape et helhetlig tilbud for barnet. Det foreslås en plikt for barneverntjenesten til å utarbeide individuell plan for barn som trenger langvarig og samordnet hjelp fra flere hjelpetjenester.       

4. Plikt for barneverntjenesten til å gi tilbakemelding til melder
Manglende tilbakemelding til melder kan skape en usikkerhet og føre til at potensielle meldere ikke varsler barnevernet, til tross for bekymring for et barns omsorgssituasjon. Dagens adgang til å gi tilbakemelding til melder foreslås erstattet med en lovfestet plikt til å gi slik tilbakemelding.
5. Utvidet adgang til å gi opplysninger
Utvidelse av barneverntjenestens adgang til å gi opplysninger til helsepersonell, herunder fastleger. For å hindre uklarheter om hvilken adgang barnevernet har til å gi opplysninger til denne gruppen, foreslår departementet en presisering i loven om at barnevernet kan gi helsepersonell som omfattes av helsepersonelloven, samme opplysninger som offentlig tjenester.
 
6. Økt bruk av adopsjon som barneverntiltak (Barnets beste vs biologiske prinsipp)
Kommunene skal vurdere adopsjon som barneverntiltak på grunnlag av to kriterier:
- når foreldrene ikke kan gi god nok omsorg på varig basis
- når barnet har fått en meget sterk tilknytning til nye mennesker og nytt miljø der det er, og flytting kan føre til alvorlige problemer for barnet

7. Lovfestet plikt til evaluering av hjelpetiltak
Oppfølgingsansvaret skal tydeliggjøres i sterkere grad enn i dag. Det foreslås å lovfeste en plikt for barnevernet til regelmessig å evaluere igangsatte hjelpetiltak. Om hjelpetiltakene ikke fungerer etter sitt formål må omsorgstiltak vurderes for å unngå at barn blir værende for lenge under skadelige forhold. 

8. Strengere krav til omsorgsevne før tilbakeføring
Strengere kriterier for tilbakeføring etter omsorgsovertakelse. Det foreslås at man innfører et krav om at omsorgsovertakelse ikke skal oppheves dersom det foreligger reell tvil om at omsorgen vil være forsvarlig.

Generell barnevernhistorie:
Det er 40 år siden vi fikk barnvernpedagogtittelen inn i norsk barneomsorg. Gjennom disse 40 år har barnevernsfeltet også hatt en rivende utvikling. Både når det gjelder arbeidsmetoder og antall barn som i dag får hjelp.

For 100 år siden det ble gjennomført to viktige reformer i Norge på barnevernsområdet:
• 1896-"Lov om forsømte barns behandling"(vergerådsloven) 
• 1915-De Castbergske Barnelover - gav barna ut fra tidens forhold et sterkt rettslig vern.

Grunntankegangen i "gårsdagens" lover er ikke ulik grunntanken i dagens barnevern: Samfunnet skal gripe inn og barn og unge skal få hjelp, ikke straff.

1953- ny barnevernslov: De samme grunntankene: hjelp, ikke straff, lå til grunn for lovgivningen. Forståelsen for barnet og familiens situasjon ble større. Den moralske fordømmelsen ble mindre.

I barnevernets barndom i Norge hadde man en grunnleggende tro på langvarige plasseringer utenfor hjemmet for å få til en god moralsk oppdragelse. Mange eksempler på at barn ble utsatt for omsorgssvikt og overgrep i offentlige og private institusjoner.

I dag - et romsligere samfunn, mindre fordømmelse og større åpenhet. Jeg er ganske sikker på at det er langt mindre skambelagt å søke hjelp hos dere i barnevernet i dag enn for bare få ti - år siden. Det er ikke minst deres fortjeneste!
Fra Sandeman-pakken med 1.3 friske milliarder kroner i 1991, har mye skjedd.
I dag – hovedutfordringer 
• 42 000 barn i barnevernet – hvordan gi best mulig hjelp
• Samarbeid kommunalt og statlig barnevern må bedres – her kan FO spille en viktig rolle. Medlemmer i FO har både ansatte i statlig barnevern og i kommune- barnevernet
• Lovendringer i barnevernet – fokus på barnets behov og rettigheter

Økning i antall barn i barnevernet. Hvorfor?
Noen forklaringer kan være:
1. Større årvåkenhet rundt barn og barns behov for hjelp.
2. Flere familier sliter og dermed søker hjelp fra barnevernet. Har folk et svakere nettverk?
3. Offentlige instanser - politi og skole, er blitt bedre til å melde sine bekymringer om barn. Barnehagene derimot melder svært lite, noe som vi nå i samarbeid med Kunnskapsdepartementet gjør noe med i form av kompetansestyrkende tiltak. Også FO har vært aktiv med i dette arbeidet.
4. Terskelen for selv å melde fra er lavere enn noen gang før. (Hver fjerde melding til barnevernet kommer fra foreldrene selv).

Likevel må vi spørre oss – og disse spørsmålene håper jeg dere tar med dere videre her i dag:
- Hva har vi oppnådd? 
- Har vi fått et mer likeverdig tilbud, bedre og mer kompetanse på hva som virker og bidrar til endring?
- Hvordan får vi bedre rettigheter for barn på institusjon, bedre kvalitet og mer kontroll?
- Har vi oppnådd de målene vi satt oss?

Takk for meg og lykke til med jubileumsseminaret!