Historisk arkiv

Kampen for likestillingen må fortsette

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Barne- og likestillingsdepartementet

Mange forbinder kvinnekamp og likestilling kun med de såkalte ”rødstrømpene” som brant bh-ene sine offentlig. Men disse historiene forteller lite om hva kvinnesakskvinnene egentlig bidro med. Vår mødregenerasjon kjempet fram samfunnsendringer vi i dag nyter godt av.

Innlegg i Romerikes Blad 09.03.2008

Mange forbinder kvinnekamp og likestilling kun med de såkalte ”rødstrømpene” som brant bh-ene sine offentlig. Men disse historiene forteller lite om hva kvinnesakskvinnene egentlig bidro med. Vår mødregenerasjon kjempet fram samfunnsendringer vi i dag nyter godt av. Det er derfor på tide at vi tar et oppgjør med mytene og gir kvinnesakskvinnene den samme heltestatusen som vi har gitt pionerene i arbeiderbevegelsen.

Mye av kvinnekampen har handlet om å tilrettelegge for både at kvinner både kan ha høy yrkesdeltakelse og omsorg for egne barn på en god måte. På 1970-tallet økte kvinnenes deltakelse på arbeidsmarkedet. Med kvinner som tidligere stortingsrepresentant Anneliese Dørum fra Jessheim og hennes generasjon i spissen fikk kvinner økte rettigheter. Vi fikk blant annet en økning av svangerskapspermisjonen, til tross for økonomiske nedgangstider.

Norske kvinner er blant de i Europa som arbeider mest, ammer mest og føder mest. I dag har vi 44 ukers familiepermisjon med egen pappakvote på 6 uker. Vi har i dag en storstilt barnehageutbygging, gode helsetjenester for mor og barn og de unge kvinnene tar utdannelse som aldri før. Men vi har også utfordringer som for eksempel det kjønnsdelte arbeidsmarkedet, kjønnsbasert ulikelønn og ufrivillig deltid.

Et problem er den utstrakte bruken av deltid. Mange ansatte, og særlig kvinner, går i deltidsstillinger. Deltid har derfor en stor betydning i et likestillingsperspektiv. Jeg er bekymret for at vi har et sted mellom 110.000 og 140.000 deltidsarbeidende som gjerne skulle jobbet mer. Mer enn 70 prosent av disse er kvinner – her har vi en kjempeutfordring både i offentlig og privat sektor.

Jeg har hørt om en kvinne som har 17 prosent stilling som hjelpepleier i en kommune. Hun er alenemor for 4 barn under 16 år. Hun må gå alle ledige vakter og ta alle vikariater for å få endene til å møtes. Gjett når det er! Jo, på julaften, nyttårsaften, 17.mai, 1. mai og alle helger. Ville en mann latt seg by dette?
På mandag fikk jeg overrakt Mannspanelets rapport, og de tar blant annet opp vold mot kvinner. Vold i nære relasjoner er et stort problem som mange kvinner lider under. Vi tar dette på alvor og vi har som målsetting at ofrene skal sikres hjelp og beskyttelse. I et likestilt samfunn kan vi ikke akseptere undertrykking og vold mot kvinner.

I Norge har vi svangerskapspermisjon, barnehage og SFO. Derfor har vi et annet liv enn det Anneliese hadde da hun kom til Jessheim som alenemor. Vi er ikke helt i mål ennå, men jeg synes mødregenerasjonen vår fra 70-tallet må hedres. Det har de fortjent.