Historisk arkiv

Kunnskap om kjønns- og likestillingsperspektivet er viktig

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Barne- og likestillingsdepartementet

Kunnskap om kjønns- og likestillingsperspektivet i alle samfunnsområder er viktig for treffsikker politikkutforming. Hvis historien om kvinners kamp for like rettigheter og muligheter ikke hadde vært utforsket og skrevet ned, ville vi neppe fått en Likestillingslov i 1979.

Åpning av avslutningskonferanse for programmet Kjønnsforskning: kunnskap, grenser, endring 2001 – 2007 og lansering av nettsiden kjonnsforskning.no

Sjekkes mot fremførelse


Kunnskap om kjønns- og likestillingsperspektivet i alle samfunnsområder er viktig for treffsikker politikkutforming. Hvis historien om kvinners kamp for like rettigheter og muligheter ikke hadde vært utforsket og skrevet ned, ville vi neppe fått en Likestillingslov i 1979. Jeg tviler også på at vi hadde fått en storstilt utbygging av barnehager, utvidet foreldrepermisjon og pappakvoter.


Enn si forståelse av behovet for fordeling av makt og kjønnsbalanse i styrerommene. Jeg vil berømme kvinneforskningen som har pågått og levert de siste 20-30 årene.

Samtidig ser jeg hvor viktig det har vært å utvide forskningsgrepene fra tradisjonell kvinneforskning til kvinne- manns- og kjønnsforskning. Vi vet nå mye mer omkring den sosiale konstruksjon av kjønn og danning av kjønnsidentitet. Vi har også betydelig kunnskap om homofile og lesbiske og transpersoner noe som hjelper oss i utforming av en utvidet likestillingspolitikk: En anti-diskrimineringspolitikk! 

Vi vet etterhvert også ganske mye om nødvendigheten av å ha et gutte- og mannsperspektiv med i likestillingsarbeidet"!
 


Behovet for kunnskap er stort innen politikken. I dag bygger så og si alle stortingsmeldinger og utredninger på utstrakt forskning. Alle sider av en sak må utredes skikkelig og ordentlig.

Forskningen har gitt kunnskap og fakta om endringer og utviklingstrender. Gjennom forskningen har vi utviklet nye begreper og ideer om kjønn og likestilling som har blitt en del av den kollektive kunnskapen. Forskningen har utviklet forståelser, åpnet for debatter og gitt innsikt i kompliserte sammenhenger.

Men kjønnsforskningsprogrammet har vært, er og vil bli en viktig premissleverandør i utviklingen av den moderne familie- og likestillingspolitikken.

Det er nødvendig med et oppegående kjønnsforskningsmiljø som tolker de store samfunnsendringene.

  • Kunnskap om kjønn og likestilling er viktig for politikkutviklingen

Vi trenger kunnskap om hvordan rammer som kultur og struktur setter grenser for politikken, og hvilke grep og reformer som egner seg for at vi kan nå det samfunnet vi ønsker oss. Vi trenger kort sagt å vite mer om hvorfor likestillingspolitikkens hovedmålsetting om like muligheter og reell likestilling for kvinner og menn er så vanskelig å oppfylle.


Departementet har derfor fra starten i 1996 støttet Forskningsrådets tre ulike kjønnsforskningsprogrammer.

Kjønnsforskningsprogrammet har utrolig mange spennende prosjekter. Jeg har ikke mulighet til å nevne alle prosjektene. Jeg har merket meg enkelte som jeg vil nevne sammen med utfordringer departementet står overfor.

  • Uten menn ingen likestilling

Likestillingspolitikken har to hovedmål. For det første skal kvinner kunne delta i arbeidslivet på lik linje med menn. Dernest er det et mål at arbeidet i hjemmet og omsorgen for barn skal deles mer likt.

Ett prosjekt byr på kunnskap om par som kombinerer fulltids yrkesdeltakelse med likestilt arbeidsdeling i familien. Forskeren skriver at flere har spådd at plikt og forhandling vil tappe hverdagslivet for mening og magi.


Undersøkelsen viser tvert i mot at kombinasjonen av likestillingskrav og jobbmagnetisme kan presse fram nye investeringsformer i familien. Denne forskeren holder sin doktordisputas i morgen og jeg benytter anledningen til å gratulere!

Her blir vi også presentert for spenstig begrepsutvikling! Ett viktig mål for vårt likestillingsarbeid er å få mennene med. Prosjektet om utviklingen av farskap i norsk kultur fra 1850-årene og framover er spennende. Her vil vi få kunnskap om ”den historiske faren” som en deltager i og for familien. Kanskje en mytesprengende studie som vil motbevise at menn i tidligere tider ikke var involvert i sin egen familie?

Mari Teigens komparative studie om skandinavisk statsfeminisme viser også at kjønnsforskjellene i syn på likestilling er økende. Teigen mener blant annet at det er et stadig større gap mellom menns og kvinners virkelighetsforståelse.

Stadig flere menn opplever at likestilling er noe som er oppnådd, en oppfatning som de fleste kvinner ikke kjenner seg igjen i. Her ligger det en utfordring framover!

  • Vi trenger barn!
     

I Norge har vi som kjent en av Europas høyeste fødselsrater. Vi blir spurt hva grunnen kan være. Det kan være våre gode velferdsordninger. Vi må vurdere sammenheng mellom politikk og fødselsrater.

Ett prosjekt vil gi oss bedre svar på sammenhengen mellom foreldres bruk av fødselspermisjon og kontantstøtte for videre barnefødsler!
Vi må ha i mente at det ikke bare er moderskap som definerer kvinnelighet.

  • Nye familieformer – nye utfordringer

Som kjent er familien i forandring. Folk bor sammen i ekteskap og samboerskap, går fra hverandre, mange bor alene, andre sammen med en av samme kjønn.

Ett av prosjektene vil etter det jeg forstår gi ny innsikt i måter å leve et voksenliv på. Det spør om hvordan voksne kvinner og menn opplever det å være frivillig barnløse i et samfunn der normen om å få barn for å være vellykket står sterkt. Spennende!

Barnelovutvalget skal vurdere endringer i barneloven i et perspektiv der begge foreldre anses å være like viktige for barnet.

Vi har et prosjektet som viser at barnelovgivningen er fundert på flere konkurrerende prinsipper som kan bidra til å sementere kjønnsroller. For Barnelovutvalget vil dette prosjektet kunne komme med særdeles nyttige og interessante innspill.

  • Mangfold og romslighet – alle skal med!

Barne- og likestillingsdepartementet har fått ansvaret for lovverket mot diskriminering generelt, likestilling av etniske minoriteter og i forhold til personer med nedsatt funksjonsevne. Jeg vil nevne at vi akkurat har arbeidet fram Handlingsplan mot kjønnslemlestelse og Handlingsplan mot tvangsekteskap.

  • Det skal være rom for et mer mangfoldig kjønnsuttrykk

Det er en milepæl at forslag til felles ekteskapslov nå ligger til behandling i Stortinget. Vi arbeider også ut en tiltaksplan for homopolitikken. Det er utgitt én (1) bok i regi av programforskningen som på ulikt vis diskuterer det å leve utenfor den biologiske mor-far-barn familien.

Denne boken har undersøkt hvordan heteroseksualitet organiserer og normerer folks liv på ulike områder og historiske tidspunkt.


Men det kommer også snart en annen interessant bok på dette området. Den gir oss innblikk i relasjoner og samlivsformer til homofile og bifile i perioden 1920 til 1980.

Andre prosjekter tar opp skole, idrett og homofili. Vi får også ny kunnskap om transseksuelle personer. Dette er også nyttig forskning som forhåpentligvis vil gi oss mer romslighet og større forståelse for dem som ikke følger flertallets kjønnsuttrykk.

  • Nytt kjønnsforskningsprogram – ingen sovepute

Jeg ønsker det nye Kjønnsforskningsprogrammet lykke til! Jeg er særlig glad for at det nye programmet har fremhevet fire konkrete områder som det skal forskes på:

1. arbeid og økonomi,

2. offentlighet, kultur og estetikk,

3. rettigheter og politikk, og

4. samliv og relasjoner.

Som kjent har Likelønnskommisjonen påvist fortsatt sterkt kjønnsdelt arbeidsmarked, utdanningsvalg, lavere lønn og mer deltidsarbeid for kvinner. Vi mangler kunnskap om årsakene her. I årets tildelingsbrev til Forskningsrådet er kunnskap om det kjønnsdelte arbeidsmarkedet fremhevet som et prioritert forskningsområde.

Med bedre kunnskap om dette kan vi forme en utdannings- og arbeidsmarkedspolitikk som bygger ned det kjønnsdelte arbeidsmarkedet.

Det er viktig at kjønnsforskningen fortsetter å gi et best mulig kunnskapsfundament for beslutninger i det politiske systemet og forvaltningen. Vi trenger et eget kjønnsforskningsprogram. Men det må ikke bli det eneste sted man forsker om kjønn.


Kjønnsforskningsprogrammet kan ikke bære hele ansvaret for fokus på likestilling i vitenskapelig sammenheng. Kjønns- og likestillingsperspektivet må integreres i all forskning.

  • Viktig med allmennrettet og lett tilgjengelig informasjon

Jeg vil takke det gamle programmet ved å lansere nettsiden Kjonnsforskning.no. Dette er en nettside under KILDEN med informasjon om alle prosjektene fra det avsluttede kjønnsforskningsprogrammet.

Jeg håper mitt innlegg viste at mange prosjekter har høy relevans for arbeidet med kjønn, likestilling og antidiskriminering. Derfor er jeg glad og lettet over at jeg og alle andre interesserte med et enkelt tastetrykk kan få tilgang til all denne interessante og nyttige kunnskapen. Ideen med en egen nettside er et eksempel til etterfølgelse.

Takk for meg!