Kvotering! Business er fortsatt business!

På trykk i Aftenposten torsdag 28. august 2008

Kvotering har bidratt til at de dyktige kvinnene endelig har fått styreplasser. Birgitte Førsund som hevder at kvotering går på bekostning av kvalitet og kompetanse, kan ikke dokumentere sine påstander.

I 2003 var kvinneandelen i norske ASA-styrer 7 prosent. Det er nå 40 prosent kvinner i ASA-styrer og business er fortsatt business. Jeg er overbevist om at vi aldri ville fått en slik rask utvikling uten endringen av allmennaksjeloven som regjeringen satte i kraft 1. januar 2006. Å stille krav til kjønnsbalanse i styrene til de private allmennaksjeselskaper har vist seg å være effektivt.

De siste sju-åtte års forskning viser at det er en klar sammenheng mellom likestilling og lønnsomhet. Allerede i 2000 foretok Handelshøyskolen BI en undersøkelse kalt Board-size effect in unlisted Norwegian firms (BI, 2000). Undersøkelsen viser at selskap med små styrer har bedre resultat enn selskap med store styrer, og at det er en klar og positiv sammenheng mellom kvinners deltakelse i styrene og selskapets resultat.

Vi har også nye undersøkelser som sier det samme. Rapporten The Bottom Line: Corporate Performance and Women's Representation on Boardssom Catalyst, presentert i mars i år, ser på Fortune 500-selskapene. Undersøkelsen sier klart at selskap med tre (3) eller flere kvinner i styrene gjør det merkbart bedre enn selskaper med lavere kvinneandel i styrene. Rapporten måler finansielt resultat i forhold til tre parametre: 1. avkastning av egenkapital, 2. avkastning av salg og 3. avkastning av investert kapital. Selskapene med flest kvinner utkonkurrerte selskapene med færrest kvinner helt entydig: henholdsvis med 53, 42 og 66 prosent i forhold til disse parametrene.

Disse selskapene har forstått at ved å ha en organisasjon som speiler mangfoldet i samfunnet, også i sin toppledergruppe og i sitt styre, får selskapet et konkurransefortrinn i et komplekst og sammensatt marked. For 50 prosent av markedet består av kvinner og halvparten av kompetansen finnes hos kvinner. I dag tar kvinner ofte flest avgjørelser knyttet til husholdningenes forbruk og innkjøp. Kvinner kjøper bil, hus og er storforbrukere innen fritidsmarkedet. Det vil være uklokt om ikke dette også reflekteres i ledelsens sammensetning.

Jeg tror tvert i mot at endringene gjør selskapene mer innovative. De dystre spådommene enkelte framsatte fem år tilbake, da loven kom, er uansett gjort til skamme. Ingen har krav på å få en styreplass. Til styret må de mest kompetente velges. Rekrutteringen skjer nå fra et bredere grunnlag – de gamle nettverkene var for smale. Anne Carine Tanum, styreleder i DNB Nor sier i Aftenposten 25.08. at hun synes det har vært en veldig utvikling de siste årene av kvinner i norske styrer. ”Det synes jeg er veldig positivt og jeg tror og håper vi snart ser flere kvinnelige styreleder i store selskap.”

Ja, det er viktig å bygge nettverk, være synlig – fordi styremedlemmer rekrutteres fortsatt ut fra nettverk: Eiernes nettverk, styrelederens nettverk, rekrutteringsfirmas nettverk. Til nå har dette i stor grad vært ensbetydende kun med menns nettverk. Eneste forskjell er nå at disse har blitt tvunget til også å se at det faktisk også finnes mange kompetente kvinner, ikke bare menn.