Likestilling = lønnsomhet

Innlegg i Dagens Næringsliv lørdag 10. mars 2008

Likestilling mellom kjønnene handler ikke bare om demokrati og rettferdighet. Det handler også om lønnsomhet, økt inntjening og et konkurransedyktig næringsliv.

Inntil for få år siden, var det til dels stor motstand mot likestillingstiltak fra næringslivshold. Det er derfor desto mer gledelig å se hvor positive næringslivet er i dag når det gjelder økt kvinnedeltakelse. Økt lønnsomhet kan være en mulig årsak til dette skiftet. Uansett vil jeg berømme næringslivet for denne holdningsendringen.

Argumentene mot at kvinner skulle inn i toppledelsen, var at de ikke hadde den riktige kompetansen. Dette medfører ikke riktighet. Kvinner er kompetente. En ny, stor britisk undersøkelse tyder på at vi kan parkere myten om inkompetente kvinner på historiens søppelfylling for godt. Studien Newly Appointed Directors in the Boardroom: how do men and women differ? viser klart at kvinner bringer med seg mer, ikke mindre erfaring enn menn inn i styrerommet. Erfaringene kvinnene kommer med er riktignok annerledes enn menns og det er større sannsynlighet for at kvinnelige styremedlemmer har en MBA-grad enn at mannlige styremedlemmer har det.

Det siste året er det gjort store framskritt for likestilling mellom kjønnene i det private næringslivet. I 2003 var kvinneandelen i norske ASA-styrer 7 prosent. Nå er kvinneandelen 39 prosent. Jeg er overbevist om at vi aldri ville fått en slik rask utvikling uten den radikale endringen av allmennaksjeloven som regjeringen satte i kraft 1. januar 2006. Å stille krav til kjønnsbalanse i styrene til de private allmennaksjeselskaper, har vist seg å være effektivt. Overføringsverdien til andre områder i næringslivet er åpenbar.

De siste sju-åtte års forskning viser at det er en klar sammenheng mellom likestilling og lønnsomhet. Allerede i 2000 foretok Handelshøyskolen BI en undersøkelse kalt Board-size effect in unlisted Norwegian firms (BI, 2000). Undersøkelsen viser at selskap med små styrer har bedre resultat enn selskap med store styrer, og at det er en klar og positiv sammenheng mellom kvinners deltakelse i styrene og selskapets resultat. Vi har også nye undersøkelser som sier det samme. Rapporten The Bottom Line: Corporate Performance and Women's Representation on Boardssom Catalyst, presentert denne uken, ser på Fortune 500-selskapene. Undersøkelsen sier klart at selskap med tre (3) eller flere kvinner i styrene gjør det merkbart bedre enn selskaper med lavere kvinneandel i styrene. Rapporten måler finansielt resultat i forhold til tre parametre: 1. avkastning av egenkapital, 2. avkastning av salg og 3. avkastning av investert kapital. Selskapene med flest kvinner utkonkurrerte selskapene med færrest kvinner helt entydig: henholdsvis med 53, 42 og 66 prosent i forhold til disse parametrene.

Disse selskapene har forstått at ved å ha en organisasjon som speiler mangfoldet i samfunnet, også i sin toppledergruppe og i sitt styre, får selskapet et konkurransefortrinn i et komplekst og sammensatt marked. For 50 prosent av markedet består av kvinner og halvparten av kompetansen finnes hos kvinner. I dag tar kvinner ofte flest avgjørelser knyttet til husholdningenes forbruk og innkjøp. Kvinner kjøper bil, hus og er storforbrukere innen fritidsmarkedet. Det vil være uklokt om ikke dette også reflekteres i ledelsens sammensetning.

Jeg vil utfordre næringslivet til å rekruttere så bredt som mulig. La mangfold ikke bare inkludere begge kjønn, men eldre, også kalt ”det grå gull”, personer med nedsatt funksjonsevne, minoritetspersoner som lever i subkulturene, eller personer med kompetanse om språk og næringsliv i Sørøst-Asia og Kina! Vi kan altså godt tåle mer likestilling i Norge, særlig fordi det er lønnsomt.