Menn, barn og likestilling

Innlegg i Dagsavisen, 30. oktober 2008

Debatten om fars rettigheter etter samlivsbrudd viser at farsrollen har endret seg mye de siste to tiårene. Det må vi ta innover oss når vi lager nye lover.

I Dagsavisen 21. oktober skriver Anders van Dahl at fedre har manglende rettigheter i forhold til barn. Hans utgangspunkt er at fedre kommer dårligere ut enn mødre etter et samlivsbrudd, fordi mor står sterkere juridisk. 24. oktober får han svar av Tone Minerva Grennes. Selv om Grennes og van Dahl har ulike meninger om mødre og fedre etter samlivsbrudd, ser det ut til at begge har valgt løsninger etter sine samlivsbrudd der foreldre ser ungene omtrent like mye.

På mange måter synliggjør disse to innleggene den diskusjonen som nå pågår i Norge om pappas plass i barns liv før og etter et samlivsbrudd. Mitt utgangspunkt er at virkelighetsbeskrivelsene til både van Dahl og Grennes er riktige. Van Dahl påpeker at fedre fortsatt mangler muligheter til å tilbringe tid sammen med sine barn. Mange kvinner ser det som naturlig å ta ut mest foreldrepermisjon, og det er fortsatt mest vanlig at kvinner beholder hovedomsorgen for barna etter et samlivsbrudd.

Grennes påpeker på sin side at en del fedre ikke stiller nok opp for sine barn. Mange fedre ser seg tjent med at mor fortsetter som hovedomsorgsperson både før og etter et samlivsbrudd. Disse parallelle virkelighetene lever side om side i norske småbarnsfamilier. Mens noen fedre ønsker mer tid og ansvar for sine barn, ser vi andre familier hvor mor ønsker at far skal komme mer på banen. I noen familier vil vi oppleve at foreldrene har ulike syn på den samme virkeligheten. Pappa sier at han vi ha mer ansvar, mens mamma sier at han ikke er seg sitt ansvar bevisst. Disse to parallelle beskrivelsene av foreldrenes ulike roller får støtte av både forskere og fagfolk.

Både mamma og pappa velger å være sammen med sine barn ut ifra forventninger og normer som har lange og dype røtter som fortsatt er preget av tradisjonelle kjønnsroller. Men samtidig er kjønnsrollene i forandring. Mens kvinnerollen endret seg mye på 70- og 80-tallet, ser vi at fedres rolle i forhold til egne barn har endret seg mye de to siste tiårene.

Vi har derfor valgt å gi selvstendig næringsdrivende rett til foreldrepenger, slik at flere kan bruke tid med sine barn. Vi har også økt fedrekvoten med fire uker, slik at den nå er på ti uker. Fedrekvote er blant de viktigste virkemidlene for at far og barn skal få mer tid sammen det første leveåret. Den drar i motsatt retning av normer og tradisjonelle kjønnsroller. Mye tid mellom far og barn i denne perioden betyr mye for kontakten også videre i livet. Vi jobber fortsatt for å gi fedre rett til selvstendig opptjening av permisjonsrettigheter. Samtidig styrker vi gravides og småbarnsfedres rettigheter i arbeidslivet.

Vi satte ned barnelovutvalget for å se på lovverket rundt familier etter samlivsbrudd. Utvalgets forslag har vært på høring, og de fleste høringsuttalelsene påpeker at barnets beste må stå i fokus. Noen hevder at dette ivaretas best ved at foreldrene automatisk får delt foreldreansvar, at samværet blir mest mulig omfattende, og at begge foreldre skal få bestemme om barnet skal kunne flytte. Andre mener at slike regler ikke er til barnets beste i familier der det er mye konflikter. De advarer mot at slike regler vil øke konfliktnivået, og at det vil ramme barna. Regjeringen har ennå ikke konkludert i disse spørsmålene. Dette er vanskelige spørsmål som krever en nyansert tilnærming. Men at spørsmålene er vanskelige må ikke forhindre oss i å gå inn i dem.