Arbeid til alle

Slagordet for årets 1. mai minner om slagordene til Arbeiderparti på 30-tallet: Arbeid til alle. Vi har nemlig sett hvordan det som i utgangspunktet var en finanskrise i USA, har utviklet seg til det mest omfattende økonomiske tilbakeslaget verden har sett siden andre verdenskrig.

Vi blir nå brutalt minnet oss om hvor liten verden er. Det finansakrobater på Manhattan gjorde, har vært med på å bidra til at Fundo-ansatte i Høyanger ikke lenger har noe arbeid å gå til. Bilarbeideren i Detroit deler skjebne med de som produserer bildeler på Kongsberg, mens verftsarbeiderne på Vestlandet rammes når eksporten fra Kina går og ned og fraktratene faller.

Summen av tilbakeslagene i land etter land blir tilbakegang i verdens samlede produksjon. For første gang siden 1945 vil verdens samlede nasjonalprodukt gå ned i 2009.

Samme mønster som tidligere
Alle økonomiske kriser er forskjellige. Det er likevel noen likhetstrekk som gir oss bilde av en skremmende regelmessighet. Ser vi oss tilbake, ser vi det samme mønsteret gjenta seg fra krise til krise, og i land etter land: Det starter som en finanskrise, med fall i aksjekurser og problemer i banknæringen. Det fortsetter som en økonomisk krise, med fall i nasjonalproduktet og problemer i eksportnæringene.

Men den tredje fasen er den mest alvorlige, og det er den verden nå beveger seg inn i. Krisen slår inn i arbeidsmarkedet, og arbeidsløsheten øker. Det må vi også regne med her hjemme, men vi er bedre rusta til å stå imot enn de fleste andre land.

Finanskrisen er en påminnelse om behovet for at markedet må styres. Det er det motsatte av Fremskrittspartiets politikk. Det står fortsatt i partiets program at ”Fremskrittspartiet mener at penge- og kredittmarkedet skal reguleres av tilbud og etterspørsel i markedet, uten politiske reguleringer eller inngrep”.

Bruke mer oljepenger
Vi har tatt i bruk de kraftigste virkemidlene i Europa for å motvirke krisen. Fordi vi har holdt igjen i gode tider, kan vi bruke mye ekstra penger i dårlige tider. Det viktigste vi skal gjøre for å hindre krisen i å bre seg, er å sette inn massive tiltak for å unngå en varig økning i arbeidsløsheten. Derfor har regjeringen satt inn omfattende tiltak tidlig. Regjeringen startet med statsbudsjettet i fjor høst. Deretter har Norges Bank satt rentene betydelig ned, og vi har fulgt opp med en lang rekke tiltakspakker.

Kommunene får penger til å pusse opp skoler og til å ruste opp eldreomsorgen. Samtidig investerer vi mer i vei og bane enn noen gang. I Aurskog Høland fortalte ordfører Jan Mærli meg på 1. mai at ekstramidlene kommunen fikk i januar skal gå til oppussing av to skoler og tre bruer. Over hele Romerike settes det i gang byggeprosjekter for å få folk i arbeid og redusere virkningene av finanskrisen.

Regjeringens mål er klart: Norge skal komme seg gjennom denne krisen med mindre skadevirkninger enn andre land. Kampen mot arbeidsløshet og virkningene av finanskrisen er ikke noe som tar noen måneder eller et halvt år. Dette vil være det dominerende politiske spørsmålet i lang tid framover.