Blind eller homo

Kurt vokste opp på en gård litt nord for Lillehammer og hadde få homofile forbilder. Derfor grudde han seg veldig da han, for snart 20 år siden, bestemte seg for å fortelle foreldrene sine at han er homofil. Lite ante han at dét hadde de allerede skjønt, og at alle bekymringene hans var grunnløse. Foreldrene hans forsikret ham om at han var like elsket som de fire andre i barneflokken. Og som mora sa, for å lette litt på den alvorlige stemningen: Med alle de pene jentene som kom til gards, men som du aldri riktig ble sammen med, så skjønte vi jo at det måtte være noe. Enten så var du blind, eller så var du homo!

Alle kjenner vi eller vet vi om én eller flere som er lesbiske eller homofile. For snaut 40 år siden var homofili forbudt, men i dag har homofile de samme juridiske rettighetene som heterofile. Så langt er det meste vel og bra. Men hva skjer når vi får homofile eller lesbiske helt inn på oss, som i vår nærmeste familie? Hvordan møter vi en sønn eller datter som er lesbisk? Er alle like tolerante som foreldrene til Kurt?

Noen av svarene på disse spørsmålene får du i boka Skapsprengere, som ble lansert denne uka. I boka møter du 17 homofile og lesbiske som forteller sine egne komme ut av skapet-historier. Samtidig gis også foreldrene til noen homofile en stemme. Mange, også de yngste som er med i boka, har ganske såre historier. De har skammet seg, de har vært redd for familiens reaksjon, for fordømmelsen, utestengning. Heldigvis er det slik at de fleste har gode opplevelser når de forteller foreldrene sine hvem de er.

Mange foreldre tenker nok en del over hvordan de møter en sønn eller en datter som de tror kan være homofil. Skal de spørre og ”presse” fram et svar, eller skal de ta dette stille og rolig og la barnet stå fram i sitt eget tempo? Historien Are Grongstad og faren, Bjørn Kåre, forteller, kan gi god innsikt. Alt mens Are var tidlig i tenårene forstod faren at Are var homofil. Familien rundt la vekt på å fortelle Are at det var helt greit, at de var glade i ham uansett. Samtidig ønsket Bjørn Kåre at Are selv styre dette, og Are stod da også først fram da han syns tiden var moden, da han selv var klar.

For noen er det å stå fram mer alvorlig enn for andre. En av de modigste skapsprengerne i boka er Sherry, som hadde ungdomstiden sin på Lørenskog. Sherry ble født i Iran, et land hvor homofili straffes med døden. Ved å stå åpent fram her i Norge, er det nå helt umulig for Sherry å dra tilbake til Teheran. Det viser at det også er et arbeid å gjøre internasjonalt. I omkring 80 land er homofili forbudt, og i fire er det dødsstraff.

Alle som selv har opplevd å bli forelsket i et annet menneske, må kunne unne homofile den sammen gleden, slår tidligere landslagstrener Marit Breivik fast. Det er noe vi alle kan legge oss på hjertet, for dette er ikke alltid selvsagt for homofile. Derfor må vil alle være med på å støtte opp når noen av samme kjønn forelsker seg i hverandre.

Denne boka er ikke ment å være en lærebok om homofili eller det å stå fram. Det er ikke sikkert alle homofile og lesbiske skal stå fram. Heterofile gjør jo ikke det. Men når man leser disse historiene så forteller de fleste hvor befriende og godt det var å fortelle sine nærmeste om hvem de virkelig er. Vi har alle et behov for å være oss selv, spesielt overfor våre nærmeste.

Målgruppa for denne boka er de eldste elevene i ungdomsskolen og alle i videregående skole. Jeg håper boka også kan bidra til økt kunnskap blant mødre, brødre, bestefedre og venner som vet at en som står dem nær er homofil. Har du en ”skapsprenger” nær deg, håper jeg du gir henne eller han respekt og anerkjennelse. Det handler om respekt for den enkelte, et raust og mangfoldig samfunn, og i siste ende om å få lov til å være seg selv.