Dialogkonferansen ”Sammentreff 2009”

Åpningstale for dialogkonferansen "Sammentreff 2009"
Sted: Radisson SAS Plaza hotell, Oslo 30.03.09

Arrangør: Barne- ungdoms- og familiedirektoratet, Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet

Sjekkes mot fremførelse

Kjære alle sammen!

• Takk for at jeg fikk komme hit i dag for å åpne denne viktige dialogkonferansen ”Sammentreff 2009”. Konferansen er viktig av mange grunner. Temaet er svært viktig, både for dere som er her og for oss som politikere.

• Og konferansen er spesiell, fordi den fører sammen tre sentrale direktorater som har stor betydning for det samlede tilbudet til barn med nedsatt funksjonsevne og deres familier.

• Men kanskje aller viktigst så skaper konferansen en arena for dialog mellom tjenestene og brukerne.

• Barn med nedsatt funksjonsevne er et svært viktig område for regjeringen. Allerede i Soria-Moria erklæringen kom dette til uttrykk.

• Det er viktig for oss å legge til rette for at barna med nedsatt funksjonsevne, så langt som mulig, kan vokse opp sammen med familien i sitt nærmiljø.

• Regjeringen har nå samlet ansvaret for lovgivningen knyttet til å fremme likestilling og motvirke diskriminering, koordinering av politikken for personer med nedsatt funksjonsevne og barne- og ungdomspolitikken i et og samme departement.

• Forutsetningene for å utvikle en god og helhetlig politikk for barn med nedsatt funksjonsevne og deres familier er bedre enn på lenge.

• Jeg vil understreke at dette er et stort ansvar for oss i barne- og likestillingsdepartementet.

Først vil jeg si litt om det ideologiske bakteppet for å bedre situasjonen for personer med nedsatt funksjonsevne 

• Rett før sommeren i 2008 vedtok Stortinget to lover:
- Felles ekteskapslov
- Diskriminerings– og tilgjengelighetsloven

• Viktige lover som sier noe om hva slags samfunn vi vil ha, hvilke verdier som ligger til grunn: Og begge lovene bygger på samme grunnleggende prinsipp:

• Alle skal med – ingen skal diskrimineres. Vi er stolte av det vi har fått til, men vi er ikke fornøyde før lovendringene også gir resultater ute i samfunnet.

• For å ta et eksempel: Likestillingsloven som forbyr diskriminering mellom kjønnene har akkurat feiret sitt 30 års jubileum. Men det var jo ikke slik at det ble likestilling over natta da loven trådte i kraft. Mange vil jo også mene at det fortsatt er et stykke igjen.

• Men vi er altså blant de beste i verden når det gjelder likestilling, og vi vet stadig mer om hva som virker. Derfor bruker vi erfaringer fra likestillingsfeltet når vi nå arbeider for å hindre diskriminering på andre samfunnsområder som etniske minoriteter, mennesker med ulik seksuell legning og ikke minst mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Nå vil jeg si litt om hva regjeringen har gjort og gjør:

• Hva gjør regjeringen
- Ny diskriminerings-og tilgjengelighetslov
- Ny handlingsplan for tilgjengelighet er på trappene

• Dette er et ambisiøst arbeid som skjer i samarbeid med de aller fleste departementene og i nært samarbeid med KS.

• Regjeringen står også for tidenes økonomiske løft for arbeidet med universell utforming
       
- 4 milliarder i år til oppgradering av kommunal- og fylkeskommunal infrastruktur jfr. finanspolitisk tiltakspakke

- øremerkede midler til ulike sektorer bl.a. 4,75 milliarder til tiltak for å øke tilgjengeligheten til transportsektoren jfr. NTP

-  Graverutvalget som la grunnlaget for DTL-loven arbeider også med en utreding for å se om vi kan se alle diskrimineringsgrunnlag i sammenheng, herunder se på om vi skal lage en ny samlet lov mot diskriminering

Barn med nedsatt funksjonsevne og deres familier

• Det viktigste arbeidet som har vært gjort og gjøres i forhold til barn med nedsatt funksjonsevne og deres familier er knyttet til å oppdatere kunnskapsgrunnlaget for å vurdere behovet for ytterligere tiltak knyttet til barn og unge med nedsatt funksjonsevne og deres familier.

• Denne konferansen er i så måte et viktig bidrag til økt kunnskap. Det er viktig å ha mange møtepunkter mellom brukere, organisasjoner, tjenesteapparatet og politikere. Når det gjelder programmet for konferansen vil jeg trekke frem at spørsmålet knyttet til personer med flere diskrimineringsgrunnlag er svært viktig og interessant.

• I fjor har det pågått flere utredningsarbeider knyttet til barn og unge med nedsatt funksjonsevne og deres familier. Noen av arbeidene er avsluttet mens andre fortsatt pågår.

• Det er videre gjennomført en egen utredning på bestilling fra Kunnskapsdepartementet om fritidstilbud til unge personer med nedsatt funksjonsevne. Utredningen belyser:
- hvilke fritidstilbud har barn og unge med nedsatt funksjonsevne?
- hvilke ønsker og behov har barn og unge med nedsatt funksjonsevne og hvilke behov har familiene?
- hvilke opplevde barrierer hindrer at ønskede fritidstilbud ikke benyttes,
  eller benyttes mindre enn ønsket?

• Også BLD har tatt initiativ til en utredning om ungdoms fritidsmiljø og muligheter til deltakelse og innflytelse lokalt. Utredningen omfatter også ungdom med nedsatt funksjonsevne.

• Vi har allerede tilstrekkelig kunnskap om barn og unge med nedsatt funksjonsevne og fritid. Arbeidet er derfor startet opp for å vurdere konkrete tiltak.

• BLD tatt initiativ til å utarbeide en mer samlet oversikt over behov/problemstillinger som de ulike utredningene reiser, hvilke tiltak som er ønskelig, hva er igangsatt av prosesser, hva gjenstår, avklare ansvarlig departementet osv. Dette arbeidet omfatter mange departementer og vi har derfor forankret arbeidet i regjeringens eget statssekretærutvalg for den samlede politikken for personer med nedsatt funksjonsevne.

• I tillegg vet vi også at en av de store utfordringene barn med nedsatt funksjonsevne og deres familier er at de har mange instanser å forholde seg til. Hvis man har behov for bistand fra flere offentlige instanser, kanskje ulike forvaltningsnivåer, vet vi at mange blir sendt fra sted til sted. Selv om det jobber mange flinke mennesker i tjenesteapparatet som gjør en god jobb, blir innsatsen fragmentert. Det kan være en ekstrabelastning både for barnet, for familien, og det er heller ikke lønnsomt for samfunnet.

• Derfor har barne og likestillingsministeren satt ned et offentlig utvalg som skal se på hvordan vi kan få til en bedre samordning av tjenestene for utsatte barn og unge (Flatø-utvalget). Vi ønsker at barn, unge og deres foreldre skal oppleve å ha "en dør inn" i møte med det offentlige tjenesteapparatet.

• Kulturforskjeller, motstridende mål og skjev maktbalanse i de ulike offentlige tjenestene kan hindre samarbeid. Regjeringen ønsker å få til bedre samarbeid mellom tjenestene, både på statlig og kommunalt nivå. Utvalget skal spesielt se på hvordan de kommunale tjenestene kan organiseres mer systematisk. Det er viktig å få til mer forpliktende samarbeid tjenestene imellom. En skal også se på hvordan samarbeidet mellom kommunale og statlige tjenester som gir hjelp til utsatte barn og deres foreldre kan bli bedre. Vi er veldig spent på hva utvalget kommer frem til, de skal levere sin innstilling til oss i løpet av 2009.

• Kunnskapsdepartementet har også satt ned et bredt sammensatt utvalg (Midtlyng-utvalget) som skal se nærmere på spesialundervisningen og det statlige spesialpedagogiske støttesystemet. Utvalget skal blant annet vurdere i hvilken grad vi har et system som sikrer tidlig innsats til førskolebarn, elever og lærlinger med særlige opplæringsbehov.

• Som bebudet i Soria Moria, arbeides det også med en egen handlingsplan for habilitering av barn og unge med nedsatt funksjonsevne. Helse og omsorgsdepartementet har hovedansvaret for dette arbeidet, men handlingsplanen skal også fremme samarbeid mellom ulike tjenester for å oppnå en mer helhetlig habilitering/rehabilitering. Samhandlingsreformen som er under planlegging i HOD vil også ha betydning.

• Som jeg har nevnt her er det mye som er gjort når det gjelder lovverk og utredninger, og mye som er på gang når det gjelder konkret oppfølging. Denne konferansen er viktig, fordi den vil gi oss viktige signaler på hva som skal prioriteres når fremtidens tjenestetilbud skal utvikles. Jeg tror de viktigste elementene vil være tjenester som er spesielt tilpasset hver enkelt families behov, samt et system med offentlige tjenester som samarbeider godt til beste for barnet og familien.

• Til slutt en liten politisk betraktning. Diskusjonen om hvilke tiltak som skal settes i verk i forhold til enkeltpersoner og familier som har behov for hjelp fra det offentlige. Enkelte mener at det er et selvstendig mål at ingen grupper skal særbehandles og at alle må forholde seg til felles spilleregler. De mener at likhet innebærer at alle skal behandles likt.

• Denne regjeringen mener i motsetning til disse at det viktigste er at alle skal ha samme mulighet til å realisere seg selv, til å nå sine mål, til å nå de samme resultatene. For at vi skal få til dette må vi faktisk behandle folk ulikt. Fordi folk er forskjellige må innsatsen også være ulik og målrettet. Vi må se hvert enkelt menneske og hver enkelt familie, og så må samfunnet stille opp med bistand som treffer akkurat dem.

• Alle skal med. Hvis alle skal med så må vi behandle folk ulikt. Dere som er her i dag er i så måte viktige premissleverandører for at vi skal kunne nærme oss det viktige målet om at alle skal med. Bruk konferansen, møtepunktene, og si deres mening.

Takk for oppmerksomheten, og lykke til med konferansen!