Gode og inkluderende møteplasser

Sjekkes mot framføring

Kjære barne- og ungdomsorganisasjoner!

Takk for invitasjonen til årets Kontaktkonferanse! Jeg er veldig glad for å få stå her som barne-, ungdoms og inkluderingsminister. Det er viktig å kunne snakke direkte til dere som representerer mange av de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene i Norge.
Dere har blitt invitert av Barne- og likestillingsdepartementet fordi dere er viktige for oss, og denne konferansen håper vi er en god møteplass. 

Barne- og ungdomsorganisasjonene er helt nødvendige brikker i et levende demokrati. Et velfungerende folkestyre er avhengig av rekruttering, og dere fungerer som talerør for barn og unges stemmer overfor oss politikerne. Kanskje mange av dere selv ender opp i rikspolitikken en dag?

I tillegg fyller organisasjonene en viktig sosial funksjon samtidig som dere tilbyr spennende aktiviteter. Dere gir også barn og ungdom en møteplass som kan bidra til å skape tilhørighet, og til å styrke utviklingen av egen identitet.
Soria Moria II: I den nye Soria Moria plattformen omtales frivillige organisasjoner som selve limet i lokalsamfunnet fordi de gir folk mulighet til å engasjere seg lokalt for å skape gode og trygge oppvekstvilkår.

Lokalsamfunnet er jo nettopp rammen for barn og ungdoms oppvekst. Å skape trygge og gode oppveksvilkår for barn og unge er dermed avgjørende for å skape et bedre samfunn.

Fritiden er en viktig del av oppveksvilkårene til barn og unge. Derfor er det viktig for meg å bidra til å sikre at flest mulig får en meningsfull fritid gjennom blant annet deltagelse i frivillige organisasjoner, fritidsklubber eller ungdomsråd.
Det er også et overordnet mål for regjeringen at alle barn og unge skal ha like muligheter til deltakelse og innflytelse. Regjeringen vil arbeide for å gi alle barn og unge de samme mulighetene til å delta i aktiviteter i fritida uavhengig av familiens bakgrunn eller den enkelte ungdoms kvalifikasjoner.

Jeg vil framheve tre faktorer som er avgjørende for at regjeringen skal lykkes med å nå målsettingen og sikre at frivillige organisasjoner er gode møteplasser for alle barn og unge:
1. Først og fremst skal det være morsomt å delta!
2. Det skal oppleves som en trygg og inkluderende plass å være!
3. Det skal være en alternativ mestringsarena!

En grunnleggende faktor for at det skal være morsomt å delta i aktivitetene, er at alle kan finne en aktivitet de liker å holde på med. Et mangfoldig fritidstilbud kan gi rom for å velge ut i fra evner og interesser, og ikke ut i fra at det er det eneste alternativet, eller at det er det eneste som er billig eller tilrettelagt nok.

Vi må ikke glemme at deltagelse i en frivillig organisasjon har en stor egenverdi for de som deltar. Det sosiale aspektet, det å ha det gøy sammen med andre som deler samme interesse, er hoveddrivkraften bak de fleste barn og unges deltagelse. De færreste er med på en aktivitet kun for å oppnå et høyere samfunnspolitisk mål og sikre at Norge har et levende demokrati.

Deltakelse og aktivitet må være gøy, rett og slett!
Og for å sikre at alle synes det er morsomt, er det et par ting som må være på plass, og dette er alles ansvar.

 

Åpne, inkluderende og trygge organisasjoner 

Vår regjering er opptatt av inkludering og anti-diskriminering på mange felter. Det er grunnen til at vi de siste fire årene har lansert Handlingsplan for å fremme likestilling og hindre etnisk diskriminering og et nytt Manifest mot mobbing.
I høst har Barne- og likestillingsdepartementet også fått ansvar for mangfolds- og inkluderingsarbeidet. Dette synes jeg er en styrke for å se helheten i barne- og ungdomspolitikken.

Ett, viktig spørsmål blir hvordan vi kan sikre at de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene oppleves som en trygg arena og hvor det er plass til alle, uansett bakgrunn?

Jeg er opptatt av at vi hele tiden husker at det som er viktig for det brede lag av barn og ungdom, er minst like viktig for de mer utsatte og sårbare barna.

I Soria Moria II, regjeringserklæringen, fastfolder vi målet om ”å legge til rette for at alle barn og unge skal gis muligheter til å delta og utvikle seg i samfunnet uavhengig av foreldrenes økonomiske og sosiale situasjon”.
Dette betyr at vi ønsker å bidra til like muligheter for alle unge uansett:
- hvor de bor
- foreldrenes økonomi
- kulturell bakgrunn
- kjønn
- seksuell orientering
- eller funksjonsevne

For å oppnå dette er det viktig at det jobbes bevisst med holdninger, og at dere som er ledere tar ansvar for å se de som eventuelt står i fare for å falle utenfor og sørge for å inkludere dem på en god måte. I tillegg må det legges til rette slik at fysiske barrierer også blir fjernet, dette gjelder kanskje spesielt i forhold til visse typer funksjonsnedsettelser.

Jeg vet at Unge funksjonshemmede har laget en inkluderingsveileder som skal presenteres senere i dag. Denne veilederen kan bevisstgjøre oss og organisasjonene og være til hjelp når organisasjonene selv jobber for å sikre at alle barn og unge har et inkluderende fritidsmiljø.

Mange av organisasjonene gjør allerede en betydelig innsats på området, og dette er et arbeid som vi må jobbe med hele tiden. Selv om denne veilederen har fokus på nedsatt funksjonsevne, så kan tipsene brukes i annet inkluderingsarbeid.
To stikkord er kommunikasjon og trygghet!

Dere vil senere i dag bli bedre kjent med støtteordningen ”Mangfold og inkludering” som Barne- og likestillingsdepartementet opprettet i 2008. Støtteordningen forvaltes av Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU), og LNU har lagt ned en betydelig innsats i å følge opp søkere og stimulert mange grupper til organisasjonsutvikling.

Dette har blant annet ført til at antall nye søkere til departementets andre tilskuddsordning – den til de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene – har slått alle rekorder for søknadsåret 2010. Det blir spennende å følge den videre utviklingen.

Et mål for støtteordningen er at den skal utvikle og videreformidle nye metoder og aktiviteter for inkludering.

Minoritetsungdom: Undersøkelser viser at minoritetsungdommer ikke deltar like mye i organisasjoner og andre fritidsaktiviteter som ungdom med etnisk norsk bakgrunn. Ungdommen ønsker å delta, men de selv eller deres foreldre har ikke nok kunnskap om hvordan organisasjoner fungerer og hvilke aktiviteter som tilbys i Norge.

Organisasjonene selv er heller ikke bevisste nok på hva som kan oppfattes som hindringer for deltagelse. De fleste organisasjoner har sine særtrekk. Organisasjonskultur kan for eksempel være vanskelig å forstå før man er innenfor.

Dette betyr nødvendigvis ikke at det er selve organisasjonskulturen og aktivitetene som må endres for å tiltrekke seg nye målgrupper. Dette handler ofte om kommunikasjon, og tilstrekkelig og riktig informasjon. 

Dere som organisasjoner må være bevisst på særtrekk og interne koder som kan være vanskelig å forstå for en utenforstående. Bare tenk på hvordan språk ekskluderer! Dersom du ikke behersker norsk så veldig godt, kan det være en hindring i seg selv. Derfor må vi arbeide med å presentere oss på nye måter, kanskje litt grundigere enn vi vanligvis pleier når vi ønsker å rekruttere minoritetsungdom.

Det blir også viktig å presentere seg på nye og annerledes måter slik at de tradisjonelle aktivitetene kan framstå som attraktive for nye medlemmer.

Det kan også være verdt å ta med seg at inkludering handler mer om å oppfatte seg som likeverdig enn som lik. Ved å anerkjenne verdien av at folk er forskjellig gjør det mindre truende å møte andre som tilsynelatende skiller seg mye fra en selv.

Det er sjelden forskjellene som er godt synlige, som skaper de største problemene. Det er heller alle de uutalte, sosiale kodene som alle bare ”vet”, men som ingen tenker på å fortelle til nye medlemmer som forårsaker de største konfliktene.
Det er for eksempel ikke nødvendigvis innlysende for alle at foreldrene må stille på dugnad eller loddsalg når barna deres er med i svømmeklubben eller musikkorpset. Da må vi si fra. Vi må tørre og være tydelige, tørre og stille krav. For det ville vi jo gjort om foreldrene var etnisk norske. Og stiller vi krav, informerer godt om plikter og rettigheter, så tror jeg vi også vil lykkes bedre med inkluderingsarbeidet.

Støtteordningen Mangfold og inkludering er ikke først og fremst rettet mot minoritetsungdommer, men skal favne alle grupper som av ulike grunner faller utenfor deltagelse. Det viser seg at en del av de mekanismene som hindrer barn og unge fra å delta i frivillige organisasjoner ikke nødvendigvis er knyttet til kulturell bakgrunn, men heller økonomisk situasjon.

Alternativ mestrings- og læringsarena 
Når fritidstilbudet er stort og variert, er det større sjanse for å finne en aktivitet som du opplever at du mestrer. Dette er viktig for oss alle, men ikke minst viktig for ungdom som kanskje ikke lykkes, for eksempel på skolen.

For mange kan fritidsaktivitetene være et sted hvor det er mulig å delta mer på egne premisser. Å skape positive erfaringer er viktig for å føle mestring, og dermed styrke selvfølelsen og selvtilliten. Her ligger det også mye god forebygging, men det vil jeg si er mer en positiv bieffekt. Det viktigste er at alle opplever å bli inkludert i det sosiale fellesskapet.

Vi må derfor sørge for å skape trygge arenaer der det er rom for å være seg selv uten å være redd for å bli utestengt og ledd av. Dette skal være en arena hvor det er lov å prøve seg fram uten redsel for å bli mobbet om du ikke lykkes med én gang. Her kan vi alle bli flinkere! Fritidssektoren skal være en trygg og mobbefri sone!

Organisasjoner som ”skoler i demokrati”

Innimellom reiser noen spørsmål om hvorfor vi støtter barne- og ungdomsorganisasjonene med penger? Hvorfor er dette så viktig at staten går inn med offentlig støtte?
For den rødgrønne regjeringen er aktive barne- og ungdomsorganisasjoner med på å sikre og videreføre samfunnsdeltakelse og demokrati. Ved å delta i frivillige organisasjoner skaper vi en alternativ arena for læring, og dermed kan alle oppleve at de er en del av et rikt folkestyre.
Det er denne funksjonen, som er av samfunnspolitisk betydning, og som har vært gjenstand for mye forskning på ungdom og ungdoms deltagelse.

Organisasjonene har siden andre verdenskrig blitt omtalt som ”skoler i demokrati”. Gjennom organisasjonene lærer og erfarer vi hvordan demokratiske prosesser virker, noe som er viktig fra et samfunnspolitisk perspektiv. Samtidig er organisasjonene viktige talerør for barn og unges meninger. Dere får mulighet til å påvirke saker som er av betydning for deres egen hverdag.
Organisasjoner som ”skoler i demokrati” (s. 2 av 2)

Jeg vil framheve denne betydningen her fordi det også er en av grunnene til at myndighetene gir tilskudd til drift av frivillige, landsdekkende barne- og ungdomsorganisasjoner.

Vi ønsker at dere tar rollen som aktører i et levende demokrati hvor dere stiller spørsmål til politikere og setter saker på dagsorden som er viktige for dere. Dette er avgjørende for å skape en god samfunnsutvikling som er til beste for flest mulig. 

Jo flere sider av en sak som blir belyst, jo bedre beslutningsgrunnlag får myndighetene til å fatte de riktige beslutningene. Dette er et ansvar som jeg vet mange av dere er bevisst, og det er jeg som ny minister glad for.

Internasjonal engasjement 
Det er ikke bare av nasjonal betydning at de frivillige organisasjonene er en markant aktør. Retten til å organisere seg er også nedfelt i FNs barnekonvensjonen som i år fyller 20 år.

Konvensjonen pålegger oss et ansvar for å sørge for at:
• Alle skal få delta
• Alle skal få utvikle seg
• Alle skal bli hørt

Situasjonen i mange land står i sterk kontrast til den norske virkeligheten. Den norske, statlige støttepolitikken ønsker å legge til rette for at dere skal ha et best mulig rammeverk å jobbe ut i fra. Vi mener også at det er verdifullt å ha et mangfold av ulike organisasjoner som kan utfordre regjeringens politikk.

Dette er ikke nødvendigvis situasjonen i andre, mer totalitære land.

Selv om vi jobber her og nå, ofte med saker i vår hjemlige hverdag, er det viktig at vi klarer å løfte blikket litt, se ut over landets grenser. Da oppdager vi at mange barn og unge verden rundt opplever å bli trakassert og truet på livet når de benytter seg av retten til å organisere seg eller si sin mening.

Frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner spiller derfor også en viktig rolle som demokratibyggere i de ulike land. Samarbeid og gjensidig utveksling av kunnskap og erfaring kan føre til demokrati-opplæring over landegrensene. Dette er også en av tankene bak det å gi dere internasjonal grunnstøtte, og en av hovedformålene med EUs ungdomsprogram: Aktiv ungdom.

I tillegg er dette er også øvelse i internasjonal solidaritet ved at dere møter andre som ikke har det like enkelt som oss. Ved å anerkjenne deres kamp, og at de vet at noen hører dem og ikke glemmer deres stemmer, betyr mye.

Demokrati og nye former for deltagelse
Ny teknologi og framveksten av nye, sosiale media skaper både nye arenaer for deltagelse og påvirker måten vi kommuniserer og handler på.
”Demokrati og nye former for deltagelse” har vært tema for denne konferansen, og jeg håper dere har fått mange, gode innspill på hvilken demokratisk rolle de frivillige organisasjonene har i et samfunn som stadig er i endring.

Vi så alle sist vinter hvilke krefter som ble satt i sving under de store støttedemonstrasjonene mot krigen i Gaza, demonstrasjoner som utviklet seg til voldelige opptøyer. Kanskje er dette et signal om at mange unge ikke når fram med sine meninger gjennom de tradisjonelle kanalene?

Det at ungdom i dag engasjerer seg på helt andre arenaer enn for bare få år siden, gjør at både staten og organisasjonene må tilpasse. Her ligger det muligheter til både økt aktivitet og medvirkning. Samtidig er det mange utfordringer som må løses.

Barne-, ungdoms-, og familiedirektoratets (Bufdir) har, med finansiering fra vårt departement, startet opp en rekke regionale konferanser om ungdomsinformasjon. På den første, som ble arrangert i Bergen i forrige uke, ble offentlige etater oppfordret til å ta i bruk de nye sosiale mediene for å nå fram med informasjon til ungdom.

Jevnaldringsmodellen: Ungdommene på Bufdirs konferanse understreket også betydningen av å bruke ungdom selv for å nå fram med et budskap. Den såkalte jevnaldringsmodellen har, blant annet i rusforebyggingsarbeidet, vist seg mer effektiv enn tradisjonelle, mer lærerstyrte opplegg.

Dette viser nok en gang hvor avgjørende det er å inkludere ungdom på alle plan hvor beslutninger tas. Vi må sammen finne de gode løsningene for å sikre at all ungdom blir hørt, også de som kun deltar på de nye arenaene. På denne måten kan vi skape et best mulig samfunn for flest mulige!
 

Utredning fra ekspertgruppen 
Barne- og likestillingsministeren utnevnte i 2008 en uavhengig ekspertgruppe. Målet er å utrede ungdoms mulighet for et positivt fritidsmiljø og deltakelse og innflytelse lokalt. Departementet har nylig avsluttet høringsrunden, og jeg vet at vi har fått mange, gode innspill både fra kommuner og frivillige organisasjoner. Vi har nå forslagene og høringsuttalelsene til vurdering, så det er for tidlig å fortelle hvordan utredningen skal følges opp.

Men det jeg vil si, er at vi selvsagt er enige i behovet for systematisk kunnskap på ungdomsområdet. Dette er også grunnen til at departementet støtter flere forskningsprosjekter blant annet gjennom www.sivilsamfunn.no som dere ble presentert for i går.

Ekspertgruppens utredning understreker også at ungdoms medvirkning er sentralt for å skape gode fritidsmiljø og at dette bør gjennomsyre all ungdomspolitikk. Dette er også i tråd med regjerings syn på ungdomsdeltagelse!

Med gode rammevilkår kan vi sammen utvikle et godt inkluderende fritidsmiljø lokalt, med gode muligheter for deltakelse og aktivitet for alle. Ungdom må selv få et større ansvar for å utvikle og skape et godt fritidsmiljø for seg selv og sine venner.

Her spiller de frivillige organisasjonene en viktig rolle, både fordi de representerer mange barn og unge samt at dere også kjenner til de mer formelle kanalene for påvirkning som fortsatt er viktige for å nå fram med sitt budskap.

Avslutningsvis
Organisasjonene er en arena for å bli hørt, for å ha det sosialt og for å drive med aktiviteter som du har interesse for. Bruk denne arenaen godt!
Dere har en viktig rolle i den norske og nordiske velferdsmodellen. Organisasjonenes rolle og funksjon har endret seg i takt med samfunnsutviklingen. Vi er nå inne i en ny fase hvor ungdommer er aktive på litt andre måter enn tidligere. Vi vet ennå ikke konsekvensene av disse endringene, men vi politikere må følge med på og ikke minst legge til rette for og anerkjenne nye former for mobilisering og deltakelse.

Ungdom har også selv et ansvar for eget engasjement. Vi voksne – vi politikere – må ikke gjøre ungdom maktesløse. Vi må gi reell innflytelse, reell mulighet til å endre, bidra og påvirke. Deltakelse er ansvar, plikter, men også rettigheter, og ikke minst: mye gøy sammen med andre barn og unge!

Min oppfordring er: Ta dette ansvaret – ta ansvar for venner, ansvar for klubben og ansvar for organisasjonen. Ta ansvar for hverandre og fellesskapet.

Vi har bruk for dere, ikke minst engasjementet deres!

Takk for meg!