Hilsningstale ved NOSOs 50 års markering

Sjekkes mot framføring

Gratulerer med dagen!
I år er det 50 år siden Norsk Sosionomforbund ble stiftet (nå en del av FO). I dag er dere først og fremst en del av et slagkraftig fagforbund med hovedmål om å bedre de nær 24.000 medlemmers lønns- og arbeidsforhold. Det er en ære å bli spurt om å åpne jubileumskonferansen deres.

Et annet viktig bilde er FO som en organisasjon med et samfunnsansvar. Dere går i bresjen for utsatte grupper som trenger en stemme - som barnevernsbarn, fattige voksne, barn og familier og flyktninger.  Dere er også blant våre fremste våpendragere i kampen for likestilling og mot diskriminering.

Som fagforbund er dere opptatt av hvordan dere kan bidra til å styrke utsatte gruppenes posisjon og rettigheter. Ja, jeg vil nesten gå så langt som å si at dette er deres adelsmerke, i den grad vi skal dra adelen inn her i og med at den ble avskaffet allerede i 1821.

Dette er et engasjement NOSO har hatt i hele sin 50-åringe historie, og som FO på en forbilledlig måte har videreført. Et arbeid FO skal være stolt av!

Vi trenger sterke røster som står opp for grupper som ikke alltid selv har talspersoner i samfunnsdebatten.

Likelønn
Som fagforbund skal og må dere arbeide for å sikre lønns- og arbeidsforhold egne medlemmer. Som dere kjenner godt til, så er det i Norge fortsatt 15 prosent forskjell på timelønnen til menn og kvinner. Vi snakker om kjønnsbasert ulikelønn for arbeid av lik verdig og vi snakker om kjønnsbasert lav-lønn i bransjer og profesjoner som er dominert av kvinner.

Vi snakker rett og slett om lønnsdiskriminering. Dette kan vi ikke ha. Det skjer heldigvis prosesser mellom partene både i statlig sektor og KS-sektor, og vi må tro også i privat sektor. Jeg har selv en pådriver-rolle, men det er selvsagt andre som driver lønnsforhandlingene. Regjeringen har forpliktet seg i Soria Moria II.

Robust velferdsstat tilpasset flerkulturell virkelighet
Vår felles interesse må være å gå i takt framover når det gjelder å forbedre, forsterke og fornye de offentlige velferdsordningene. Bare robuste offentlige løsninger kan over tid være et alternativ til privatisering av velferden. Og det skal ikke være tvil om hvor dere har meg i denne debatten.

Som fagpersoner bidro dere til å profesjonalisere og videreutvikle velferdsstaten i etterkrigstiden. Men datidens sosialfaglige arbeid foregikk i en annen tid. Befolkningen var, med unntak av de nasjonale minoritetene, nokså homogen og familiestrukturene mer tradisjonelle enn i dag.

I våre dager er samfunnet langt mer mangfoldig, og folk lever sine liv på mange ulike måter. I dag bor søskenbarnet ikke nødvendigvis på Gjøvik, men like gjerne i Lahore eller Los Angeles. Det er romslighet for ulike måter å være en familie på, og det er villet politikk å inkludere alle. Dette avspeiler seg selvsagt i de utfordringene dere møter som sosialarbeidere.

Tjenestetilbudet må tilrettelegges for å bli likeverdig, og for at den enkelte skal forstå hvilke rettigheter og plikter som følger av å bo i Norge.

. 
Diskrimineringsområdet

I Norge har vi et godt utbygget diskrimineringsvern - men også mange utfordringer for en rekke grupper som dere møter gjennom deres hverdag.

Det holder å nevne diskriminering på grunn av hudfarge, etnisitet, seksuell orientering, kjønn, nedsatt funksjonsevne, alder osv. Knapt noen yrkesgruppe får dette så tett innpå som sosialarbeiderne. Antidiskrimineringsarbeid og holdningsarbeid må skje i alle yrkesgrupper og samfunnsområder, men her spiller dere en ekstra viktig rolle.

Vi har et godt utbygget lovverk og en rekke konkrete handlingsplaner.
Blant annet har vi utarbeidet denne veilederen sammen med de 10 store partene i arbeidslivet. Målet er å fremme likestilling og hindre diskriminering på grunnlag av:
1. Kjønn, 
2. Etnisitet og
3. Nedsatt funksjonsevne

Det rettslige vernet mot diskriminering er i dag spredt på ulike lover. Derfor er behov for et mer helhetlig og styrket diskrimineringsvern. Diskrimineringslovutvalget la i vår frem forslag til en samlet diskrimineringslov. Utredningen er nå på høring, og det skal bli spennende å se hva vi får tilbakemelding på.

Ny Diskriminerings- og tilgjengelighetslov

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, som trådte i kraft fra 1. januar i år, forbyr diskriminering av personer med nedsatt funksjonsevne på alle samfunnsområder. Tenk på hva det betyr!

Her innføres blant annet en plikt til universell utforming av all virksomhet som er rettet mot allmennheten, for eksempel publikumsbygninger og tilhørende uteområder. Andre sentrale innsatsområder i planen er transport, IKT og arbeid.

Loven setter Norge i forkant når det gjelder anti-diskriminering på dette område, og det er jeg som barne-, likestillings- og inkluderingsminister stolt av.

Antidiskrimineringsarbeid er menneskerettighetsarbeid i praksis, og jeg håper jeg kan regne med deres støtte også framover på dette feltet også.

Utfordringer i barnevernet

På ti år har antallet barn i barnevernet økt med omkring 15 000. I dag får vel 44 000 barn og unge og familiene deres hjelp fra barnevernet. Samtidig med denne økningen har etaten vært igjennom en større reform.

Det er opplagt allerede nå at vi trenger mer kunnskap om forholdet mellom stat og kommune. Departementet er nå i gang med et arbeid for å forberede en større evaluering av barnevernsreformen. Dette er et langsiktig arbeid, og målet er å starte neste år. Jeg forventer at dere melder dere aktivt på i dette arbeidet.

Dere er viktige samarbeidspartnere både for å heve det faglige arbeidet i barnevernet, men også måten vi organiserer det på. Jeg håper dere gir oss mange konstruktive innspill på denne reformen.

Som sagt – vel 44 000 barn får hjelp i barnevernet i dag. Det har vært en vekst over mange år. Vi må spørre oss - hvorfor denne veksten?

Jeg tror årsakene kan være flere, og er opptatt av at vekst ikke nødvendigvis er negativt. Her trenger vi mer kunnskap, slik at vi vet årsakene til veksten, og hva vi skal gjøre for at hjelpen barnevernet gir, skal bli effektiv.
 
Noen forklaringer på denne veksten kan imidlertid være:
• Flere er årvåkne og reagerer når barn har det vanskelig – det er utvikling vi hilser velkommen!

• Flere familier sliter og søker hjelp fra barnevernet. Den største gruppen som melder til barnevernet er faktisk foreldrene selv. Det er positivt! Barnevernets omdømme er i bedring – tjenestens legitimitet er styrket.

• Offentlige instanser - politi og skole, helsestasjoner og barnehager er blitt bedre til å melde sine bekymringer om barn. Flere barn får hjelp og samarbeidet mellom tjenestene styrkes.

Men, til tross for at stadig flere barn får hjelp, er det mange barn vi fremdeles ikke når: De usynlige barna, de som lever med foreldre som ruser seg eller har foreldre som er psykisk syke. Hvem ser dem?

Derfor satser vi på tiltak for å øke kunnskap om meldeplikt, opplysningsplikt og hvordan få til bedre samarbeid mellom tjenestene. I dette arbeidet er FO en viktig aktør. Dere har i tillegg en rolle med å gå i bresjen for å gi ansatte i barnevernet tid og rom til å gjøre jobben sin.

Barnevernsarbeidere står i noen av de vanskeligste konfliktene som finnes – hver dag. Dere testes på profesjonalitet, kunnskap og personlig integritet som er svært, svært krevende.

Det er viktig for meg å gi anerkjennelse og respekt for den jobben dere gjør for samfunnet, at dere løfter fram interessene til svake grupper. Og det er vårt ansvar å sørge for at dere er skikkelig skodd til jobben.
[Noen hovedutfordringer i barnevernet, s. 4]

Kommunen har et hovedansvar for å følge opp barnevernsbarna.  Signaler fra blant annet FO om ressurssituasjonen i det kommunale barnevernet er tatt på alvor.  I statsbudsjettet for 2010 gir økningen i kommunenes frie inntekter gir rom for å øke antall stillinger i barnevernet med 400! 

For å få kommunene med på denne prioriteringen av barnevernet samarbeider vi med KS.  Vi inviterer til en dugnad for å løfte det kommunale barnevernet – jeg håper og tror FO vil være med oss i dette arbeidet.

 

Avslutning

Etter at regjeringskabalen var ferdiglagt, har SV blitt kritisert for å velge de myke, lite prestisjetunge fagdepartementene. Kristin valgte kunnskap, jeg har blitt statsråd i Barne og likestillingsdepartementet.

For meg og SV ser dette helt annerledes ut. Nettopp å arbeide med saker som kommer så tett inn på enkeltmenneskets hverdag og levde liv, er for meg det viktigste av alt. Det er jo livene våre som er det essensielle ved å være menneske, ikke om børsen svinger opp eller ned med et par prosenter fra uke til uke.

Dette er kanskje noe dere kjenner dere igjen i? Dere har vel heller ikke valgt å bli sosionomer og barnvernsarbeidere på grunn av ”gods eller gull”. I stedet er det andre verdier som er viktig for dere. Og dere har viktige og utfordrende jobber.

Så kjære fagorganiserte! Gratulerer med dagen nok en gang.

Jeg håper vi skal debattere, men ikke minst håper jeg vi skal samarbeide både politisk og faglig. Vi skal lytte til den kunnskapen FO besitter og de råd og innspill dere kommer med.

Fagbevegelsen var av avgjørende betydning for at et rødgrønt regjeringsalternativ ble satt på kjøl før valget i 2005. Skuta har seilt stødig i fire år, og vi fikk fornyet tillit for enda en stortingsperiode.

I Norge har vi tradisjon for at fagbevegelsen er en vital, politisk kraft i samfunnet. Og dette er et ønske jeg vil formidle her i dag: At dere også de neste 50 år bruker plassen dere har, kunnskapen dere besitter, engasjementet og kraften til å forme og sikre fellesskapet også framover.

For jeg ønsker meg ikke mindre fellesskap – jeg ønsker meg mer!

Her er FO viktige. Dere er både en viktig politisk aktør og en fagforening! Disse oppgavene skjøtter dere vel. Lykke til inn i de neste 50 år!

Takk for meg.